Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retrivere


Renate A

Recommended Posts

Jeg har alltid sett på Golden Retrivere som late, dum snille skapninger som bare går og dilter.

MEN Chicka har ei leke venninne på to år som det er bra fart i masse egen vilje og utrolig morsom hund.

Er dette et unntak eller er det jeg som har vært helt på jordet og kun lagt merke til disse late og trege Goldenene?

Jeg er ikke ute etter å henge ut rasen, for jeg ser jo at det mest sannsynelig er meg som har hatt helt feil syn på denne rasen.

Rart hvordan man plutselig får a-ha opplevelser og endrer syn fra en dag til en annen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hatt GR i 13 år og de er utrolig snille gode og aktive hunder, om man bruker dem.

Kjenner ikke så godt til rasen sånn egentlig, bortsatt fra min egen hund og noen andre jeg kjenner, så jeg uttaler meg på personlig plan/syn på rasen.

"Problemet" til rasen er at de blir sett på som late sofa hunder og det er så klart mange av disse. De lever som familie hunder og vandt til "late" livet. Men det finnes mange som bruker hundene sine og da er det noen aktive, kvikke og flotte hunder.

GR er jo en populær hund og det er mange som har hunder som ikke burde hatt det. I utgangspunktet er jo golden er aktiv hund, men har vel ikke blitt brukt så mye som dette de siste årene.

Golden "lider" jo at forhånds dømming akkurat som bla puddel, små hunder, "skumle" schæfere osv

Veldig enig med Breton her. Mange har vel den oppfatning av rasen som du, Renate A, og derfor kjøper rasen til nettopp det formålet; en daff familiehund.

Jeg har ikke personlig erfaring med rasen, men kjenner flere som har Golden og bruker den aktivt. De er arbeidssomme og lærevillige hunder. Men det virker som om de er veldig tilpassningsdyktige, og faktisk fikser et mindre aktivt liv uten å "gå på veggen".

For et par uker siden var jeg på kurs med en flott tispe, jakt-Golden. Hun var skikkelig gylden og mye mindre enn de man vanligvis ser i dag. Hun hadde masse motor, og var ei skikkelig livlig jente... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En golden retriver er en aktiv hund, men det er altfor mange av dem som har endt som sofahunder på grunn av eiere som trives med hunder som ligger å drar seg hele dagen. Jeg har selv golden retriever og hun elsker å gå tur. Uansett om vi nettopp har kommet hjem fra en to-timers tur er hun alltid klar for mer. Hun går ut i all slags vær med stor glede og elsker å bli aktivisert. Hun synes det er gøy å få oppgaver hvor hun må bruke både hodet og kroppen. Nå har hun riktignok HD så vi må begrense mosjonen til hva hun klarer, men det jeg vil komme frem til, er at en golden retriever er en aktiv hund hvis du vil ha en aktiv hund. Samtidig finnes det mange som trives med en sofagolden og ettersom de har en tilpassningsdyktig rase, har de en hund som fikser det, som molly sa. Forresten synes jeg det er veldig trist at rasen har blitt "ødelagt" med HD. Jeg har fått merke at det spiller også inn for hvor aktiv en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne i klubben har en golden hann som hun bruker i agility,lydighet,bruks,apportering ja omtrent alt. Og han er kjempeflink. Men han "lider" av for masse hormoner så noe av det gøyeste han vet er å snuse i veikanten...Men han er en nydelig og kjempesnill, aktiv hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en golden, og hun er litt begge deler. Hun kan være veldig daff og trøtt, men noen ganger er hun virkelig aktiv. Jeg bruker min i lydighet, agility (det går ikke så veldig fort da :)) og spor. Men du har litt rett. De siste årene har det blitt avlet veldig mye på disse utstillingslinjene, og da er det ikke så veldig mange som bruker dem til noe annet enn kose hund og utstillingshund. Disse hundene er somregel daffe og trøtte. Men du har også jaktgolden og golden som er avlet fram kun for bruks. Disse er utrolig aktive hunder. Etter det jeg har sett har også den sikre, snille familiehunden blitt på en måte avlet vekk. Det er flere og flere golden som er blitt usikre, noe som er kjempe dumt. Disse blir også avlet på fordi de er fine ekstriørmessig.

Min neste hund skal være en bruksgolden fra rene brukslinjer, og de er ikke noen slappe hunder altså. De er virkelig gode brukshunder som er like arbeidsglade som de fleste andre brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som vi først er inne på golden :) ..

Er rasen fremdeles enormt plaget med HD? Har liksom det inntrykket at man er veldig heldig om man får en golden uten HD..kunne tenkt meg golden, men med de HD statistikkene på den rasen..vel, det er jo til å få vondt av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det samme inntrykket av golden som Renate desverre... Skjønt, den ekte golden retriveren ("jaktgolden") er vel så langt ifra dette inntrykket det er mulig å komme... men desverre er det langt mellom hunder av denne typen... ;) Den moderne varianten har jeg ikke helt sansen for gemyttmessig. Men hver sin smak :) De er vakre hunder ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var VELDIG bra, men desverre er det langt mellom hver som gjør det bra med en Golden. :)

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..men merk! Dette er den andre goldenen hun gjør det med! Det er et sjeldent vakkert syn å se en golden gå en bra fri ved fot, selv om Copper ikke danser slik som jeg har sett andre golden gjøre det, så er han jo sikkert vokst opp med BC'er da. Man blir jo påvirket, mener jeg :)

Det står det virkelig respekt av, at hun har gjort det flere ganger liksom.

Jeg syntes de helt lyse er så flotte jeg da, selvom jeg vet at det er de mørke som er det som er mer opprinnelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første hund var golden - og golden etter utstillingslinjer, rett nok fra en oppdretter som legger stor vekt på at hundene skal være aktive - men like fullt utstillingslinjer.

Min var ikke lat - vel, rett nok så digget han ikke joggeturer og sykling - men han var overhodet ikke noe hengehode på noe område og elsket lange (fire til fem timers) turer i skogen med andre hundevenner.

Hemningsløst hekta på agility og gikk superbra lydighet......

Min hadde HD, men jeg tok aldri aldri aldri hensyn til det i mitt bruk av hunden - og kanskje nettopp derfor var han fri for forkalkninger frem til han fikk en sekundærskade som gjorde at vi måtte ta det med ro i tre uker (datt ned ei trapp og slo ene hofta veldig veldig) - desverre kom forkalkningene da så fort at han måtte avlives (alternativet var ett rolig liv i sofaen på smertestillende hvilket ikke var noe alternativ for en hund som skvisa seg ut en tjuecentimetergløppe i bilvinduet for å få gå agility - å skulle nekte han all moro ville vært misshandlig på høyt plan).

Super hund, og jeg liker fortsatt hundene som kommer fra hans oppdretter - er ikke så sikker på om jeg liker alt annet jeg ser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med blant annet 3 golden retrievere. Og det var skikkerlig brukshunder det. Det er hva man gjør dem til. De bar kløv, trakk pulk med både unger, ved og det som måtte være, de ble trent opp til å grave og rive ut røtter når vi byggde hytte og senere tilbygg, han ene ble brukt litt i spor/søk og lydighet, agility. Han ene ble også flereganger tatt for å være pyreneerhund ettersom han var så mye ute og hadde så mye/tykk pels og masse muskler. Han kunne egentlig vært det for han var en mester på å gjete/lokke sauer, antageligvis den beste golden retriever-gjeterhunden på mils avstand :) Var full fart til siste slutt her i huset hvertfall.

Grunnen til at mange har ett inntrykk av at golden er så daffe tror jeg har med at retrieverene generellt er veldig tilpassningsdyktige og har en spesiell evne til å koble ut i hektiske miljøer, altså de er som dovendyr når det ikke skjer noe og mange ser på dem da kanskje som daffe når dem ikke stresser seg opp/blir gira på samme måte som mange andre hunderaser. Sånn som min siste golden lå rett ut og sov når vi var på agility og lydighets stevner. Mens andre hunder satt å småpep og bjeffet helt til det ble dems tur.

Sånn min erfaring er hvertfall.

Lydige, flotte hunder som man kan forme veldig lett til hvordan man vil ha dem når det gjelder aktivitetsnivå og det meste. Har en enorm motivasjon til å samarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg elsker Golden retrivere! Det er bare noe ved dem som gjør dem så trygge... har ikke hatt noe spesielt inntrykk avat de er daffne. Naboen min har en jaktgolden, de er ute på timeslange turer nesten hver dag...

Og det er jo både bra og koselig at de liker å ligge i sofaen ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...