Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr hunden for deg?


Guest Vicky

Hva er hunden for deg?  

27 stemmer

  1. 1.

    • Hele livet
      20
    • Halve :p
      3
    • En liten del av det
      4


Recommended Posts

Guest Vicky

for meg er oppdrettet mitt livet mitt... det kommer hvertfall til å bli det fremover.... :) gruer meg litt.... kan ikke lenger prioritere de tingene jeg gjorde før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok skrive halve livet mitt... for de går ikke foan jobb, skole og slikt! men de er jo med meg hele tiden ellers... Der jeg er, der er hundene mine... og all min fritid går jo til å gå tur, trene pelsstell og kos :) Men ville aldri ha byttet det ut!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sier alt, mener dere virkelig alt også da? At hunden kommer forran venner, familie, andre hobbyer o.l. (mener ikke enten eller, men dere skjønner...?)

Nja.. Det har jo veldig mye å si på hvordan du har det hjemme.

Og andre ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er en liten del av livet. Selvfølgelig blir det en slags livsstil siden hunden bor sammen med deg og må tas med overalt. Men jeg vil ikke si jeg elsker hunden min, men jeg liker den godt og bryr meg om den, og syns det blir tomt uten den. Men i mine øyne er det en "bare" en hund, som er et kjæledyr, og den har en veldig liten betydning i forhold til familie og samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i en go del år nå. Når jeg mistet de to hundene jeg hadde følte jeg med naken og ensom. Det var rett og slett trist.

Så jeg ble kjempe glad da Mico kom løpene inn i armene mine etter at pappa og mamma hadde hentet han nede på jobben til pappa( på Viking)

Han er vær en super venn i 2 år nå... Er såååå glad i micron min! :)

Nå ver det jo sånn at jeg skulle flytte hjemmefra og da fikk jeg jo ikke med meg mico siden det er mamma og pappa sin. SUKK!!!!

Så da satt jeg meg ned å så litt på forskjellige raser.. var mest innom chi, papillon, phalene, italiensk mynde, pomme , tipitansk terrier, tipetansk spaniel, jack russel terrier. Var innom boston terrier, men det var veldig vanskelig å få tak i de.

ringte på noen valper av disse rasene, men det var liksom ikke noe førelse for at denne hunden skulle være min... Sa ikke klikk da..

Puselig kom jeg over Tini sin annonse..Da kom klikken. Det var et eller annet hved henne som om jeg føldte hun var Min.. MIN lille baby.. Så jeg ringte også ble hun MIN. Og siden jeg ikke hadde 12000,- som de pleier å koste så ble jeg så glad når hun var til red pris! 9000,-

Hundene mine har hjulpet meg gjennom tunge tider hele livet mitt.. Jeg har vært gjennom mye og de eneste jeg har kunnet stole på er hundene mine. De gjør så jeg greier å stå opp om morran å møte hverdagen. En jeg kan snakke med..

Så hunder mine gull unger betyr LIVET for meg.. Ville gjort hva som hels for de... eller ikke hva som helst da. Ville ikke drepe noen forde.. men det tror jeg ikke jeg trenger heller.. Dere skjønner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok si halve jeg også. Er veldig glad i Arjen, men setter ham ikke foran forloveden, familien og vennene mine.

Altså det jeg mener er at om forloveden for eksempel skulle bli veldig allergisk så har jeg nok prioritert ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er livet. Kan ikke forestille meg å være uten de! Har ALLTID elsket hunder, helt siden jeg møtte en diger halvt ulv/halvt hund da jeg var liten.. Det blir vel enda værre når jeg får en hund som BARE er min. Og jeg har faktisk kuttet ut venner som ikke har forståelse for at hundene tar tid, og at jeg faktisk prioriterer de foran andre ting, som kino, fester osv. En hund stikker ikke av eller vender deg ryggen, sånn som venner kan gjøre. En hund er der- alltid!! Så om kjæresten ikke hadde støttet meg 100%, og elsket hunder selv, så hadde det blitt trøblete når jeg får en valp som krever myye oppmerksomhet.. Han har alltid hatt hunder selv, så han forstår og gleder seg. Men om jeg hadde fått valget; kjæresten eller hunden hadde det helt klart blitt hunden.. Den gjør det iallefall ikke slutt med deg;)

Var det samme når jeg hadde hest, forresten, det var bare ikke alltid like gjensidig *glise*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er halve livet mitt. For i mine øyne så kommer faktisk mennesker først.... Men samtidig så kan jeg ikke tenke meg hverdagen uten dyr. Men jeg vet det at hadde noen av de som bor hos meg fått allergi, så hadde jeg selvfølgelig prioritert mennesket... Det virker så enkelt å si at "jeg hadde uansett valgt hunden" men sånn tror jeg ikke det er i det virkelige liv. har selv kjent dett på kroppen da min yngste sønn var plaget med det de trodde var allergi, men heldigvis så slo han ikke ut på hund eller katt. Men, hadde han gjort det så hadde vi selfølgelig fjernet dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...