Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr hunden for deg?


Guest Vicky

Hva er hunden for deg?  

27 stemmer

  1. 1.

    • Hele livet
      20
    • Halve :p
      3
    • En liten del av det
      4


Recommended Posts

Guest Vicky

for meg er oppdrettet mitt livet mitt... det kommer hvertfall til å bli det fremover.... :) gruer meg litt.... kan ikke lenger prioritere de tingene jeg gjorde før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok skrive halve livet mitt... for de går ikke foan jobb, skole og slikt! men de er jo med meg hele tiden ellers... Der jeg er, der er hundene mine... og all min fritid går jo til å gå tur, trene pelsstell og kos :) Men ville aldri ha byttet det ut!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sier alt, mener dere virkelig alt også da? At hunden kommer forran venner, familie, andre hobbyer o.l. (mener ikke enten eller, men dere skjønner...?)

Nja.. Det har jo veldig mye å si på hvordan du har det hjemme.

Og andre ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er en liten del av livet. Selvfølgelig blir det en slags livsstil siden hunden bor sammen med deg og må tas med overalt. Men jeg vil ikke si jeg elsker hunden min, men jeg liker den godt og bryr meg om den, og syns det blir tomt uten den. Men i mine øyne er det en "bare" en hund, som er et kjæledyr, og den har en veldig liten betydning i forhold til familie og samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i en go del år nå. Når jeg mistet de to hundene jeg hadde følte jeg med naken og ensom. Det var rett og slett trist.

Så jeg ble kjempe glad da Mico kom løpene inn i armene mine etter at pappa og mamma hadde hentet han nede på jobben til pappa( på Viking)

Han er vær en super venn i 2 år nå... Er såååå glad i micron min! :)

Nå ver det jo sånn at jeg skulle flytte hjemmefra og da fikk jeg jo ikke med meg mico siden det er mamma og pappa sin. SUKK!!!!

Så da satt jeg meg ned å så litt på forskjellige raser.. var mest innom chi, papillon, phalene, italiensk mynde, pomme , tipitansk terrier, tipetansk spaniel, jack russel terrier. Var innom boston terrier, men det var veldig vanskelig å få tak i de.

ringte på noen valper av disse rasene, men det var liksom ikke noe førelse for at denne hunden skulle være min... Sa ikke klikk da..

Puselig kom jeg over Tini sin annonse..Da kom klikken. Det var et eller annet hved henne som om jeg føldte hun var Min.. MIN lille baby.. Så jeg ringte også ble hun MIN. Og siden jeg ikke hadde 12000,- som de pleier å koste så ble jeg så glad når hun var til red pris! 9000,-

Hundene mine har hjulpet meg gjennom tunge tider hele livet mitt.. Jeg har vært gjennom mye og de eneste jeg har kunnet stole på er hundene mine. De gjør så jeg greier å stå opp om morran å møte hverdagen. En jeg kan snakke med..

Så hunder mine gull unger betyr LIVET for meg.. Ville gjort hva som hels for de... eller ikke hva som helst da. Ville ikke drepe noen forde.. men det tror jeg ikke jeg trenger heller.. Dere skjønner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok si halve jeg også. Er veldig glad i Arjen, men setter ham ikke foran forloveden, familien og vennene mine.

Altså det jeg mener er at om forloveden for eksempel skulle bli veldig allergisk så har jeg nok prioritert ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er livet. Kan ikke forestille meg å være uten de! Har ALLTID elsket hunder, helt siden jeg møtte en diger halvt ulv/halvt hund da jeg var liten.. Det blir vel enda værre når jeg får en hund som BARE er min. Og jeg har faktisk kuttet ut venner som ikke har forståelse for at hundene tar tid, og at jeg faktisk prioriterer de foran andre ting, som kino, fester osv. En hund stikker ikke av eller vender deg ryggen, sånn som venner kan gjøre. En hund er der- alltid!! Så om kjæresten ikke hadde støttet meg 100%, og elsket hunder selv, så hadde det blitt trøblete når jeg får en valp som krever myye oppmerksomhet.. Han har alltid hatt hunder selv, så han forstår og gleder seg. Men om jeg hadde fått valget; kjæresten eller hunden hadde det helt klart blitt hunden.. Den gjør det iallefall ikke slutt med deg;)

Var det samme når jeg hadde hest, forresten, det var bare ikke alltid like gjensidig *glise*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er halve livet mitt. For i mine øyne så kommer faktisk mennesker først.... Men samtidig så kan jeg ikke tenke meg hverdagen uten dyr. Men jeg vet det at hadde noen av de som bor hos meg fått allergi, så hadde jeg selvfølgelig prioritert mennesket... Det virker så enkelt å si at "jeg hadde uansett valgt hunden" men sånn tror jeg ikke det er i det virkelige liv. har selv kjent dett på kroppen da min yngste sønn var plaget med det de trodde var allergi, men heldigvis så slo han ikke ut på hund eller katt. Men, hadde han gjort det så hadde vi selfølgelig fjernet dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...