Gå til innhold
Hundesonen.no

Din hunderase


Guest Vicky

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

jeg vile ha en mellom stor hund som er livli. så har vi litt alergi i familien. men jeg har bestandig likt hunder med pels. så da jeg fikk mitt første møte med Irish softcoated wheaten terrier var jeg solgt. så vile jeg å ha en hund som er kvik, får jeg liker agility.. er stor fornøyd med rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt tilfeldig at det ble dvergschnauzer. Under et år før vi bestemte oss for å få en dvergschnauzer, så skulle jeg iallefall _ikke_ ha en dvergschnauzer. Men pappa hadde veldig lyst på en, så jeg satt meg ned for å lese om rasen. Jo mer jeg leste jo mer fasinert ble jeg av den lille dyret. De er kvikk, nysgjerrig og utholden, akkurat en slik hund jeg ønsket meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dobermann er den vakreste rasen av alle, og jeg falt helt totalt da jeg så en. Siden da har jeg fått stikk i magen hver gang jeg så en, så jeg måtte skaffe meg en. Jeg var fullt klar over at dette var en krevende rase, men med god hjelp av oppdretter og med en god instilling, tok jeg valget å fikk en. Det var nok ikke den enkleste rasen jeg kunne ha valgt, men for meg var det ingen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha en liten hund - helst en cavalier. Men min mann ville ha en stor hund. og var ikke interessert i å betale "dyre dommer" for en hund.

Jeg fant Pia på nettet, hun skulle ha en del-eier. Min mann lot seg overtale og ble med meg til oppdretter. Jeg syntes valpen var Stor og moren hennes Diger!

Jeg takket for besøket og sa at vi skulle tenke på det over natten. Men min mann sa at det var ikke noe å tenke på - om hun kunne låne oss et bur kunne vi ta henne med oss allerede den kvelden.

Og dermed hadde vi fått dalmatiner! ;)

Men det har gått bra med Pia, men vi har lært at det lønner seg å kjøpe "fullpris" rase-hund fra en erfaren oppdretter - for dyrlegeutgiftene våre er skyhøye. Vi har sikkert betalt tre ganger Pia's verdi til dyrlegen i løpet av disse to årene.

Etter at vi flyttet til Gjerdrum har Pia tatt mindre plass i huset og det er mer en god nok plass til en til. Og jeg har vært så heldig at jeg nå endelig får cavalieren min!

Valgte Cavalieren pga størrelse og gemytt. Det er en liten, trivlig selskapshund, men ingen veskehund. Det er en aktiv rase, så Cleo vil med årene kunne holde tempoet til Pia på tur (stort sett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg falt pladask ;) Hehe.. Jeg så en på nettet og var solgt. Hadde faktisk aldri sett en i virkeligheten før vi dro til oppdretter da valpene var seks uker gamle, og Mona var bestilt.

Jeg syns at Irsk Ulvehund er en fantastisk majestetisk hund. Dessuten ser man ikke rasen over alt. Jeg ville ha en hund folk garantert snudde seg etter.

Dessuten er gemyttet perfekt for en førstegangs hundeeier! Rolig, vokter ikke, lite jaktinstinkt. Men samtidig kjælen mot de den lever med og kjenner. I byen overlegen og uinteressert i folk, passer meg glimrende! Hadde ikke orket en utrolig sosial en som overfaller og hopper på folk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og x'n hadde bestemt oss for at vi ville ha en jakthund og siden sjefen hans drev med Breton så ble det Breton.

Og jeg angrer ikke et sekund.

Neste hund blir Breton også, jeg er hekta !

Det jeg liker er størrelsen, at den er en like god jakthund som de andre mer kjente rasene, den er en flott kombinert hund som kan brukes på fjellet og skogen ( allround hund ). Slipper pels stell og den har lite sykdommer.

Den passer midt i blinken for meg :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Valget av boxer, vår nåværende hunderase, var veldig planlagt. Med rekkehus, masse unger i tunet, egen sønn på 2 år samt en ny på gang veeldig snart, måtte rasevalget gjenspeile vår faktiske livssituasjon.

Vel vel, man leser rasebeskrivelser, sorterer, og gjør et valg. Har ikke angret et sekund. Valgte en oppdretter hvis hovedfokus er å få mentalt gode boxere. Har fått en svært rasetypisk og meget god representant for rasen i hus ;)

Hadde tidligere, hovawart, amstaff og schafer. Amstaffen gikk ut av selvfølgelige årsaker (rasen ble forbudt :P )

Hovawarten var jeg veldig fornøyd med, MEN; herrejemini så lei jeg var av pelsstell, røyting og støvsuging...

Schafer kom inte på frågan med unge i hus. Finner rasen mer og mer anmasende, dårlig avreagerende, overreagerende og artsfiendlig. (Men treffer du en GOD schafer er det en fantastisk hund !)

Utseende hadde egentlig lite å si i valget av boxer. Liker egentlig ståøre og saksebitt best rent utseendemessig.

Å ha en hund med en for oss riktig mental ballast gjør hele hundelivet til en lek. Ser de som i nærområdet sliter med dårlige individ av ymse raser, huff for en situasjon.

Hunden som i utgangspunktet skulle være en berikelse, blir en belastning og bekymring.

Blir nok en boxer til på oss, før vi går ned i størrelse.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har beundret schäferhunden siden jeg var veldig liten, selv om jeg har vokst opp med andre raser. Etter min tid i militæret som hunderøkter, så var valget klart, det måtte bli schäferhund.

Det jeg liker med de er personligheten, intelligensen og arbeidslysten. Jeg har fått Atsu til å bli veldig sosial, så han blir nok ett godt eksempel for rasen ;).

Vi skal også drive med bruks :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren har jeg vokst opp med, så den har liksom grodd seg inn i hjertet mitt via morsmelken tror jeg. Har siden 2002 siklet på en tervueren, men kunne ikke ha det når jeg bodde hjemme. I år gikk drømmen endelig i oppfyllelse. Hvorfor terven? Vel, jeg ville ha en hund jeg kunne stille ut, men også drive agility med, en rase som hadde pels, var førervare og med forholdsvis stor arbeidskapasitet. I tillegg synes jeg tervene er utrolig pene, bærer seg på en egen måte og de individene jeg har møtt har vært veldig vennlige og glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Kunne de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydelige jente hadde jeg aldir sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

;)

Rasen passer meg perfekt, selvom den er en liten pøbel. For meg er dette endel av sjarmen. Jeg har funnet min rase:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ville ha en hund som var glad og sprek og vennlig og ikke så veldig stor, men ikke så liten heller. Vi ville ha en hund som ikke trengte noe særlig med pelsstell og som ikke hadde turbo-motor på konstant. Labradoren var en rase hele familien kunne tenke seg, og som vi syntes passet oss ganske bra. Så da ble det labrador. Jeg har egentlig ikke falt spesielt for den... Den er fin og sånn, det er ikke det, men jeg tror ikke det blir labrador neste gang. Kanskje senere i livet når jeg har fortrengt hvordan en ung labrador kan være/er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig bestilt en Flat valp, men så traff jeg på Aiko som skulle omplasseres i en alder av 6 måneder. Jeg falt pladask for ham og vi fant vel egentlig tonen med en gang, så da valgte jeg ham og avbestilte Flat valpen. Er veldig glad for det i dag!

I løpet av det siste året har jeg smeltet mer og mer for Dalmatineren, har lest mye om rasen og vært på en del utstillinger. Da en venninde av meg skulle parre Dalmatiner tispen sin, ble valget enkelt. Jeg ville ha valp av denne tispen. Jeg liker henne kjempe godt og hun har et kjempe gemytt synes jeg. Så sånn kom lille Ally belly i hus ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergi, så jeg ville ikke ha en hund sommistet pels. jeg var gira på dvergschnauzer men jeg ville han en i 2-3års alderen. det var vanskelig! men så fant jeg en annonse om en blandings hund! blanding av puddel og cairn terrier. besøkte han og tok han med hjem!! han er jo en blandings hund, men det er jeg fornøyd med! han minner veldig om første hunden jeg hadde:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi endte opp med dvergschnauzeren fordi min samboer falt for mora til Freya. Selv hadde jeg tidligere vurdert flere andre raser bla a weimaraner, basenji og manchester terrier, og hadde ikke sambiss sagt at det blir hund bare dersom Uma får valper så hadde jeg nok valgt Manchester Terrieren. Men vil selvfølgelig ikke bytte bort krapylet jeg har nå for noen pris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

hvorfor jeg valgte mine raser:

Australian Shepherd: Jeg har alltid vært fascinert av den tøffe ranch-hunden som kunne jobbe dagen lang uten å bli sliten, som kunne gjete kyr på dens effektive og spesielle måte, Som kunne jobbe, jobbe, jobbe uten å gå lei sine oppgaver. I begynnelsen visste jeg ikke navnet på den, men fikk senere vite det. Men desverre bodde jeg i en familie hvor hund var helt uaktuellt(til å begynne med). Så drømmen bare var der, og det ble ikke noe videre ut av den drømmen. Men så forandret det seg, og det ble likevel en aussiedame. Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med valget. Vil gjerne ha rasen igjen, men da vil jeg ha gjetermuligheter tilgjengelig, siden jeg syns dette er utrolig spennende! Ønsker meg en ekte aussie av gode arbeidslinjer.

Papillon: Tidligere trodde jeg ikke dette ville bli en rase for meg. Men ble senere interessert i denne nokså spennende rasen. Men trodde ikke jeg ville ha en selv, siden den var så liten og virket liksom ikke som min type hund, men leste likevel om den siden jeg syns den var spennende. Men da jeg ble kjent med rasen så jeg at den ikke var så skjør som den så ut til. Det var helt klart en stor hund i liten kropp, og den var mulig å forme mye. Har sett mange pinglete Papilloner, men jeg så også noen veldig tøffe eksemplarer som kunne brukes til en hel del. Ble kjent med flere stk, og var veldig betatt av Papillonen, og dens herlige temperament og nyskjerrighet. Så ble det til at dette ble min rase, og så langt er jeg utrolig fornøyd! Tøffere hunder skal du lete lenge etter. Hvertfall min er en stor og tøff hund i lite format, og hun er fortsatt ung. Blir spennende å følge med på henne videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bli schäfer etter å hatt verdens flotteste, snilleste og lydigste schäfertispe i pensjon i et halvt års tid. Absolutt den rasen som passer best for meg, perfekt størrelse, pelsmengde og gemytt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg for ca 8 år siden skulle ha hund igjen, og jeg var begynnt å jakte så falt valget på BRETON. En jeg kjenner hadde en flott og utolig god jakthund av rasen Breton og han var parret med ei tispe, og jeg var så heldig å få førstevalget av tispene. Det ble 8 tisper å velge i og jeg gjorde det beste valget(min mening hehe) Kita er super hund på alle felt, snill som bare det og lettdressert.

Den andre jeg har er av rasen Shih Tzu, han skulle ha nytt hjem 5 mnd gammel, jeg kjenner opdretter og var solgt fra første sekund jeg så han. Han bare måtte bli med hjem og heter Oscar.

Nr 3 er en pomeranian og han er min og min datters hund sammen. En flott og morsom kar som vi vil ha fler av, så nå leter vi etter ei veninne til Goliat ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ennå ikke funnet den perfekte rasen. Jeg har en liste så lang som et vondt år med kriterier / ønsker for den nye hunden, men jeg ender opp med noe å utsette på alle. Kooikeren jeg har nå er verdens beste!, men han skulle ha vært ett hakk større. Jeg vil ha; mellomstørrelse, lite pelsstell, masse energi/arbeidsiver, meget god helse, super-rask/kvikk, fører-orientert, og så er det jo endel fysiske trekk jeg foretrekker. Skal ha noe jeg kan slå BCene med. Henter en Pyreneisk Gjeterhund fra Sverige om ca 2 uker. Og denne gangen tror jeg at jeg endelig har funnet det jeg er ute etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skal man da begynne? Tror de fleste som har hatt æren å bli skikkelig kjent med en hengiven belger skjønner fascinasjonen.De er liksom noe mer enn en hund, på godt og vondt. Etter å ha hatt et lite opphold som belgereier føltes det rett og slett riktig å ha en hund med den rette kneisen i nakken og de skjønne skrå ståørene tilbake i hus :P Det kommer nok alltid til å være en belger i hus selv om pelsen muligens vil variere. :P

Box: hvorfor stille ut hunder som ikke kan avles på? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det lurte jeg også på.

?

For det å stille er kjempegøy! Jeg skal ikke avle på Pito men jeg stiller og stiller og stiller :P

Er knallgøy!

Jeg valgte Pomeranian for jeg ville ha en hund som var liten av størrelse, men masse futt i. Jeg elsket utseendet dems med den store pelsen og herlige ansiktet. Og personligheten er bare det beste av alt!

De knytter seg så utrolig til eieren at den største belønning de kan få er å få tilbringe tid med matmor/matfar. Jeg har aldri sett en rase som er så kontaktsøkende som pommen.

Elsker denne rasen! Masse futt og spenning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med boxere. Besteforeldra mine og tanten min har hatt flere. Så når jeg flytta hjemmefra (pappa og søstern min er alergisk) så ble det en boxer. En hvit en. Hadde aldri sett en hvit boxer før og jeg lette egentlig etter en rødbrun en men jeg falt pladask for lillegutten da jeg så han på nettet. Kjørte vel ca 300 mil for å hente han. Og jeg angrer ikke et sekund. En helt eksepsjonell rase. De er hysterisk morsomme og snille som dagen er lang.

Nå kjøpte ikke jeg hund for å drive med utstilling, men kunne godt tenkt meg å stillt ham ut en gang bare for morroskyld. Har snakka med en som eier en godt vinnende boxer og han sa at gutten min var et meget fint eksemplar bare synd han er hvit. Perfekt høyde og fin kropp.

Og hvorfor stille ut en hund som ikke kan avles på? - Det er vel ikke alle hundene som går i ringen som bør avles på selv om de vinner mye... eller? Det er jo ikke bare eksteriør som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...