Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling som kvalitetstesting? (utstillingsfusk)


Guest Belgerpia

Recommended Posts

For meg er det naturlige stedet å plassere ansvaret hos EIEREN, det er han som jukser...

Selvfølgelig, du er vel ikke så treg i dag at du ikke skjønner at jeg ikke mener at det er dommerens feil at eieren jukser.

Spørsmålet fra Susanne var dette: Er ikke dette å skyve ansvaret over på litt feil person? At en dommer, som ser hunden kanskje 2-3 minutter, skal kunne ha noe som helst innvirkning på hva oppdretterne fikser og trikser med?

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Selvfølgelig, du er vel ikke så treg i dag at du ikke skjønner at jeg ikke mener at det er dommerens feil at eieren jukser.

Spørsmålet fra Susanne var dette: Er ikke dette å skyve ansvaret over på litt feil person? At en dommer, som ser hunden kanskje 2-3 minutter, skal kunne ha noe som helst innvirkning på hva oppdretterne fikser og trikser med?

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Ehh? Det betyr jo bare at dommeren må slutte å legge vekt på noe som helst i fare for at folk skal begynne å jukse med det?

Det finnes jo ingen grenser for hva folk kan påvirke med ulovlige midler, mener jeg?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dommerene kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer.

Hvordan skal en dommer i løpet av 2-3 minutter avsløre om en hund har:

- blitt tatovert tatovert?

- hatt tannregulering?

- gjennomgått plastisk kirugi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener det ikke er mulig, så er det sikkert ingen måte å finne det ut på.

Miaou..... :P

Jeg spør hvordan du ser for deg at en dommer skal klare dette på den tilmålte tiden siden du mente at "dommerne kan ha stor innvirkning på hva eierene fikser og trikser med, dersom fiksing og triksing føre til at hunden ikke få gode plasseringer." Dette må jo tilsi at dommerne på to-tre minutter skal kunne avsløre tidligere bruk av tannregulering, om hunden er tatovert eller fargekorrigert på annen måte, om den har gjennomgått plastisk kirigi osv osv. derfor lurte jeg på hvordan du mener at en dommer skal klare dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var akkurat det jeg mener. At en DOMMER skal kunne sjekke slike ting - og kanskje da stå med ansvaret for å ha kontrollert dette... Stakkars mann/dame.

Det holdningsskapende arbeidet må først og fremst riktes mot oppdretterne og utstillerne - kanskje felles kalt hundeeierne. Det er faktisk noen av disse som jukser og det er disse som må kontrolleres, og evt. straffes for det som er gjort.

Det er vel ingen tvil i dag om virkningen av f.eks. anabole stereoider. Folk flest VET at det har skadeeffekter for ditt psyke, utvikling, kjønnsliv, humør, etc. Likevel finner man til stadighet unge menn (og kanskje noen kvinner) som bruker dette regelemessig. MEN idet de kommer på konkurranser, og testes, må i alle fall misbruket trappes kraftig ned (ellers blir man jo "tatt").

Altså er det dessverre kun EN ting som kan få vekk slike problemer (i alle fall minske det litt) - og det er helt enkelt dopingtester.

Men når så det er sagt, så tror jeg at jeg kan nærmest garantere at av de f.eks. 4500 hundene på Bjerke (om man hadde testet ALLE sammen) hadde det vær sjokkerende om man hadde funnet 10 stykker med dop i seg, brukt som juks.

At enkelte, som Belgerpia også var inne på, har fått en antibiotikakur, smertestillene, etc for en uke siden pga et reelt problem - også ville bli tatt.

Samt de hundene som fikk bilsyketablett på morgenen før de kjørte hjemmefra blir selvsagt også tatt. Men det er jo dessverre en negativ konsekvens av en totalsjekk av alle hunder på utstillingen.

Men ingen av disse bør egentlig inngå i det totale antallet "dopede hunder", da dette ikke er gjort som prestasjonsfremmende på noen måte. Og da står vi kanskje igjen med 5 hunder hvor dette er et "problem".

Men ja jøss, hvis disse 5 blir brukt i avl - og gir "årsaken til dopingen" videre - ja, da kan det absolutt være et problem for mange valpekjøpere.

Tatovering og skjønnhetsoperasdjoner er meg mye mere usikker på hvordan man skulle kunne få bukt med - annet enn som foreslått tidligere. ID-merking av alle hunder og rapporteringsplikt fra dyrleger/tannleger på slike behandlinger.

Tatovering kanskje kan bevises ved hjelp av en eller annen form for hud-avskrapning eller noe - det vet jeg ikke.

Så igjen - NKK har muligheten å i alle fall starte dopingtester på hunder det kommer inn klager på. Og jeg tror nok at dersom noen gidder å betale inn klagegebyr og sette navnet sitt på denne klagen - så er det rimelig sikkert at hunden faktisk ER dopet. Men det skal selvsagt likevel bevises til 110% av NKK.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig, så enig. Dommerstanden kan ikke settes til ansvar overfor at juks ikke blir avslørt.

Her hviler ansvaret slike jeg ser det hos NKK samt raseklubbene. Miljøet i de forskjellige rasene er som regel ikke større enn at de som er godt inne i de enkelte rasene har mistanker om hvem som bedriver jukset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holdningsskapende arbeidet må først og fremst riktes mot oppdretterne og utstillerne - kanskje felles kalt hundeeierne. Det er faktisk noen av disse som jukser og det er disse som må kontrolleres, og evt. straffes for det som er gjort.

Siden dommeren ikke kan avgjøre hvem som har jukset, hvordan skal det da avsløres? Jeg tviler på at NKK setter i gang hjemmebesøk fra hunden er valp for å se om den manipuleres. Jeg ser bort fra dopingmidler som kan oppdages i blodprøver, siden dette jo er en relativt enkel måte å ta juksemakere på, men som heller ikke dekker alt.

Selvfølgelig er det ikke lett for en dommer å se om en hund er manipulert, men "man tager hva man haver" som det heter. En grundigere undersøkelse av hunder som scorer høyt på resultatlisten kan jo være en mulighet. På samme måte som man tar dopingtest av hester som vinner løp, bare for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dommeren ikke kan avgjøre hvem som har jukset, hvordan skal det da avsløres?

Jeg tillater meg å sitere SusanneL som har gitt en helt glitrende beskrivelse av akkurat det:

Jeg synes at det burde vært obligatorisk ID-merking av alle hunder OG katter, som også Lotta er inne på. Dyr som ikke er ID-merket når de kommer til vet'en første gangen er da forpliktet til å gjøre det - og registrere seg som eier (hunder og katter uten stamtavle).

Dessuten skal veterinærer og forsikringsselskap ha meldeplikt til et sentralt register (f.eks. NKK) om endel ingrep/utbetalinger som f.eks. raseklubbene synes er interessante (eller forsåvidt NKK).

Dette ville da gjelde ting som tannoperasjoner, HD/AA-operasjoner (avlivinger før røntgingsalder), evt. "nip and tuck" som må gjøres for at hunder skal kunne se til tross for rynkene sine, skiveutglidninger, prolaps, magedreining, påvist kreft, avliving pga temperament, etc.

Obligatorisk ID-merking vil også være veldig bra for Politiet/Falken mht hunder som plukkes opp, ingen tvil om eierskap i kamphundmiljøet (eller andre mindre hyggelige steder), osv.

Dette er ikke så vanskelig å gjøre - det er bare å få lovgiverne til å vedta det (og det er jo ikke noe vanskelig - det er jo snakk om ennå mere kontroll - jippi) OG veterinærene til å sjekke dette + registrere dette. Veterinærene får jo kanskje en 10-dobling av dyr som skal id-merkes, så de bør jo også være positive til et slikt tiltak.

Blod- og urinprøver kan tas "på plass" ved stikkprøvekontroll slik det gjøres på idrettsarrangementer, f eks - eller hva med å ta av alle gruppe- og bisplasserte på alle internasjonale prøver. Da skulle vi ihvertfall vite at toppsjiktet i norsk utstillingsmiljø må ha rent mel i posen. For eksempel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ingen tvil om at det er vanskelig å oppdage ALT. Og evt. hjemmebesøk av NKK (hvem nå DET er..) er selvsagt ikke noen hjelp.

Men dopingtester funker, i alle fall nogenlunde, for å holde doping i idrettsmiljøet nede.

Og da hunderiet ikke på langt nær er den milliard-industrien som menneske-idrett, så tviler jeg sterkt på at de mest innviklede dopingsforsøkene blir brukt på hunder i særlig utstrekning..

Neida, det er nok heller vanlige "dustete" hundeeiere som stapper i den nervøse bikkja si et par Rimadyl, Valium, bilsyketabletter eller noe annet som man kan ha hjemme.. Tviler på at utbredelse av høydehustrening og bloddoping vil være et stort tema blant oppdretterne, liksom..

Pigmentproblemer og pelsfarging har det vært hunder som har blitt tatt for, faktisk. Men også her var det jo eiere som brukte produkter som gikk av i vask..

Husker en historie om en hund (tror det var en newfoundland - men er ikke sikker) - nydelig brun, og dommeren ble like brun som den når han gikk igjennom den... Kanskje ikke det lureste forsøket innenfor farging?

Så joda, innenfor rasemiljøene VET man om mye som skjer... Dessverre - eller heldigvis. Men for meg å sende inn klage til NKK på at hunden til den største konkurrenten min er dopet, når jeg VET at NKK ikke gjør (kan gjøre) noe som helst med det.

Og at innen en uke vet også den nevnte konkurrenten at jeg har gjort det... Nei, det ser jeg ingen som helst grunn for å gjøre.

PS - nå var dette et tenkt eksempel, da de største konk. jeg har i ringen også er personlige venner av meg - og driver definitivt ikke med slikt. Men nevnt som et eksempel bare...

Vi har hatt de fargede, vi har hatt de dopede, og vi har hatt de som har gått på anabole ster. for å slippe å mosjonere så mye, etc. Men jeg kan med hånden på hjertet ikke i min styggeste fantasi tenke ut noen som bruker ulovlige virkningsmidler på hundene pr i dag.

Eller jo forresten - jeg vet om noen som bruker hårgelè på luggen deres - det er jo også forbudt - men heldigvis greier jeg å se litt forbi DEN formen for juks... (Ellers hadde det blitt dyrt for meg med alle disse klagegebyrene - ikke bare innenfor min rase, men alle andre man vet om og ser også...)

Men ikke noe skikkelig ille-ille, "stakkars-hund-aktig" i hvert fall..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det geniale med tvungen id-merking og rapporteringsplikt for veterinærene er jo at hunder MÅ være ID-merket for å delta på utstilling/prøve - og dersom de har vært manipulert med så vil det kunne komme opp fra NKKs database i det øyeblikket hundens reg.nr blir lagt inn for deltakelse på prøve/utstilling (eller når resultatene registreres hos nkk - som jo har alt slikt på data, nu for tiden... :P

Fram for et komplett register over alle hunder i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så inne på medisinske ting, men hadde det vært mulig med ultralyd -apparat for å teste om det er bordtennisballer eller ekte baller?? id-sjekk og ballsjekk i det du kommer til utstilling...Er ikke sikker på om det er bra for hundene å bli "ultralydet" ørten ganger pr år, men mulig er det kanskje? Nå tror jeg egentlig ikke at det skjer mer enn hveert skuddår at noen opererer inn implantat på en hanhund, så egentlig er dette litt latterlig. Er jeg bare naiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så inne på medisinske ting, men hadde det vært mulig med ultralyd -apparat for å teste om det er bordtennisballer eller ekte baller?? id-sjekk og ballsjekk i det du kommer til utstilling...Er ikke sikker på om det er bra for hundene å bli "ultralydet" ørten ganger pr år, men mulig er det kanskje? Nå tror jeg egentlig ikke at det skjer mer enn hveert skuddår at noen opererer inn implantat på en hanhund, så egentlig er dette litt latterlig. Er jeg bare naiv?

Akkurat DET er jeg ikke sikker på - men hvis det kan ses m/ultralyd/røntgen så skulle jo stort sett holde å gjøre dette 1 gang i så fall - dersom hunden har 2 testikler v/1 års alder så er det vel ingen grunn til å sjekke igjen? Og OK-status legges i databasen det også :P .

Kjekt å se deg her forresten, Cockerella!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tenker seg et komplett medisinsk register for hunden, så vil jo testikkelkontroll inngå i dette når valpen er ung - skulle jeg tro. Og med veterinærens OK på dette i f.eks. 6 mndrs alder, vil det jo ikke være nødvendig med mere kontroll enn det vi har pr. i dag - noe som utst.dommerne kan ta seg av.

Jeg stiller meg litt tvilende til hele den "golfball-teorien", selv om jeg har hørt den med div. variasjoner jeg også. Men alt er jo mulig i "The Land of Opportunities" - USA, og ikke noe forbauser med fra den delen av verden..

Her i Norge har vi tvungen testikkelkontroll på utstillingene - og hanner som til og med bare har forskjellig størrelse på dem skal ha 0. premie.

Jeg tror igjen at det er meget vanskelig å dels få en no. veterinær å gjøre noe slikt, dels det skal MYE til for å få til dette så bra at det ikke blir oppdaget ved første vet.besøk eller utstilling. Så akkurat den delen av jukseriet tror jeg er forsvinnende sjelden, faktisk.

Det er nok klart mere vanlig med doping, farging samt operasjoner som er på kanten.

Og med det så tenker jeg da på operasjoner som er til for å f.eks. gjøre en hund haltefri (AA/HD operasjon) - med den positive sideeffekten av hunden faktisk også blir utstillingsbar. (Hunder som halter gjør det sjelden særlig godt på utstillinger).

Eller de hundene som får rynker/hud strammet opp slik at de kan se, eller "bare" slippe rynkene ned i øynene. Dette er også noe som man må få lov til å gjøre med hunden sin (dyrevernsmessige hensyn), men som skal gi utstillings- og et avlsforbud.

Å bli tatt for farging bør gi utst.forbud en tidsbegrenset periode, men jeg er ikke sikker på at et avlsforbud kanskje er litt "skyte spurv med kanon"-aktig. Dette for å indikere en viss forskjell på helseaspektet ved avl kontra det rent skjønnhetsmessige. Det er kun på utst. og avlsdyr farge egentlig har noen reell betydning.

Doping ER et vanskelig tema. Man ser det også i idrettens verden - folk som tester positivt, men to-tre år har vitenskapen kommet fram til at, "jo - forresten - du KAN bare ha drukket kaffe", liksom..

Men problematikken Belgerpia skisserte (hund som har gått på medisiner for kort tid siden) vil jo uansett være tilgjengelig på veterinærens oversikt. Og da vil man jo i hvert enkelt tilfelle kunne vurdere om det er rimelig å tro at det er rester fra den behandlingen - eller "ny" dop som hunden har fått i seg.

De som selvmedisinerer hundene sine (og det er nok ganske mange) får da ta dette på egen kappe, og ansvar. (Eller helt enkelt lar være!)

NOK en positiv sideeffekt med sentralt register som inne holder hundens veterinære data er jo ved f.eks. grensepassering. Da vil jo tollere kunne ha adgang til dette - og en scanning av hundens microchip tilstrekkelig for å se at alle vet.krav er OK. (Har urokkelig stor tiltro til data og teknikk, som dere skjønner).

Men det jeg skisserer her er sikkert helt utopisk, alt for tids- og pengekrevende, og antakelig ikke gjennomførbart.

Så da ender vi likevel opp med dopingtester, og behovet for å sjekke de hunder det innkommer klage på. Og DET er i alle fall fullt mulig å gjøre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fullstendig enig!

Utstilling er blitt en slags misse konkurranse! "Hvem har den peneste hunden?" Det blir på en måt elitt feil syns jeg. Greit nok med Kathrine Sørland som ønsker det selv, men med stakkars hunder som heller vil ut å løpe blir verre. Syns også det er greit med avls hunder, oppdrettere som stiller hundene sine noen ganger, og hundeeiere som stiller ut hunden sin for å prøve hva det er for noe eller sosialisering. Men det jeg skulle fram til er de som reiser og reiser og resier rundt med hundene og stiller de ut gang på gang så lenge hunden lever! Stakkars hunder! Også dop da gitt! Huff... håper noen gjør noe med dette snart!

Off the record: Fullstendig klar over at jeg har en NUCH som avartar :P . Det er bare at det er pappaen til valpen min. :P Som jeg nevnte tidligere, syns det er greit med utstilling når du driver med avl.

Huff da, da har hundene mine det fælt, jeg reiser MYE på utstilling, vi reiser med bil i opp til 8-9 timer, og tog rundt om i norge, gjør det meg til dyremishandler da? Og du mener at hunden min har det fælt da?

Og hva vet du og kan om utstilling? Sånn som du uttaler deg? "Den peneste hunden?" Og hva vet du som kan utale deg om hva hundene vil? Ja hunden min ville heller ha sikkert løpt ute i skogen, men han liker å vise seg, showe seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hunder liker, er vel for de aller, aller flestes vedkommende å være sammen med eieren sin? Joda, alle liker vel skog og frihet best, men mine synes utstilling er greit også - forutsatt at jeg ikke legger dem i bur og lar dem ligge der mens JEG hygger meg og skravler, mens de blir liggende der...

Synes det er litt for mange utstillere har for vane å gjøre, kanskje de samme som synes det er greit i time på time ellers i uka også??? De som bruker bur like mye som en middels undulateier?

Ikke vet jeg... men har man hundene med, så synes mine utstillinger er et fint sted - mange smaksprøver (eldstemann driver med iherdig selvbetjening og fôrtesting, på en så inntagende måte at ingen engang blir sure - det ser nok ut som fortreffelig reklame), hyggelige hunder (alle hundevennene fra andre sammenhenger som dukker opp, med hjertelige gjensyn med "slekt og venner"), lekre damer (for minsten) og denslags. Og så får de jo uansett en "ordentlig" tur etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg vil gjerne prøve å holde meg til topic her - som altså er om det finnes juks i utstillingsringene og om det er OK.... Nei, selvsagt er det ikke OK, og selvsagt melder vi fra om vi vet (!) at det skjer. Mitt inntrykk, etter snart 30 år som hundeutstiller, er at mulighetene for avansert juks er større i dag enn tidligere - og dermed også praktiseres... (vanskelig med silikonimplantat før silikonens dager, f eks - eller tannbehandling før veterinærene startet med slikt.)

Imidlertid er min helt klare oppfatning at juks ikke er vanlig, og at de aller, aller fleste holder seg innenfor rimelighetens grenser med tanke på hva de er villige til å gjøre for å vinne. Dessverre ser vi at enkelte lever sine liv og realiserer seg gjennom resultater på hundeutstillinger, og at noen ytterst få tjener penger på (har som attåtnæring?) produksjon av hunder (min personlige mening er at dette også er blitt "vanligere" nå, når stadig flere hundefolk synes å livnære seg av trygd... - i det organiserte hunderiets spede begynnelse var det jo "rikingene" som drev med hundeoppdrett - de som hadde råd og anledning til å holde 50 hunder på kennelen, og kunne beholde hele kull gjennom oppveksten for å til slutt bare sitte igjen med de aller beste selv...). DET krever ressurser det - og en helt annen innstilling til husdyravl enn hva man forventer at hundeoppdrettere skal ha i det såkalte "dagens samfunn".

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men enten det er hest eller hund, så ER det faktisk handlere - som stiller opp hundene, som gjør en jobb som KAN bidra til å få hunden til å fremstå på sitt beste. Men som INGEN dommer vil la seg "lure" av.... det ER ikke forskjellen på en blå eller et BIR om eier får hunden sin til å vise seg ekstra pent, men det avgjør nok en god del i konkurranseklasser - hvor det virkelig gjelder. Var på en utstilling der en fersk handler rotet bort hunden sin fullstendig, men nå var den også av en annen type enn det dommeren likte - og "kan" man lese kritikker godt nok, så fremgikk det tydelig nok.

Men "juks" er det ikke å stille opp hunder bedre enn andre - det er endel av gamet.

Juks er når man bruker doping for/mot skader eller gemyttstyr, farging, operasjoner, whatever. Og faktisk er NKK ganske så strenge når det først er kommet regler. Som med kuperingsforbudet. Det betyr at hunder av raser som også SKAL ha hale, men som kanskje har skadd seg og måttet amputere, er utelukket fra å stille, fordi de er "kupert". Da er det så absolutt strengt, men det er fordi det er enkelt å se/oppdage/dokumentere kanskje?

Jeg tror vi kommer raskt etter hestesporten snart, iallefall på noen større utstillinger. Det vil nok gjelde ALL hundesport, og da kan det bli strengt.

Men ellers så er vel de færreste oppdrettere interessert i å lure seg selv, gjennom å bruke juksemakernes hunder. Rykter går fort om hannhunder som gir dårlige avkom, selv om de selv er bra. Og oppdrettere som er gode, de vet utmerket godt selv hva en god hund er - uansett premiering. Et par av de bedre hundene jeg vet om "opp gjennom historien" har forøvrig vært etter en ikke-utstilt hannhund... skadd som ung, som ikke var mulig å stille. Skulle det vært minstekrav, ville et par av de mest suksessrike hundene gjennom tidene ikke blitt født - og fortsatt å frembringe toppvinnere i generasjonene etter seg også. Men det var oppdrettere som hadde "blikket", som gjenkjente kvalitet. Den usikre oppdretteren, som ikke turde bruke denne hunden fordi den ikke hadde den vanlige championtittelen, angret nok i ettertid...

Jeg har også vært involvert mot utstillingsjuks, da vi hadde en useriøs juksemaker som "alle" visste om. Hun var smart, slik dumme mennesker kan være, og det var umulig å klare å få det til. Men oppdrettere med vett i behold visste da utmerket godt om pigmentsvakhetene OG gemyttproblemene som damen var mester i å iallfall prøve å skjule... og unngikk å bruke disse hundene.

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men "juks" er det ikke å stille opp hunder bedre enn andre - det er endel av gamet.

Juks er når man bruker doping for/mot skader eller gemyttstyr, farging, operasjoner, whatever. Og faktisk er NKK ganske så strenge når det først er kommet regler. Som med kuperingsforbudet. Det betyr at hunder av raser som også SKAL ha hale, men som kanskje har skadd seg og måttet amputere, er utelukket fra å stille, fordi de er "kupert". Da er det så absolutt strengt, men det er fordi det er enkelt å se/oppdage/dokumentere kanskje?

Jeg er enig med deg i at NKK er veldig strenge med en del av de tingene de kan klare å følge opp - som kuperingsforbudet, som i ganske lang tid også rammet min rase (som skal ha laaang hale) når de en gang i blant måtte kupere, f eks etter et alvorlig halebrudd. Jeg mener at denne regelen er lempet på nå, da det var åpenbart for alle at ingen "jukset seg til" en ulovlig kupering på en rase som helst skal ha en lang hale, likevel :D. Dog synes jeg at NKK er unnfallende i forhold til endel dobbelhandling, f eks - og ikke slår hardt ned på villbassene som springer rundt og rundt schæferringen og hoier og skriker på Hero... Hvis noen kunne forklare meg hvorfor det tilsynelatende er greit, så ville et gammel mysterium vært oppklart for meg!

Men ellers så er vel de færreste oppdrettere interessert i å lure seg selv, gjennom å bruke juksemakernes hunder. Rykter går fort om hannhunder som gir dårlige avkom, selv om de selv er bra. Og oppdrettere som er gode, de vet utmerket godt selv hva en god hund er - uansett premiering.

Et UTROLIG GODT OG VIKTIG POENG! Det er bare novisene som lar seg blende av titler og mest-vinnende-lister, de som har vært med en stund vet hva de vil ha og HVORFOR - og kjenner i veldig mange tilfeller til bakgrunnshistorier om BIS-vinnerne, de har sett søsken og bikkja på tur, de har møtt den IRL og går i store buer rundt, så sant den ikke er så bra også "ustylet" som den er "stylet"...

Akkurat det poenget er det aller viktigste andre ivrige debattanter har gått glipp av, antagelig av ren og skjær vankunne?

Et par av de bedre hundene jeg vet om "opp gjennom historien" har forøvrig vært etter en ikke-utstilt hannhund... skadd som ung, som ikke var mulig å stille. Skulle det vært minstekrav, ville et par av de mest suksessrike hundene gjennom tidene ikke blitt født - og fortsatt å frembringe toppvinnere i generasjonene etter seg også. Men det var oppdrettere som hadde "blikket", som gjenkjente kvalitet. Den usikre oppdretteren, som ikke turde bruke denne hunden fordi den ikke hadde den vanlige championtittelen, angret nok i ettertid...

Nemlig! - Og uten å vite nøyaktig hvem du mener (slike historier finner man nok i de fleste raser) så ser man jo i praksis hvor viktig erfaring og kunnskap om MANGE hunder og linjer er!

Og i motsatt ende, favoritthistorien min, fra en oppdretter endel gamle myndefolk her garantert kjenner, handler om kullet etter 2 foreldre som begge var int champions hvor valpene ikke engang klarte å karre seg til et eneste cert på utstilling...

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dog synes jeg at NKK er unnfallende i forhold til endel dobbelhandling, f eks - og ikke slår hardt ned på villbassene som springer rundt og rundt schæferringen og hoier og skriker på Hero... Hvis noen kunne forklare meg hvorfor det tilsynelatende er greit, så ville et gammel mysterium vært oppklart for meg!

Tja.... rasens utbredthet samt eiere, oppdrettere osv. sin evne til å drive effektiv lobbyvirksomhet ovenfor de som liksom styrer NKK er vel ett viktig poeng i denne sammenheng. Man legger jo sogår schæferringen sånn at det er MULIG å la disse halvgale folka løpe tulling rundt ringen og hoje seg hese...

Joda, det forekommer dobbelthandling også på belger og rottis, men det tar skjelden av på nasjonale og internasjonale utstillinger, i så måte er ringsekretærene svært påpasselig med å påpeke at det er forbudt. Tross at det oftest skjer svært så diskret.

Har en episode der en belgereier fikk huden full av ringsekretær for dobbelthandling på en NKK utstilling, en time senere spurte vedkommede om vi kunne lage litt plass ved ringen så schæfereierne kom til....... juhu liksom.......... Åpenlyst akseptert for schæfer, men ingen andre.........

Et UTROLIG GODT OG VIKTIG POENG! Det er bare novisene som lar seg blende av titler og mest-vinnende-lister, de som har vært med en stund vet hva de vil ha og HVORFOR - og kjenner i veldig mange tilfeller til bakgrunnshistorier om BIS-vinnerne, de har sett søsken og bikkja på tur, de har møtt den IRL og går i store buer rundt, så sant den ikke er så bra også "ustylet" som den er "stylet"...

Akkurat det poenget er det aller viktigste andre ivrige debattanter har gått glipp av, antagelig av ren og skjær vankunne?

Kanskje av den grunn at det burde være obligatorisk med genetikk kurs før man avler, eller lisens for oppdrett - alle som tenker på å begynne med oppdrett burde ha en mentor som kan sine saker godt og kan lære det videre...

endret av Vipsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om Belgerpias startinnlegg:

Vi som har vært aktive i ustillingsmiljøet og generelt ellers innen hundesport har vel alle hørt om det. Litt mystisk hvisking "de doper hundene sine" - "de farger nesen på hunden" - så har vi nikket og sagt "hva tenker de på".

Sånn innimellom har vi vel tenkt (vi som da ikke behøver å dope eller farge hundene våre), "det er sikkert bare sjalusi, det er jo ingen som gjør sånt" - allikevel har det vel ligget litt i bakhodet. Man har liksom ikke helt turt å tenke at det faktisk er sånn...

Men sånn er det altså...........

Hunder dopes til seier

Og det er tydeligvis så utbredt at NKK har opprettet en egen komitee.......

Så - på generelt grunnlag - hva mener folk om dette? Om doping av hund?

Ja, jeg veit - det er jo bare ett riktig svar på dette i denne tråden (ingen er vel tulling nok til å si at de doper bikkja og synes det er greit), men hva tenker man om saken?

Jeg har lagt tråden her - hunder hundediskusjoner fordi jeg mener at dette gjelder langt flere enn bare utstillere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...