Gå til innhold
Hundesonen.no

Religion og sånt!


icebluelagoon

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er vel en agnostiker. Det vil si at jeg mener det ikke er mulig å vite om det finnes en gud eller guder. Jeg verken fornekter eller bekrefter at det finnes en gud.

Tror vel likevel først og fremst på humanismen - troen på at mennesket og menneskelivet har verdi i seg selv utover det å tjene en gud og være en del av noe "større".

Har en formening om at vi får det livet vi er tildelt her på jorda, og så er det slutt. Det medfører moralske forpliktelser og ansvarlighet overfor dine nærmeste. Dette er det du (og de rundt deg) har - ikke ødelegg det. For meg blir det helt absurd å skulle legge mer vekt på tilgivelse fra en Gud enn på tilgivelse fra medmennesker.

Når det er sagt betrakter jeg meg selv som et "kristent menneske" til en viss grad, da vår kultur og vårt levesett er sterkt farget av den protestantiske kirka. ;)

Skrevet

For meg blir det helt absurd å skulle legge mer vekt på tilgivelse fra en Gud enn på tilgivelse fra medmennesker.

Godt sagt!

Skrevet

Kristen på papiret, men det er en del ting i kristendommen jeg ikke liker (blant annet alle fordommene og makten kirken har på folket); så jeg har blandet inn noen verdier fra buddhismen og jediismen.

Skrevet

Jeg følger ikke noen religion etter boka. :P

Men jeg er døpt og konfirmert i kirken, men ser ikke på meg selv på kristen, og har ikke vært i kirken siden konfirmasjonen.

Klarer liksom ikke helt å tro på alle disse gudene som visstnok skal finnes. ;)

Skrevet

Jeg er ihvertfall ikke kristen.

For de som ikke kan så mye: er vel en blanding av mye rart, men har null forhold til gud.

For de som er mer beleste: Mener mye av det samme som LaVey satanistene(hvis du ikke har lest hva dette er, fikk du ikke med deg at jeg skrev satanist :P ).

Veldig enig i mye av det Flash skrev! ;)

Skrevet

Eneste som har frelst meg er Tiesto, så han er vel min gud ;) Ellers tror jeg ikke på noe spesiellt. Er medlem i statkirka, uten at jeg frivillig har meldt meg inn. men får se om jeg ikke melder meg ut.

Skrevet

Hedning jeg.

Tror på naturen og menneskets egenverdi. Men har lest mye om mange religioner, og er vel delvis enig i budskapet i nesten alle.

Skrevet

Hvordan en tolker en hver religion er forskjellig fra person til person. Selv om man er kristen trenger ikke å tro på absolutt som står i bibelen, men at man følger grunnsynet. Det mener ihvertfall jeg...

Skrevet

Tilhører ingen religion.. Jeg er konfirmert kristelig og står i statskirken, men jeg tror ikke på Gud eller noe særlig av kristendommens historie.

Jeg tror det er noe større enn oss, men ikke en Gud som på noen måte bestemmer vår skjebne.

Og så er jeg en av dem som tror at når man dør, så er det ikke noe mer. Bare svart, ingenting. Man opphører å eksitere både her på jorda og hvor man ellers kunne havnet :lol:

Skrevet

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Skrevet

En slags paganist tror jeg...? Jeg tror på Moder Jord/naturen og på universets krefter.

Konfirmerte meg borgelig og er glad for at jeg gjorde det. :lol:

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår. Og ja - statsreligion er jeg selvsagt imot. :P

Den signerer jeg! :P

Skrevet

Har hatt et meget anstrengt forhold til kristendommen helt siden barnehagen, husker jeg var forbanna fordi vi måtte synge til guden demmes eller jesus før vi fikk spise maten vår.

Det første tegnet mine foreldre (som ikke tror - men til sin ære holdt sitt livssyn "hemmelig" til jeg var gammel nok til å velge selv) fikk på at jeg neppe ville bli noen bedehus-traver, kom i påska da jeg var 5-6 år gammel.

I gamle dager med NRK-monopol kunne det være ganske saktmodig tv under denne høytiden - også barne-tv var tung på religiøst budskap. Jeg satt og så barne-tv sammen med en lekekamerat som kom fra et meget kristent hjem. Han satt som fjetret og fulgte en eller annen animert versjon av langfredagens lidelser, mens jeg klaget høylytt: "No e æ så leeei av herre Jesus-programman!" :lol:

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kristen. Tror ikke på noen gud i det hele tatt. Er døpt i kirken, men har konfirmert meg borgelig :lol: Jeg tror vi har det livet vi har, goså er det slutt, da er vi liksom ingenting..Men, jeg tror på spiritisme, selv om det ikke er en religion..

Skrevet

Tilhører ingen religion, men om jeg skulle svare noe ville det blir holismen.

"Holisme er en helhetlig tankegang, et helhetlig livssyn, som bygger på forståelsen av at alt henger sammen og at vi alle har et felles ansvar for helheten."

http://holisme.no

Skrevet

Når det kommer til religion er jeg faktisk veldig uinteressert i selve troen. Det som kan fasinere meg er tankegang, levesett og utseende som følge av en religion. Selv tror jeg ikke på noen religion, men synes det er spennende å lære om andres. Blant annet fasinerer det meg hvordan ulike grupper av mennesker, som hører til ulike religioner, er mot hverandre innad i for eks. en vennegjeng. I går fulgte jeg litt med på noen asiatiske gutter som spilte bowling ved siden av oss, og ble fasinert av hvor varmt de snakket om familien sin, og hvor kameratslige de var. De haddee en helt annen måte å opptre ovenfor hverandre på enn det jeg har sett "norsk ungdom" gjøre. Vet ikke om det hadde noe med deres religion å gjøre, men i alle fall var deres kultur for omgang med andre helt ulik min, på en positiv måte.

Jeg tror på at livet styres av de valgene man tar, ikke noe dypere enn det egentlig. Og det som egentlig fasinerer med er kultur, fremfor religion.

Skrevet

jeg vet ikke hva jeg er jeg... jeg tror ikke på Gud... jeg tror på det forskerene sier om hvordan alt ble til og at vi er videreutviklet apekatter..! jeg tror ikke livet har så mye mening. mitt svar på livets mening er og få oppleve og få mest mulig erfaringer og opplevelser og kose seg med livet og venner så lenge man har dem..

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det.. ingenting høres fornuftig ut i hodet mitt og da er det jo selvsagt at jeg ikke tror på det.. men ett menneske trener noe og tro på mener jeg.. for mangen er det en trygghet.. jeg bruker heller venner enn "ut i lufta"...

må også tilføye at en hedning er egentlig en jøde.. men kan også være "ikke kristen" så at noen hadde skrevet de var en hedning så jeg vet ikke hva de helt tror selv det er...

Skrevet

Jeg er ikke kristen, og jeg bekjenner meg ikke til noen bestemt religion, men jeg har veldig sansen for buddhismen. Det jeg liker ved buddhismen er at der legges det stor vekt på at man har et ansvar for seg selv. Alt du gjør og alt du føler er et resultat av dine egne valg. Du skal ikke gjøre ditten eller datten fordi det er en gud som sier det, men du skal gjøre det du gjør utifra medfølelse og respekt for alt som lever. Buddhismen har heller ingen gud. Den er basert på Buddhas lære, men det understrekes at Buddha også var et menneske. Det endelige målet for buddhismen er utslettelse av all lidelse.

Som jeg har spurt mangen Kristne.. "Hvor kommer Gud ifra? kan kan umulig "alltid" ha vært der".. ingen kan svare meg så er det morsomt at jeg ikke tror på det..

Jeg vil gi deg et lite tankeeksperiment. Du kan stille de samme spørsmålene uten at det er noen Gud involvert:

- Hvor kommer universet fra?

- Har det alltid vært der?

- Hvis ikke, hva eksisterte før universet? Og hva eksisterte før det igjen?

Hvis du kan svare på disse spørsmålene, har du langt mer kunnskap enn all verdens eksisterende vitenskap. Men om du ikke kan gi noe fornuftig svar på dem, betyr det da - i følge din egen logikk - at du ikke tror på universet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...