Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg den eneste?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg konkurrerer ikke noe i noe som helst hvis det var det du tenkte på, men trener litt lydighet i håps om å få bronsemerket etterhvert. Litt av motet mitt ble tatt bort i dag da jeg så lydighetskonkurransen på utstillinga her i Trondheim i dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg holder heller ikke på med noe spessielt... Tussi er over 8 år og kan ikke brukes til så mye lenger... Trente litt agillity får gøy før...

Når jeg får meg en hund som skal være min helt fra begynnelsen av skal jeg nok trene litt mer aktivt agility, og kanskje holde på med utstilling også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wesminster, da trener du jo lydighet da, hvis du prøver deg på bronsjemerket. Jeg tenkte ikke på kun konkurranser, men sånn generellt. Syns de aller flerste driver med noe her. Jeg blir jo flau av å ikke drive med noe :oops: Jeg har ikke så mye interesse av utstilling, agillity pg div. Men det hadde vært moro å prøve på noe. Men jeg vet bare ikke hvordan, og så har jeg heller ikke guts eller tålmodighet til å drive på alene. Dessuten koster kurs og sånn så mye når man ikke er med i noen klubb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm jeg holder ikke på med noe spsielt med siko og kitha.

siko har bare deltatt en gang på utstilling.

kitha har også slutta med utstilling grunnet en tann som røyk da hun leka med jenna mine foreldres hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hund på 8 år kan man gjerne begynne å jobbe med :D
ja, seff...men Tussi er ikke vant til å trene så mye, fordi hun har bodd hos mormoren min i over 7 år, og der var det mest soving... bare når noen kom på besøk ble det turer og kanskje nlitt lydighet og agility i hagen... prøver å trene lydighet med henne nå...men hun greier ikke å lære noe nytt :) hun blir bare veldig ivrig å stter seg enten ned eller hopper opp på to ben... eller kanskje legger seg ned... før jeg får begynt å trene... :? :-o har noen forresten noen forslag til hva jeg kan gjøre?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

begynte å trene da vicky var 8 uker.... hehe.... det er det seineste jeg ville begynt med en valp...

De fleste har ikke akkurat mulighet for å begynne før det da :D Det må på en måte være oppdretterens jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja.... jeg var der fra hun ble født.... det er vanskelig å begynne så tidlig, men jeg tror det er kjekt å begynne med en gang man får valpen hjem. :D Den begynner å bli rabbagass allerede da... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, jeg merker først nå som hun ble over 3 år har hun begynt å bli i perfekt stand til å trene.... men likevel er det utrolig viktig å trene så mye som mulig i valpe tiden :D Neste valpen som kommer i Mars skal jneg trene helt fra starten av. Dessuten blir valpene føldt hos Berith Larsen, så der lærer de nok masse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt på det helt grunnleggende og ikke forventet noe av henne... De enkle greiene som sitt, dekk osv. Vente på å ta godbiten til du sier vær så god. Så tar hun ting nok bedre etter hvert :D

de tingene kan hun alt... :D men jeg kan jo finpusse på de øvelsene. men skal prøve meg litt fremm... det går nok bedre ettervært (håper ihvertfall det) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...