Gå til innhold
Hundesonen.no

Dritt bikkje


Heidi

Recommended Posts

Idag var vi på vei til skogen. Meg, Espen og min nevø på 11 år. Pludselig kommer en stor rottweiler løpende fra en hage og overfalder Rocky. De går direkte på strupen på hverandre og jeg stod bare og var ved og gå i panikk.. Troede at Rocky kanskje ville lægge seg ned for den andre hunden da den var en del større, men det gjorde han ikke. Tror også han passede på os. Eieren til hunden kunne ikke få fat på den, så de sloges i litt tid. Da han enedelig fik tak på den, sjekkede jeg rocky for sår eller bitemerker, han havde heldigvis ikke fått noen med var helt våt på hele halsen. Eieren kunne ikke engang undskylde eller noe for episoden. tok bare hunden op i hagen :)

Om den anden hun har fått bite merker eller sår vet jeg ikke. Rocky blev rimelig sint da den overfaldt han.. Og hvis den har er jeg ligeglad, det var den som overfaldt os. Sådan en hund skulle efter min mening avlives. For den var agressiv asså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det høres skikkelig fælt ut en slik situasjon! Tror jeg hadde blitt livredd hadde det vært min hund. Hvis noen eier en slik aggressiv hund, bør man ihvertfall ta skikkelig ansvar og ha orntlig kontroll på hunden hele tiden, hvis ikke syns jeg ikke noe om å ha slike hunder. Eieren burde ha lagt seg flat og bedt om unnskyldning. En hund er ganske gal i hodet når den bare flyr helt uprovosert på andre hunder i strupen! Uff, jeg er litt usikker på hunder som er løse, for jeg er redd for at de skal gjøre noe med min hund. Man vet jo aldri.. Bra det gikk bra med hunden din! Håper han ikke får noen varige men i ettertid da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, ikke bra..

Eier burde ha kontroll på hunden sin..  

Bra at det ikke skjedde noe med Rocky.. (skader o.l)

Ikke skjedd noe FYSISK, nei....! Men PSYKISK er dette veldig uheldig. Man kan godt risikere å få en hund som nå går i forsvar mot andre hunder, være seg kun sorte eller alle...

Håper ikke dette blir et problem i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti det samme.. du får panikk eller en stor redsel!

Var hos venninna min med gamle hunden min Jappo. en bearded collie. I hagen ved siden av bodde det en pangsjonert politi hund.. den fulgte med oss hele veien og plutslelig var den der. Den hadde funnet et hull i gjerdet.. Jeg måtte jo slippe bånde til Jappo for at han skulle få prøve å komme seg unna.. Dte var så ille. :)

Jeg var sikker på at han skulle drepe jappo. Pappan til han som eide hunden kom løpende ut da for å prøve å hjelpe oss. Eieren var på jobb. Etter å ha prøvd alt for å skille han gikk han faren i mellom den og tok tak i nakkeskinnet og ved romta til sjeferen og kastet han bort.. Ikke så misshandling men han fikk i såfall tak i den da. Han var jo så lei seg for at dette hadde skjedd.. Men tenk han kunne jo ha blitt skadet selv.

Vi måtte til vetten med jappo og han mått sy masse.. Dagen etterpå kom politimannen som eide hunden og var så lei seg. Betalte jo vett regningen og kom til å med med blomster til Jappo. Han sa at dette aldri har skjedd før.

Det var ikke lang tid etter før de avlive sjæferen..

Det er ikke en morsom situasjon å komme i, men jeg synes det ikke var en bra måte for den andre eiren å være mot dere. Håper ejg ALDRI kommer i samme sitasjon igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så trist da :D

Det samme skjedde med Cita en gang, men heldigvis var Balder der...

Vi var på en badestrand i Oslo, og begge hundene våre var bundet i et gjerde med langline. Så kommer det en am. staff løpende mot begge hundene mine, men hun stoppet opp og hilste venlig på Balder. Men så kom hun bort til Cita. Eieren kom løpende etter hunden sin og sa at den var kjempesnill mot andre hunder! Jaja... Den var i hvert fall ikke helt ok i hodet sitt! Den fløy på Cita, og Cita underkastet seg til 1000!!! Cita viste ALLE tegn på at hun ikke var farlig, og bare lå på rygg med halen under beina og slikket den andre hunden i munnviken. MEN den andre hunden gav seg ikke!!!! Var den helt gal eller?!?! Cita dempet seg jo!!!!! :-o :x

Den stod over Cita og beit henne i strupen (hun holdt skikkelig godt fast, men heldigvis beit hun slik at Cita ikke ble særlig skadet). Balder hadde flere ganger prøvd å gå mellom dem, men reultatet ble at am.staffen glefset etter han også! Men da am.staffen bet tak i Cita hadde Balder fått nok :D:D Han kastet seg over den andre bikkjen og beit et SKIKKLIG godt tak i nakken på den. Så løftet han den opp etter kjeften og rygget ca 4 meter bakover, og slapp am.staffen ned i en busk :D Hunden blødde kraftig fra nakken, og løp hylende sin vei - eieren løp etter. Huff, det var en ekkel opplevelse! Cita hadde flere sår, og balder blødde fra både ørene og munnen. Tenk om Balder ikke hadde vært der:-

(Vel, kan jo hende Balder var grunnen til at am.staffen angrep da, menne...)

En annen ting som VELDIG mange hundeeiere gjør feil nå de er i denne situasjonen, er at de enten prøver å skille hundene ved å ta i halsbånd, bakbein, eller bare stå og se på!! mange står jo redd og ser på hundene som sloss, men egentlig gjør det jo det bare verre!! Når eieren står ved hunden føler den seg mye mer selvsikker, og har større mot til å fly i den andre hunden. Dersom begge eierne hadde løpt sin vei, så er det faktisk ikke like sansynlig at hundene hadde fortsatt å sloss! de hadde følt seg utrygg på ukjent sted og uten sin eier, og mest sansynlig løpt etter eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...