Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Jo, eller, jeg vet ikke om det hører inn under klikkerteorien, men det blir sagt at hunder ikke har rangstige og at det ikke finnes en leder i hundeflokken. Sprøtt spør du meg.

du skal ha meg tilo tro på nissen når folk sier sånt, jeg har fire hunder og her er det ikke noe vannskelig å se hvem av dem som er sjefen og hvem av dem som prøver å klatre støtt og stadig.

Tinka er sjefen her i huset(den eldste og klokesete av dem) Aiwa er nest eldst men alikavell så må hun ri på Småen(som er mye yngre) bare for å vise seg(ikke rart at Småen ikke gidder å leke med henne lengre).

Aiwa kan også finne på å ri på far i huset og guttungen, Jentungen får merkelig nokk være i fred(sikkert forde at hun ikke bryr seg om hundene) og meg tør hun ikke å prøve på en gang for da knurrer jeg til henne og stiller meg over henne, skal love dere at hun forstår det. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man ser som regel tegn på aggressivitet før. Man burde kjenne hunden sin såpass mener jeg... men for dem som er sikre er munnkurrv(ikke sånn i stål) sikkert et godt hjelpe middel  ;)

Selv om man skjenner hunden sin godt så kan ulykkens skje.. Kommer ann på situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan skvette. hunder kan bli skremt. hunder kan få vondt, plutselig, og glefse- uten å mene det. er faktisk mange tilfeller der hundeeire har "kjent" hundene sine, og de plutselig har bitt. ingen skjønner noe..

Ikke for å si at du ikke skal stole på hunden din, og klart sjansen er mindre når du har en lydig hund du kjenner godt, men det er akkurat som hester; en dag steiler den hesten som aldri har steilt med rytter før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg er 100% sikker på min hund uansett hva ;) om noen hadde slått den hadde den ikke gjort noe... det handler om tillit og et trygt og godt lederskap mener jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er 100% sikker på min hund uansett hva ;) om noen hadde slått den hadde den ikke gjort noe... det handler om tillit og et trygt og godt lederskap mener jeg  :P

Enn hvis noen hadde slått og mishandlet DEG, mens Vicky sto ved siden av deg da? Hva hadde hun gjort da?

De fleste hunder beskytter eieren sin, og hadde da gått på den personen som hadde gjort dette mot deg.

En liten historie: Ei som gikk i klassen min på ungdomsskolen var ut å gikk tur med hunden sin en kveld. Plutselig stoppet det en bil ved siden av de, og en mann kom ut og prøvde å voldta henne. Hunden klikka selvfølgelig, og bet mannen i foten.. Hadde det ikke vært for hunden, så vet man ikke hvordan dette hadde hendt, (Både voldtekt og enda mer drastiske ting..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

den vrien tenkte jeg ikke på :-o Der fikk du meg litt på flere tanker... hmmmmm.... nei da tror jeg nok hun hadde brukt kjeften..... :P Hun kan være veldig over beskyttende... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det at man kan aldri stole 100 % på et dyr, uansett. Man vet ikke hva som foregår i hodet på en hund, uasett hvor godt man kjenner den. Mange hunder som biter eller gjør noe uventet, var verdens snilleste hund, og sjokkerer eierne veldig. Jeg stoler ikke 100 % på min hund, og tar forhåndsregler hele tiden. Man må ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...