Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din sterk Psykisk?


Jeampi

Recommended Posts

Heisann!

Bare lurte litt:

Er hunden deres sterk psykisk?

Altså tåler den tilsnakk eller kryper den bare noen hever stemmen littegrann? Syns det er veldig interesant hvor forskjellig hunder kan være psykisk. Har sett alt fra hunder som kaster seg i bakken bare noen sier "nei" mens andre står og skriker til hunden sin og den blunker ikke engang.

Min hund er sterk vil jeg si. Hvis jeg kjefter på henne så går det ikke innpå henne. Hun blir litt sånn "unnskyld da" i to min men så er det glemt.

Og noen ganger så virker det ikke som om noe trenger inn i hodet på henne når en skal prøve og snakke til henne :? :oops: :roll:

Hvordan er deres hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempelenge siden jeg korrigerte henne, men både utifra det jeg husker fra da av, og på hvordan hun er nå i hverdagen så vil jeg så absolutt si at hun har god psyke. Hun tåler utrolig mye litt røff leiking fra oss, og jeg merker det veldig godt når jeg sammenligner henne med andre hunder. Venninna mi sin cocker blir kjempesur om noen holder/koser henne både bak på kroppen og på halsen. Tinka tolererer alt, hun er veldig sterk psykisk, og veldig tilpasningsdyktig, modig og nysjgerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har veldig sterk psyke. Som en Chow generelt har.

Men han hører på nei.. (heldigvis.. :) )

En gang jeg kjeftet på han, så ble han skikkelig fornærma.

Han var sur resten av dagen.. :P

Balto var mer svak pyskisk. Kjeftet jeg på han så kunne han komme å legge seg opp i fanget på meg. Men han tålte å bli sagt Nei til forde.

Så han var midt på treet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen har veldig god psyke.. Ingenting som kan knekke den fyren :roll: Da han var valp tok vi han i nakkeskinnet hardt når han gjorde noe som i våre øyne var galt (noe jeg forøvrig angrer så sinnsykt på nå), og han har alltid vært like tøff og frempå.

Cello er mer forsiktig da.. Veldig forsiktig. Sier du "Nei!", legger han seg flat på ryggen eller smisker skikkelig. Var derfor jeg var så spent på om han turte å ta noen agility-hinder i det hele tatt. Men han klarte alle :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund legger seg aldri på ryggen. har aldri sett at hun har gjort det. Når jeg straffer henne tar ho halen mellom beina og løper på plassen sin og legger seg, ellers reagerer ho dårlig på tilsnakk/kjeft. Noen ganger reagerer ho på truende kroppsspråk.

En gang ble ho redd da ho fikk kjeft. Det var når ho var 4-5 måneder og ho hadde vært OPPÅ stuebordet og tatt middagstallerkenen på gulvet og stod og spiste maten på gulvet. Da hoppet først jeg opp hundenog skrek (ble så forbannet) og så kom samboern ut fra rommet sitt og så hva som hadde skjedd og hoppet også på hunden. Og begge vi to ropte og kjeftet, og hunden ble så redd.. Stakkars hund. Ville ikke komme opp i stua igjen på flere timer. Så vi måtte lokke hunden opp igjen. Men ho har aldri gjort noe slikt igjen, og har ikke tatt seg nær av det i ettertid. tror nok at hvis det hadde vært en annen hund hadde den vel fått angst for resten av livet.. :-o

Har jo ikke gjort noe sånnt siden da. Men har blitt sint når ho hadde stukket av en gang. Da fikk ho kjeft og bråk, og jeg gråt. Da lå hunden veldig lavt og skjønte at jeg var lei og sint. Da var hunden rolig og forsiktig resten av kvelden.

Eller er ho snill og grei, men er det noe tar jeg ho i nakken og kjefter, og etter 10 minutt er alt som før :) Men ho er sterk psykisk, men pysete ellers. Men det vokser ho seg vel til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier ikke jeg akkurat å stå å skrike til hunden min da, men...

Hun er veldig tøff hund. Hun var den tøffeste i kullet sitt på seks, selv om hun var minst. Hun legger seg aldri flat for andre hunder, uansett hvor store de er. Reagerer ikke stort på "truende atferd", så det er det liten vits i. Hun kan bli veldig sint når hun ikke får det som hun vil, og hun kjefter hvis det er noe hun ikke får til. Hvis hun f.eks. har hoppet opp i senga mi, eller gått opp trappa, står hun å kjefter for å få meg til å løfte henne ned igjen, siden det tør hun ikke. :) Snål hund altså... Meget bestemt liten dame!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah er vell egentlig ganske tøff, selvom hu har respekt for kjempe store hunder. De som er mindre enn 60 cm banker hu :) Hu er aldri redd for noe heller. Unntatt at hu blir lett stressa på nye steder. Hu er ikke redd for vetrinæren heller,selv etter hu hadde gravd inni det ømme øret hennes. Så det er jo bra da. Skulle kanskje ønske at hu ikke var fullt så tøff mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier både ja og nei jeg.

Hvis ejg snakker til tini strengt ser du på hunden at hun skjønner at hun har gjort noe galt. da legger hun ørene litt ned. Men det går over fort.

Når hun møter andre hunder så underkaster hun seg fort for og vise .. "Jeg er bare en liten valp" Noe jeg synes er greit.. For da har hun respekt for de eldre.. HUn er like glag når hun gjør det... Hun reiser seg opp og er så glad for å få hilse på hunden.!

Samme gjelder Mico egentlig. han underkaster seg ikke da. Men er ikke slik krangle bøtte! ( med andre hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romeo er litt sånn opp og ned..

Han har ganske sterk psyke når det gjelder unger og sånt, men hvis det er noen i famen som krangler kryper han sammen og trur kanskje det er hans eiga skyld:( Får så vondt av'n når gjør det :):P

Dakar gutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :D

hva i huleste er "show psyke"...????

-sånne utrykk blir for teite...en hund er et eget individ..det går ikke etter begreper som det der - og til opplysning må en "show hund" ha sterke nerver for å klare stresset det er på utstilling. Ørten fremmende hunder,mennesker,fremmed sted - og så skal den være grei og ha utstråling,og jobbe der!

Nei...komme deg i ringen du...så skal du se at BIS`en henger høyt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...