Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling som kvalitetstesting? (utstillingsfusk)


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Vi som har vært aktive i ustillingsmiljøet og generelt ellers innen hundesport har vel alle hørt om det. Litt mystisk hvisking "de doper hundene sine" - "de farger nesen på hunden" - så har vi nikket og sagt "hva tenker de på".

Sånn innimellom har vi vel tenkt (vi som da ikke behøver å dope eller farge hundene våre), "det er sikkert bare sjalusi, det er jo ingen som gjør sånt" - allikevel har det vel ligget litt i bakhodet. Man har liksom ikke helt turt å tenke at det faktisk er sånn...

Men sånn er det altså...........

Hunder dopes til seier

Og det er tydeligvis så utbredt at NKK har opprettet en egen komitee.......

Så - på generelt grunnlag - hva mener folk om dette? Om doping av hund?

Ja, jeg veit - det er jo bare ett riktig svar på dette i denne tråden (ingen er vel tulling nok til å si at de doper bikkja og synes det er greit), men hva tenker man om saken?

Jeg har lagt tråden her - hunder hundediskusjoner fordi jeg mener at dette gjelder langt flere enn bare utstillere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Jeg er jo nybakt hundeeier, og har aldri stilt på en hundeutstilling. Alikevel kan jeg trygt si at dette høres sykt ut! ;) Hva er det slike folk tenker?

Selvfølgelig er det gøy at hunden din vinner, men man kan da vel ikke føle den samme gleden som hvis hunden hadde vunnet uten juks?

Og stakars hunder. Mennesker fikser og ordener på seg selv, men vi har da ikke rett til å begynne å ordne på utseende til hundene våre! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doping, triksing og miksing av hunder OG av mennesker er forkastelig. Rett og slett.. Jeg kan ikke skjønne hva folk tenker med, når de gjør sånne ting. Vil man avle på skjønnhet, burde man så absolutt ikke dekke til de feilene en hund har. Hva godt fører det med seg?

Kjenner jeg blir kvalm av å lese om folk som doper ned hundene før en utstiling eller som lar hunden gjennomgå med operasjoner, fordi eieren er så tjukk i huet at h*n vil ha skapet i stua fullt av rosetter h*n faktisk ikke fortjener. Hundene er uskyldige i alt dette, så det er menneskene som er de syke igjen..

Håper virkelig kontrollen av dette trappes opp, og at vi som er i mot dette kjemper mot det, kanskje for å avsløre juksmakere i vår egen krets. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg aldri kommer til å jukse meg til seier ved utstilling. Kanskje ved å formklippe hunden, eller puffe opp pelsen med en karde, men aldri noe drastisk slik som doping eller kirurgiske inngrep..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke annet å si enn at det er forkastelig?

Kan liksom ikke tro at det foregår, men det gjør nok det. En ting er nå å ha på litt farge på en pigmentflekk, det er liksom ikke like alvorlig, men å begynne med plastisk kirurgi og den slags er helt på vidda spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syke, syke mennesker. Bli så sint når jeg hører om juksemakere, om det er i idrett eller innenfor hund spiller ingen rolle. De som jukser ødelegger så enormt mye for de som ikke jukser. Håper virkelig noen begynner å kontrollere hunder og få utestengt juksemakere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen. Vel, hvorfor er jeg ikke overrasket? Kanskje det er bruksmennesket i meg som fryder seg mer enn godt er når jeg leser slike ting, men det er altså ikke lenger mulig å stikke under en stol at utstilling som avlsverktøy gir en svært dårlig sikkerhet!

Les artikkelen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En ting er nå å ha på litt farge på en pigmentflekk, det er liksom ikke like alvorlig, men å begynne med plastisk kirurgi og den slags er helt på vidda spør du meg.

Ehh........ sett i forhold til avl så er det relativt alvorlig å dekke over pigmentflekker osv. - minst like alvorlig spør du meg. Man dekker over pigmentflekker - avler på hunden og får avkom med samme feil - brått så har man 40 nye hunder man må farge..................

En feil er en feil og ferdig med det. Det man ikke klarer å skjule med ett bad og litt børsting/klipping - det er feil som bør synes. Børsting og klipping kan dommeren se igjennom - farging kan ikke oppdages med mindre man bruker skokrem (noen gjør det) - og da er det faktisk å skjule feil...........

En feil er en feil åkke som liksom............. Det er like feil å farge pels, nese osv. - som det er å dope en hund for å skjule søplatemperament...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fryder du deg over dette? Det er jo en skam for utstillingsnorge at enkelte holder på slik. Da har interessen tydelig gått forbi det å være hundevennlig, og over til noe annet. Å delta for egen prestisje.

Det er greit nok at man på utstilling handler sin hund best mulig, og på en måte som "skjuler" eventuelle feil (f.eks nappe håret slik at vinkler bak ser bedre ut, eller brystkassen dypere). Men da gjør man ikke noen fysiske grep med hundens anatomi. En god dommer ser allikevel at hunden kanskje har litt dårlige vinkler, eller kunne hatt bedre bryst. Det jeg ser for meg er viktig om man evt. vinner mye på en hund som da kanskje har dårlige vinkler og bryst, og bestemmer seg for å avle på denne, er at man er klar over hundens mangler, og vektlegger det i avlen. Altså at man bruker da en motpart som har gode vinkler og bryst, så man ikke får dobbelt opp av det dårlige.

Grunnen til at man har utstilling er jo for å kunne avle på hunder som eksteriørmessig svarer opp mot standarden?

Selv om jeg liker utstilling (nå er jeg ingen fantast, men likevel) betyr det jo ikke at jeg syns lydighet, bruks og andre hundesporter er idiotiske. Hvertfall for meg er det viktig med en hund som kan tenke også, i tillegg til at den er "pen," i følge standarden. Og selvfølgelig at den er frisk.

Det er synd at noen blir så blinde på dette med utstilling og å vinne, at de setter regulering på hundene sine, farger, tatoverer og opererer.

----

Jeg syns det er helt ok at man forsøker å skjule feil ved å f.eks stille hunden med nesa andre veien enn de andre hundene, former pelsen slik at den gir bedre vinkler forran/bak og slike ting, men da går man jo ikke fysisk tl verks på hunden. Den har fremdeles samme farge og fasong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Dette er tydeligvis rasebetont - da jeg da vet om flere som har vært ganske så "høye" på utstillinger, ja.. For noen tiår siden var min rase noe... hmmm... "variabel" (?) i temperamentet. Og på den tiden ble det tatt endel kjappe løsninger for å få dem til å fungere i en utst.ring, ja..

Men når så det er sagt, så er jeg overbevist om at dette er et uhyre lite problem nå lenger. De oppdr. som holdt på med slik den gang har nå enten fått bedre temperament på hundene, eller sluttet med rasen.

Det funker liksom ikke i lengden å dope hunder til "bedre" temperament, da det selvsagt ikke går videre i avel. Og når mange nok valpekjøpere har nervøse drittbikkjer som ikke funker utenfor hjemmets 4 vegger er det nok på tide for en oppdretter å se "lyset".

Farging har heller ikke vært helt ukjent på rasen i gamle dager. Men fordelen for hundene er jo at de har hvite ben/poter, og det er uhyre vanskelig å farge en hundepels slik at det ser naturlig ut.

Husker en gang hvor det dukket opp en virkelig sort beardis på utstilling - med kongeblå underull... Den sløve eieren hadde farget henne sort, men underullen tok bare de blå pigmentene i sort-fargen, så det så ganske "heftig" ut.. (Hun fikk forresten blått på utstillingen også - ha ha ha)

Også den glansvaskede brune hunden - som plutselig ikke lenger hadde de hvite bena sine lengre - da var hun plutselig helt brun.. (men pen brunfarge, da..). Hun vant massevis uten sine hvite føtter...

Uansett så er dette en svunnen tid rundt våre ringer i hvertfall. Nå for tiden er vi så oversosiale med hverandre at vi omgås også sosialt, bor på utst.området, møter de samme hundene ute på tur kvelden før og etter utstilling, og det er meget gjennomsiktig miljø (alle kjenner alle).

Det er klart at det sikkert forekommer innenfor alle raser, men her i Norge tror jeg ikke det er på langt nær så utbredt som andre steder i verden. Ikke for at det er noen trøst egentlig, men..

Husker at vi på jobben (når jeg jobbet på NKK) testet ut litt forskjellige pigmentforsterkere, inkl. sprittusj. Testet da på den ene hannen min, som hadde noen rosa tredeputer (det får en beardis ha, forresten). Det ble sort som natten - og ikke noe av de tingene NKK hadde i sin "testpakke" greide å påvise det på noen måte (aske, teknisk sprit) i alle fall. Så her har det i alle fall vært "fritt fram for juks" i alle år - og DET har blitt brukt, ja.

Det er selvsagt en uting å gjøre slikt, og skulle gjerne sett at folk som ble oppdaget gjøre slikt fikk utst.forbud, avstenging etc. Men forhåpentligvis får NKK snart kontakt med et laboratorie som faktisk kan sjekke dette - OG gjør noe med de klagene de får inn.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen. Vel, hvorfor er jeg ikke overrasket? Kanskje det er bruksmennesket i meg som fryder seg mer enn godt er når jeg leser slike ting, men det er altså ikke lenger mulig å stikke under en stol at utstilling som avlsverktøy gir en svært dårlig sikkerhet!

Les artikkelen

Jeg synes nesten det er litt barnslig å skrive at man fryder seg over at noen idioter jukser på en slik forkastelig måte! Selv om du kanskje ikke liker utstilling, trenger du vel ikke godte deg over ting som går galt? Det er i hvert fall tragisk, etter min mening... :rolleyes:

Har skrevet et annet innlegg under "hundeprat" hvor samme temaet ligger. Kan alikevel si her også at det er helt idiotisk at noen selvgode juksemakere, ødelegger for så mange andre! Tenk at det faktisk kan føre til dårligere avl, fordi hunden har skjulte feil man uvisst avler på! Det som også er så forkastelig er at hunden må lide for alt dette! Tenk på alt det unødvendige ubehaget eieren påfører en hund, f.eks med å dope den ;) Hvordan kan en hundeeier, som driver med utstilling, være så egoistisk at h*n til slutt glemmer alt om hunden, og bare blir opptat av egen prestisje. For hunden merker jo neppe om den får blå eller rød sløyfe?

Slike mennesker har jo mistet alt som heter sunn fornuft og empati for dyrene sine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt, tar av meg hatten for Lisbeth Campbell ! Jeg har opplevd henne som en dame med sine meningers mot, og det trenger utstillings-Norge !

Det krever guts å ta en slik tale på en dommerkonferanse ! ;)

Jeg har tidligere deltatt aktivt på utstilling i ca 7 år. Reiste og stillte endel både i Norge og Sverige. Satt i styret for en raseklubb, også som leder i avlsråd. For å si det slik, desto mer innsikt, desto mer 'hakaslepp' og til dels frustrasjon over endel.

Viktig å ikke ta 'hele pakka' under èn kam, men det er ikke til å komme vekk ifra at det er endel oppdrettere, som er akkurat det av overskyggende andre interesser enn hund,avl og helse.

For endel så er det deres levebrød, deres store lidenskapelige hobby, eller kanskje begge deler.

Prestisjè og lommebok kan for endel synes å være drivkraften, ikke rasen/hundene !

Juks og fanteri er det desverre kanskje alltid noen som vil forsøke seg på. Det er raseklubber,NKK,oppdrettere m.fler sitt ansvar å forsøke etter beste evne å forhindre at slikt foregår.

Kjenner til at det /var/er ganske vanlig å operere hunder med div. feil for å kunne bruke hunden i utstillingsøyemed. Hvorfor utstilling ? Jo, ofte fordi man ønsker å bruke hunden i avl !

Nå er det ikke noe nytt eller uvanlig at 'utstillingsfolket' og lydighetsfolket' av og til har litt 'småfighting' gående seg innimellom..hehe..angående hva som er 'bra/best' å drive på med av hundeaktivitet. Jeg har drevet en smule med begge deler, og synes på èn måte at det blir litt feil fokus..

Det skjer nok endel 'rariteter' innenfor begge miljøene, poenget er vel det, at det er hunden som

blir den betalende/tapende part i lengden, dersom ikke mennesket viser seg ansvarlige i forhold til avl/helse/miljø for våre firbente venner !

Får håpe komiteen er såkalt hurtigarbeidende... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh........ sett i forhold til avl så er det relativt alvorlig å dekke over pigmentflekker osv. - minst like alvorlig spør du meg. Man dekker over pigmentflekker - avler på hunden og får avkom med samme feil - brått så har man 40 nye hunder man må farge..................

En feil er en feil og ferdig med det. Det man ikke klarer å skjule med ett bad og litt børsting/klipping - det er feil som bør synes. Børsting og klipping kan dommeren se igjennom - farging kan ikke oppdages med mindre man bruker skokrem (noen gjør det) - og da er det faktisk å skjule feil...........

En feil er en feil åkke som liksom............. Det er like feil å farge pels, nese osv. - som det er å dope en hund for å skjule søplatemperament...........

Vel, jeg synes det er verre. En hund tar ikke skade av å ha en pigmentflekk, ei heller tar avkommene dens skade av dette. Det er en menneskeskapt feil, som mest sannsynlig ikke har noen betydning for hunden. Derfor synes jeg det er verre å gå til kirurgiske inngrep o.l. Bare så det er sagt, mener jeg ikke på noen måte at det er greit å farge pels- eller pigmentflekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ikke som noe sjokk for meg. Jeg har sett mange vinne som har fått valper med hvite flekker, og når man har nappet litt i foreldrenes pels, da har hårroten vært hvit. Dette tyder på hvite hår. Hos Rottweilreen er det vanlig å nappe vekk hvite hår, eller de farger den.

Kjenner også til en oppdretter som er anklaget for å dope hundene sine. Noen mener de har sett oppdretter sette sprøyte på hundene. om dette er sant, vites ikke, men det ble gjort forsøk på å ta DNA prøve av det, men tror ikke det ble gjennomført. Rasen er i allefall kjent for å være livlig og reagere på andre hunder, mens disse hundene tok livet helt med ro.

At folk doper hundene sine - det sjokkerer meg ikke, det er så mye juks innen hundenorge at det er til å bli kvalm av. Innen min rase jukses det bl.annet på Fa prøver. Så at det jukses på utstilling - nei, det sjokkerer meg ikke.

Får håpe NKK kan få slutt på dette slik at de virkelig seriøse oppdrettere og utstillere får en sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fullstendig enig!

Utstilling er blitt en slags misse konkurranse! "Hvem har den peneste hunden?" Det blir på en måt elitt feil syns jeg. Greit nok med Kathrine Sørland som ønsker det selv, men med stakkars hunder som heller vil ut å løpe blir verre. Syns også det er greit med avls hunder, oppdrettere som stiller hundene sine noen ganger, og hundeeiere som stiller ut hunden sin for å prøve hva det er for noe eller sosialisering. Men det jeg skulle fram til er de som reiser og reiser og resier rundt med hundene og stiller de ut gang på gang så lenge hunden lever! Stakkars hunder! Også dop da gitt! Huff... håper noen gjør noe med dette snart!

Off the record: Fullstendig klar over at jeg har en NUCH som avartar ;) . Det er bare at det er pappaen til valpen min. ;) Som jeg nevnte tidligere, syns det er greit med utstilling når du driver med avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke er overrasket er jo greit nok, men å fryde seg over det blir for dumt for meg.

Må da stille deg et spørsmål: hvilken garanti har du for at ikke tilsvarende er blitt gjort med noen av anene til din egen hund?

Og kanskje er det på tide at NKK "får fingeren ut" og begynner å gjere noe med dette i stedet for "bare" å prate om det?

For dette er viden kjent, og har desverre vært det i mange år.

Har vandret i utstillingsmiljøet i mange år, og har fått med meg litt forskjellig.

Men så lenge min sti er ren, og jeg vet med meg selv at jeg ikke har gjort noe for å "pynte på" mine hunder så har jeg det godt med meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg jeg er litt skadefro, er at dette jo er en stadig debatt mellom utstillingsfolket og brukshundfolket. Generelt sett kan man si at brukshundfolk ikke i det hele tatt har forståelse for at utseende skal gå på bekostning av bruksegenskapene til hunden. Altså de ville aldri sett poenget med å dekke over feil og mangler. Det vil senere vise seg i bruksegenskapene, og slike hunder vil man ikke ha (f.eks. dårlig gemytt som dopes ned). Utstillingfolket på sin side hevder at rasestandarden har presedens og at utstilling er den eneste måten å opprettholde rasetypiske preg. Vel, når det nå avsløres så tydelig at utstillingfolket, passivt eller aktivt, godtar å pynte på utseende, så kaster de jo virkelig stein i glasshus. De klarer jo heller ikke bevare rasestandarden når de må dope, farge, operere og gud vet hva de ikke gjør for å få en dårlig hund gjennom nåløyet.

Skadefryd er den eneste sanne fryd, og som en aktiv motstander av slik så synes jeg det er udelt positivt at utstillingsfolket får seg et realt skudd for baugen. De klarer jo tydeligvis ikke internt å rydde opp i det. Kanskje dårlig publisitet gjør noe med det. Men når alt kommer til alt, så er det vel med utstillere som med resten av befolkningen: Money talks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke overrasket,selvom jeg ikke har vært på så altfor mange utstillinger ennå.Men noe har da jeg og fått med meg. Første gangen var for mange år siden,da jeg kjøpte ei tispe med utstillingsfeil,hun hadde for mye hvitt på den ene poten,men oppdretter mente jeg skulle farge over og stille uansett. Jeg gjorde ikke det nei.

Det sier litt synes jeg,når folk er så opptatt av en hunds utseende,at de velger å jukse til med ditten og datten for å få titler og en "god" avlshund. Jeg undres over hva disse er i stand til å avle på når det kommer til det mentale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

begynner ofte å lure på hvorfor enkelte stiller hundene sine..

Ask har pigmentflekk, kommer aldri i verden til å skjule den. Da er det jo ikke min hund jeg går inn i ringen med. Da blir kritikken verdigløs, feil.

Å dope en hund før en utstilling, er skandaløst! og jeg er enige med de som synes at å farge hunden osv, er like ille, selv om doping ville toppet lista om jeg skulle rangert.. Er man seriøs gjør man rett og slett ikke dette. :)

Har jo en historie fra min egen rase også..

En buhund med dårlig krøll på halen fikk oppertert inn en ståltråd eller noe lignende som stivet opp halen i den krøllen eieren la den i. Men da Dommeren gikk over hunden, strøk han jo over halen, for å se hvordan den strammet seg, og vips! Så sto jo halen på hunden rett ut! ;) En smule flaut ja..

vet ikke om jeg skal farge kragen hans, pigmentet, eller å stive ut halen først jeg altså.. :rolleyes: nei..alller først bør jeg jo dope så jeg slipper bjeffinga..eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngvil..

Du tror vel ikke at det aldri har forekommet en jakthund som har fått smertestillende før en viktig prøve? Eller en annen jakthund som har måttet amputere halen fordi den slår den blodig under tilvarende prøve?

Eller en brukshund som har fått oppkvikkende midler, eller noen som har fått fjernet sporer som henger fast i terrenget?

Ja, mye er for velferden til hundene, men det er nok dessverre endel snusk som skjer i andre hundemiljøer enn utstillingsmiljøet også.

Men at det er en ting man må ta tak i, på lik linje som idrett har gjort det i årevis, er det ingen tvil om! Hvis folk er villige til å putte masse kjemisk drit i seg selv for å prestere bedre, er det jo ikke så merkelig at de er villige til å gjøre det med hundene også. Orker nesten ikke engang å poentere dette med skjønnhetsoperasjoner på folk.. Hvor sosalt akseptert DET er, og værre vil det bli... Så hvorfor ikke litt "Nip and tuck" på bikkja også?

Så nei, det er verken skremmende eller sjokkerende for oss som har holdt på noen ti-år, men det er absolutt ikke så utbredt som det ser ut som folk tror.

La oss si at det kanskje er ETT menneske innenfor annenhver rase som er så skruppelløse (og da tar jeg i enormt!), så er det fremdeles bare kanskje hundre stykker i Norge. OK - hundre er selvsagt alt for mange (dels som gjør det og dels hvis de gjør det), men det er ikke noe utbredt innenfor de aller fleste rasene i alle fall.

Ja- man kan absolutt lure dommere med slikt, men i de aller fleste raser er miljøet veldig gjennomsiktig.. Om man ikke ser det direkte på den hunden det gjelder, så kan man så saktens se det på dens valper. Sånne hunder går ikke mye i avl, og vi andre oppdrettere bruker ikke disse avlsdyrene heller - da valpene ikke holder mål.

Om mor eller far er farget spiller heller ingen som helst rolle for den normale valpekjøper. Temperamentsfeil - JA, men det er ikke bare-bare å dope en hund til å få et annet temperament, da. Skjønnhetsoperasjoner (i den grad det finnes) - de samme probl. som mor el. far har vil man sikkert ofte kunne se allerede på valpen ved levering.

Men ja, absolutt - FÅ INN DOPINGPRØVER på utstillinger, jaktprøver, brukshundprøver etc. Gjerne for min del, da jeg vet hva jeg har i enden av båndet...

Jeg tror dog at at de som "uffer og akker" seg her vil se at det kommer knapt å bli tatt noen på det uansett. Kanskje omtrent like mange som blir tatt under OL, EM etc - og det er ikke mange.

Derfor er holdningsskapende arbeid et langt, langt bedre prosjekt. Prøve å lære folk hvordan de skal oppføre seg helt enkelt.

Selvsagt ikke helt uproblematisk det heller, men...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngvil: Jeg syns du er veldig flink til å skjære alle over en kam når du snakker om "utstillingsfolket."

Har du tenkt over at de som jukser antakelig er veldig i mindretall, selv om det er et økende problem?

"Generelt sett" burde si deg noe om hvor mye jeg generaliserer.

Det at det er i mindretall burde da heller virkelig ikke være et poeng for å la være å engasjere seg!

Yngvil..

Du tror vel ikke at det aldri har forekommet en jakthund som har fått smertestillende før en viktig prøve? Eller en annen jakthund som har måttet amputere halen fordi den slår den blodig under tilvarende prøve?

Eller en brukshund som har fått oppkvikkende midler, eller noen som har fått fjernet sporer som henger fast i terrenget?

Ja, mye er for velferden til hundene, men det er nok dessverre endel snusk som skjer i andre hundemiljøer enn utstillingsmiljøet også.

Nå snakker vi ikke om andre miljøer. Vi snakker om utstillingsmiljøet. Å peke på andre for å si at "de er like ille" er verdens dårligste unnskyldning for ikke å gjøre noe. Det blir det samme som å si at schäferen har de strengeste kriteriene for avel. Vel, det hjelper forferdelig lite når rasen alikevel går i dass! Det er da virkelig ingen unnskyldning til ikke å forbedre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...