Gå til innhold
Hundesonen.no

Din hunderase


Guest Vicky

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

jeg vile ha en mellom stor hund som er livli. så har vi litt alergi i familien. men jeg har bestandig likt hunder med pels. så da jeg fikk mitt første møte med Irish softcoated wheaten terrier var jeg solgt. så vile jeg å ha en hund som er kvik, får jeg liker agility.. er stor fornøyd med rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt tilfeldig at det ble dvergschnauzer. Under et år før vi bestemte oss for å få en dvergschnauzer, så skulle jeg iallefall _ikke_ ha en dvergschnauzer. Men pappa hadde veldig lyst på en, så jeg satt meg ned for å lese om rasen. Jo mer jeg leste jo mer fasinert ble jeg av den lille dyret. De er kvikk, nysgjerrig og utholden, akkurat en slik hund jeg ønsket meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dobermann er den vakreste rasen av alle, og jeg falt helt totalt da jeg så en. Siden da har jeg fått stikk i magen hver gang jeg så en, så jeg måtte skaffe meg en. Jeg var fullt klar over at dette var en krevende rase, men med god hjelp av oppdretter og med en god instilling, tok jeg valget å fikk en. Det var nok ikke den enkleste rasen jeg kunne ha valgt, men for meg var det ingen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha en liten hund - helst en cavalier. Men min mann ville ha en stor hund. og var ikke interessert i å betale "dyre dommer" for en hund.

Jeg fant Pia på nettet, hun skulle ha en del-eier. Min mann lot seg overtale og ble med meg til oppdretter. Jeg syntes valpen var Stor og moren hennes Diger!

Jeg takket for besøket og sa at vi skulle tenke på det over natten. Men min mann sa at det var ikke noe å tenke på - om hun kunne låne oss et bur kunne vi ta henne med oss allerede den kvelden.

Og dermed hadde vi fått dalmatiner! ;)

Men det har gått bra med Pia, men vi har lært at det lønner seg å kjøpe "fullpris" rase-hund fra en erfaren oppdretter - for dyrlegeutgiftene våre er skyhøye. Vi har sikkert betalt tre ganger Pia's verdi til dyrlegen i løpet av disse to årene.

Etter at vi flyttet til Gjerdrum har Pia tatt mindre plass i huset og det er mer en god nok plass til en til. Og jeg har vært så heldig at jeg nå endelig får cavalieren min!

Valgte Cavalieren pga størrelse og gemytt. Det er en liten, trivlig selskapshund, men ingen veskehund. Det er en aktiv rase, så Cleo vil med årene kunne holde tempoet til Pia på tur (stort sett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg falt pladask ;) Hehe.. Jeg så en på nettet og var solgt. Hadde faktisk aldri sett en i virkeligheten før vi dro til oppdretter da valpene var seks uker gamle, og Mona var bestilt.

Jeg syns at Irsk Ulvehund er en fantastisk majestetisk hund. Dessuten ser man ikke rasen over alt. Jeg ville ha en hund folk garantert snudde seg etter.

Dessuten er gemyttet perfekt for en førstegangs hundeeier! Rolig, vokter ikke, lite jaktinstinkt. Men samtidig kjælen mot de den lever med og kjenner. I byen overlegen og uinteressert i folk, passer meg glimrende! Hadde ikke orket en utrolig sosial en som overfaller og hopper på folk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og x'n hadde bestemt oss for at vi ville ha en jakthund og siden sjefen hans drev med Breton så ble det Breton.

Og jeg angrer ikke et sekund.

Neste hund blir Breton også, jeg er hekta !

Det jeg liker er størrelsen, at den er en like god jakthund som de andre mer kjente rasene, den er en flott kombinert hund som kan brukes på fjellet og skogen ( allround hund ). Slipper pels stell og den har lite sykdommer.

Den passer midt i blinken for meg :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Valget av boxer, vår nåværende hunderase, var veldig planlagt. Med rekkehus, masse unger i tunet, egen sønn på 2 år samt en ny på gang veeldig snart, måtte rasevalget gjenspeile vår faktiske livssituasjon.

Vel vel, man leser rasebeskrivelser, sorterer, og gjør et valg. Har ikke angret et sekund. Valgte en oppdretter hvis hovedfokus er å få mentalt gode boxere. Har fått en svært rasetypisk og meget god representant for rasen i hus ;)

Hadde tidligere, hovawart, amstaff og schafer. Amstaffen gikk ut av selvfølgelige årsaker (rasen ble forbudt :P )

Hovawarten var jeg veldig fornøyd med, MEN; herrejemini så lei jeg var av pelsstell, røyting og støvsuging...

Schafer kom inte på frågan med unge i hus. Finner rasen mer og mer anmasende, dårlig avreagerende, overreagerende og artsfiendlig. (Men treffer du en GOD schafer er det en fantastisk hund !)

Utseende hadde egentlig lite å si i valget av boxer. Liker egentlig ståøre og saksebitt best rent utseendemessig.

Å ha en hund med en for oss riktig mental ballast gjør hele hundelivet til en lek. Ser de som i nærområdet sliter med dårlige individ av ymse raser, huff for en situasjon.

Hunden som i utgangspunktet skulle være en berikelse, blir en belastning og bekymring.

Blir nok en boxer til på oss, før vi går ned i størrelse.

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har beundret schäferhunden siden jeg var veldig liten, selv om jeg har vokst opp med andre raser. Etter min tid i militæret som hunderøkter, så var valget klart, det måtte bli schäferhund.

Det jeg liker med de er personligheten, intelligensen og arbeidslysten. Jeg har fått Atsu til å bli veldig sosial, så han blir nok ett godt eksempel for rasen ;).

Vi skal også drive med bruks :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren har jeg vokst opp med, så den har liksom grodd seg inn i hjertet mitt via morsmelken tror jeg. Har siden 2002 siklet på en tervueren, men kunne ikke ha det når jeg bodde hjemme. I år gikk drømmen endelig i oppfyllelse. Hvorfor terven? Vel, jeg ville ha en hund jeg kunne stille ut, men også drive agility med, en rase som hadde pels, var førervare og med forholdsvis stor arbeidskapasitet. I tillegg synes jeg tervene er utrolig pene, bærer seg på en egen måte og de individene jeg har møtt har vært veldig vennlige og glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Kunne de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydelige jente hadde jeg aldir sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

;)

Rasen passer meg perfekt, selvom den er en liten pøbel. For meg er dette endel av sjarmen. Jeg har funnet min rase:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ville ha en hund som var glad og sprek og vennlig og ikke så veldig stor, men ikke så liten heller. Vi ville ha en hund som ikke trengte noe særlig med pelsstell og som ikke hadde turbo-motor på konstant. Labradoren var en rase hele familien kunne tenke seg, og som vi syntes passet oss ganske bra. Så da ble det labrador. Jeg har egentlig ikke falt spesielt for den... Den er fin og sånn, det er ikke det, men jeg tror ikke det blir labrador neste gang. Kanskje senere i livet når jeg har fortrengt hvordan en ung labrador kan være/er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig bestilt en Flat valp, men så traff jeg på Aiko som skulle omplasseres i en alder av 6 måneder. Jeg falt pladask for ham og vi fant vel egentlig tonen med en gang, så da valgte jeg ham og avbestilte Flat valpen. Er veldig glad for det i dag!

I løpet av det siste året har jeg smeltet mer og mer for Dalmatineren, har lest mye om rasen og vært på en del utstillinger. Da en venninde av meg skulle parre Dalmatiner tispen sin, ble valget enkelt. Jeg ville ha valp av denne tispen. Jeg liker henne kjempe godt og hun har et kjempe gemytt synes jeg. Så sånn kom lille Ally belly i hus ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergi, så jeg ville ikke ha en hund sommistet pels. jeg var gira på dvergschnauzer men jeg ville han en i 2-3års alderen. det var vanskelig! men så fant jeg en annonse om en blandings hund! blanding av puddel og cairn terrier. besøkte han og tok han med hjem!! han er jo en blandings hund, men det er jeg fornøyd med! han minner veldig om første hunden jeg hadde:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi endte opp med dvergschnauzeren fordi min samboer falt for mora til Freya. Selv hadde jeg tidligere vurdert flere andre raser bla a weimaraner, basenji og manchester terrier, og hadde ikke sambiss sagt at det blir hund bare dersom Uma får valper så hadde jeg nok valgt Manchester Terrieren. Men vil selvfølgelig ikke bytte bort krapylet jeg har nå for noen pris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

hvorfor jeg valgte mine raser:

Australian Shepherd: Jeg har alltid vært fascinert av den tøffe ranch-hunden som kunne jobbe dagen lang uten å bli sliten, som kunne gjete kyr på dens effektive og spesielle måte, Som kunne jobbe, jobbe, jobbe uten å gå lei sine oppgaver. I begynnelsen visste jeg ikke navnet på den, men fikk senere vite det. Men desverre bodde jeg i en familie hvor hund var helt uaktuellt(til å begynne med). Så drømmen bare var der, og det ble ikke noe videre ut av den drømmen. Men så forandret det seg, og det ble likevel en aussiedame. Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med valget. Vil gjerne ha rasen igjen, men da vil jeg ha gjetermuligheter tilgjengelig, siden jeg syns dette er utrolig spennende! Ønsker meg en ekte aussie av gode arbeidslinjer.

Papillon: Tidligere trodde jeg ikke dette ville bli en rase for meg. Men ble senere interessert i denne nokså spennende rasen. Men trodde ikke jeg ville ha en selv, siden den var så liten og virket liksom ikke som min type hund, men leste likevel om den siden jeg syns den var spennende. Men da jeg ble kjent med rasen så jeg at den ikke var så skjør som den så ut til. Det var helt klart en stor hund i liten kropp, og den var mulig å forme mye. Har sett mange pinglete Papilloner, men jeg så også noen veldig tøffe eksemplarer som kunne brukes til en hel del. Ble kjent med flere stk, og var veldig betatt av Papillonen, og dens herlige temperament og nyskjerrighet. Så ble det til at dette ble min rase, og så langt er jeg utrolig fornøyd! Tøffere hunder skal du lete lenge etter. Hvertfall min er en stor og tøff hund i lite format, og hun er fortsatt ung. Blir spennende å følge med på henne videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bli schäfer etter å hatt verdens flotteste, snilleste og lydigste schäfertispe i pensjon i et halvt års tid. Absolutt den rasen som passer best for meg, perfekt størrelse, pelsmengde og gemytt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg for ca 8 år siden skulle ha hund igjen, og jeg var begynnt å jakte så falt valget på BRETON. En jeg kjenner hadde en flott og utolig god jakthund av rasen Breton og han var parret med ei tispe, og jeg var så heldig å få førstevalget av tispene. Det ble 8 tisper å velge i og jeg gjorde det beste valget(min mening hehe) Kita er super hund på alle felt, snill som bare det og lettdressert.

Den andre jeg har er av rasen Shih Tzu, han skulle ha nytt hjem 5 mnd gammel, jeg kjenner opdretter og var solgt fra første sekund jeg så han. Han bare måtte bli med hjem og heter Oscar.

Nr 3 er en pomeranian og han er min og min datters hund sammen. En flott og morsom kar som vi vil ha fler av, så nå leter vi etter ei veninne til Goliat ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ennå ikke funnet den perfekte rasen. Jeg har en liste så lang som et vondt år med kriterier / ønsker for den nye hunden, men jeg ender opp med noe å utsette på alle. Kooikeren jeg har nå er verdens beste!, men han skulle ha vært ett hakk større. Jeg vil ha; mellomstørrelse, lite pelsstell, masse energi/arbeidsiver, meget god helse, super-rask/kvikk, fører-orientert, og så er det jo endel fysiske trekk jeg foretrekker. Skal ha noe jeg kan slå BCene med. Henter en Pyreneisk Gjeterhund fra Sverige om ca 2 uker. Og denne gangen tror jeg at jeg endelig har funnet det jeg er ute etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skal man da begynne? Tror de fleste som har hatt æren å bli skikkelig kjent med en hengiven belger skjønner fascinasjonen.De er liksom noe mer enn en hund, på godt og vondt. Etter å ha hatt et lite opphold som belgereier føltes det rett og slett riktig å ha en hund med den rette kneisen i nakken og de skjønne skrå ståørene tilbake i hus :P Det kommer nok alltid til å være en belger i hus selv om pelsen muligens vil variere. :P

Box: hvorfor stille ut hunder som ikke kan avles på? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det lurte jeg også på.

?

For det å stille er kjempegøy! Jeg skal ikke avle på Pito men jeg stiller og stiller og stiller :P

Er knallgøy!

Jeg valgte Pomeranian for jeg ville ha en hund som var liten av størrelse, men masse futt i. Jeg elsket utseendet dems med den store pelsen og herlige ansiktet. Og personligheten er bare det beste av alt!

De knytter seg så utrolig til eieren at den største belønning de kan få er å få tilbringe tid med matmor/matfar. Jeg har aldri sett en rase som er så kontaktsøkende som pommen.

Elsker denne rasen! Masse futt og spenning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med boxere. Besteforeldra mine og tanten min har hatt flere. Så når jeg flytta hjemmefra (pappa og søstern min er alergisk) så ble det en boxer. En hvit en. Hadde aldri sett en hvit boxer før og jeg lette egentlig etter en rødbrun en men jeg falt pladask for lillegutten da jeg så han på nettet. Kjørte vel ca 300 mil for å hente han. Og jeg angrer ikke et sekund. En helt eksepsjonell rase. De er hysterisk morsomme og snille som dagen er lang.

Nå kjøpte ikke jeg hund for å drive med utstilling, men kunne godt tenkt meg å stillt ham ut en gang bare for morroskyld. Har snakka med en som eier en godt vinnende boxer og han sa at gutten min var et meget fint eksemplar bare synd han er hvit. Perfekt høyde og fin kropp.

Og hvorfor stille ut en hund som ikke kan avles på? - Det er vel ikke alle hundene som går i ringen som bør avles på selv om de vinner mye... eller? Det er jo ikke bare eksteriør som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...