Gå til innhold
Hundesonen.no

Treg reiser


Carina

Recommended Posts

Hvis en hund tidligere har vært flink til å reise fugl, men er treg nå, hva kan da gjøres for å løse problemet? Har lest i noen bøker om emnet og snakket med andre jaktfolk, men hadde vært interessant og hørt om det finnes flere måter å gjøre det på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du har mulighet så kunne du prøvd å trene på duer. Da har du mulighet å gå fram sammen med hunden, oppmuntre til reis og rose der det er korrekt å rose.

Der vi bor er det en som driver med duer for at vi kan trene hundene på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund tidligere har vært flink til å reise fugl, men er treg nå, hva kan da gjøres for å løse problemet? Har lest i noen bøker om emnet og snakket med andre jaktfolk, men hadde vært interessant og hørt om det finnes flere måter å gjøre det på?

La den gå nærmere fuglen, evt la den rampe/løpe etter i oppflukt et par ganger? (her blir det kanskje en for vrien balanse med å kunne stoppe den senere) Evt la den gå på fugl som ikke trykker så mye og er lettere for hunden å reise?

Bare litt tankesurr, har aldri aktivt trent jakt med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Å la en stående fuglhund rampe og løpe etter i oppflukt for å komme treg reising av fugl til livs, ville jeg ikke anbefalt - du kan fort få mye større problemer etterpå.

Har du prøvd å la den jakte sammen med andre hunder? Mange hunder får et "konkurranse-kick" og endrer adferd om den føler at det er flere "om beinet"..

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å la en stående fuglhund rampe og løpe etter i oppflukt for å komme treg reising av fugl til livs, ville jeg ikke anbefalt - du kan fort få mye større problemer etterpå.

Har du prøvd å la den jakte sammen med andre hunder? Mange hunder får et "konkurranse-kick" og endrer adferd om den føler at det er flere "om beinet"..

mvh

HeliX

Enig.

En annen ting kan være å se litt på seg selv. Hvordan man oppfører seg når hunden tar stand, tonefallet da man ber om reis samt kroppsspråket. Vet at noen hunden har fått litt negative opplevelser med det å reise ( eks at man brøler med mørk og høy stemme - prøv en lysere og mer positiv stemme )

Oppsøk noen som kan fuglehunder og få hjelp av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har dette skjedd hos forrige eier, så vi har ikke hatt ham i fugl enda. Dermed vet jeg ikke noe om mitt eget kroppspråk i en slik situasjon med ham. Det er ikke så lenge siden vi kjøpte ham. Det vi håper på er at vi er så heldige at det var nok for hunden å skifte eier, har fått inntrykk av at det kan være nok i enkelte tilfeller. Men vi regner jo med at dette er noe vi må jobbe med.

Som sagt så har jeg oppsøkt en del folk, og fått tips. Tenkte bare at kanskje noen her hadde andre tips å komme med. ;)

Tenkte å ta han med sammen med en av naboens pointere. Da tenkte vi at han kunne få lete frem fuglen, ta stand også at vi kunne koble ham. Deretter la den andre hunden reise fuglen. Har jo lagt merke til at han gjerne vil gjøre ting som valpen vår får skryt for, feks når hun apporterer. Han har i det siste blitt mer leken, før virker det ikke som han helt turte, han er liksom blitt litt mer lystig hele hunden. Han har vært veldig knyttet til meg hele tiden, men nå er det akkurat som han har tødd opp litt. Han er ikke så redd for å gjøre feil virker det som. Håper nå bare at vi kan få ham til så han kan få kull etter seg, for det er en helt utrolig hund. Kjempesnill og utrolig vakker.

Hvis ikke vi får til noe, får vi bruke han på jakt og la være prøvene, vi kan vel saktens reise fuglen selv hvis det er det det står på. :P

Edit: Vi har også tenkt oss på duetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig fornuftig ut.

Har selv ikke problemer med treg reis, men det er mange som sliter med dette og mange gode råd.

Og som du sier, kan hende at han ikke er treg pga eier bytte. Tror at det er viktig at om han er treg at dere ikke stresser opp pga det, da vil han kanskje låse seg mer ?

( jippi - til mandag er båndtvangen over og vi kan kose oss i skogen løs og endelig trene på fjellet igjen banana )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig fornuftig ut.

Har selv ikke problemer med treg reis, men det er mange som sliter med dette og mange gode råd.

Og som du sier, kan hende at han ikke er treg pga eier bytte. Tror at det er viktig at om han er treg at dere ikke stresser opp pga det, da vil han kanskje låse seg mer ?

( jippi - til mandag er båndtvangen over og vi kan kose oss i skogen løs og endelig trene på fjellet igjen banana )

Ja, vi prøver å stresse minst mulig, det vil vi også fortsette med etterhvert som 'treningen' skrider frem. I tillegg bruker jeg mye JA! i hverdagen når jeg slipper han og sånne ting, for å få JA! til å være noe veldig positivt for ham.

Mandag skal jeg feire! Gleder meg sykt, Willis har det best når han får suse avgårde i vill fart. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...