Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Jo, eller, jeg vet ikke om det hører inn under klikkerteorien, men det blir sagt at hunder ikke har rangstige og at det ikke finnes en leder i hundeflokken. Sprøtt spør du meg.

du skal ha meg tilo tro på nissen når folk sier sånt, jeg har fire hunder og her er det ikke noe vannskelig å se hvem av dem som er sjefen og hvem av dem som prøver å klatre støtt og stadig.

Tinka er sjefen her i huset(den eldste og klokesete av dem) Aiwa er nest eldst men alikavell så må hun ri på Småen(som er mye yngre) bare for å vise seg(ikke rart at Småen ikke gidder å leke med henne lengre).

Aiwa kan også finne på å ri på far i huset og guttungen, Jentungen får merkelig nokk være i fred(sikkert forde at hun ikke bryr seg om hundene) og meg tør hun ikke å prøve på en gang for da knurrer jeg til henne og stiller meg over henne, skal love dere at hun forstår det. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man ser som regel tegn på aggressivitet før. Man burde kjenne hunden sin såpass mener jeg... men for dem som er sikre er munnkurrv(ikke sånn i stål) sikkert et godt hjelpe middel  ;)

Selv om man skjenner hunden sin godt så kan ulykkens skje.. Kommer ann på situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan skvette. hunder kan bli skremt. hunder kan få vondt, plutselig, og glefse- uten å mene det. er faktisk mange tilfeller der hundeeire har "kjent" hundene sine, og de plutselig har bitt. ingen skjønner noe..

Ikke for å si at du ikke skal stole på hunden din, og klart sjansen er mindre når du har en lydig hund du kjenner godt, men det er akkurat som hester; en dag steiler den hesten som aldri har steilt med rytter før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg er 100% sikker på min hund uansett hva ;) om noen hadde slått den hadde den ikke gjort noe... det handler om tillit og et trygt og godt lederskap mener jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er 100% sikker på min hund uansett hva ;) om noen hadde slått den hadde den ikke gjort noe... det handler om tillit og et trygt og godt lederskap mener jeg  :P

Enn hvis noen hadde slått og mishandlet DEG, mens Vicky sto ved siden av deg da? Hva hadde hun gjort da?

De fleste hunder beskytter eieren sin, og hadde da gått på den personen som hadde gjort dette mot deg.

En liten historie: Ei som gikk i klassen min på ungdomsskolen var ut å gikk tur med hunden sin en kveld. Plutselig stoppet det en bil ved siden av de, og en mann kom ut og prøvde å voldta henne. Hunden klikka selvfølgelig, og bet mannen i foten.. Hadde det ikke vært for hunden, så vet man ikke hvordan dette hadde hendt, (Både voldtekt og enda mer drastiske ting..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

den vrien tenkte jeg ikke på :-o Der fikk du meg litt på flere tanker... hmmmmm.... nei da tror jeg nok hun hadde brukt kjeften..... :P Hun kan være veldig over beskyttende... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det at man kan aldri stole 100 % på et dyr, uansett. Man vet ikke hva som foregår i hodet på en hund, uasett hvor godt man kjenner den. Mange hunder som biter eller gjør noe uventet, var verdens snilleste hund, og sjokkerer eierne veldig. Jeg stoler ikke 100 % på min hund, og tar forhåndsregler hele tiden. Man må ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...