Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden under dyna?


Yodel

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Det eneste jeg kan komme på er jo "faren" for en ekkel flott som vandrer fra ham til deg.. mmmmm ugh...

Som sagt, det er bare hyggelig å ha dyr i rommet igjen etter at rottene døde. Jo fler, jo bedre! :o Neida, æsj. Flotter er noe av det ekleste jeg vet (og med verdens mest misvisende navn). Men heldigvis er det relativt lite av det her. Dessuten vil vel ikke en flott som har sugd seg ferdig på hunden gå over til å suge videre på et annet dyr? Ikke at det er kult å rulle over en blodfylt flott heller, da. Grøsser på ryggen bare av tanken...

Ingen hunder i senga, en hund hører ikke til i senga mi mener jeg.

Fordi det er ubehagelig/urenslig, eller av andre grunner? Hadde hunder vært helt renslige og med god ånde og tok liten plass, ville jeg gjerne hatt dem i senga. Det er jo ganske hyggelig, både for eierne og hundene. Men det er så mange ulemper ved det, at det spørs hva det blir til når jeg selv får hund en vakker dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden min skitten vasker jeg henne uansett, så det kommer ingen skitten hund oppi sengen min. Bare å skifte sengetøy litt ofte, så unngår man i hvert fall jord og sand i sengen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt hunder i senga, like lite som jeg legger meg under dyna med ytterklær. Er mulig jeg er litt sær, men synes ikke hundene har noe på soverommet å gjøre. Mine har hatt sacco-sekk under trappa i stua. Han jeg har nå sovner alltid i saccoen etter 10-20 tråkke-runder, men veksler innimellom på å "avkjøle" seg på flisene i gangen og strekke seg rett ut på gulvteppet.

Henter meg ny valp om noen uker, og kommer da til å legge madrass på gulvet i stua og ha valpen i bur rett ved siden av. Regner med at eldstemann også vil sove inntil meg da... i tillegg til i den høyt verdsatte saccoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Begge to sover i sengen ;) Da jeg fikk Vicky kjøpte jeg dobbeltseng pga henne, for det ble for liten plass i enkeltseng. Så begge bikkjene sover i senga, og de deler en egen dyne om de vil. Men som regel blir det til at de presser seg under samme dyne som meg. Rare dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, her og sover dyret i senga.

Når jeg fikk han som valp, ville han ikke ligge i senga, det beste stedet var på madrassen sin under vinduet, noe jeg og synes var komfortabelt.

Men etter hvert som han har vokst til har han tatt seg bedre og bedre(?) til rette i senga. Han kommer aldri opp før jeg har sovnet, men jeg våkner alltid med han i senga. Enten i fotenden (det er greit) eller så våkner jeg av at jeg får noen hundeføtter i ryggen, ansiktet eller lignende, og det synes jeg ikke er like greit. Mer enn en gang jeg har våknet av å ligge trykt inn i veggen, mens bikkja boltrer seg på langs i resten av senga med alle 4 bena i været... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min Vicky legger seg til rette som det passer henne. Kan våkne opp med at hun ligger på ansiktet mitt med sin fulle kroppsvekt, og det er litt slitsomt... men men, det er greit ellers. Syns det blir rart å ha hunden på gulvet eller vekk fra meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min hund er ikke engang åå soverommet. Glad er jeg for det. Min seng og min dyne er KUN mitt. Klarer ikke tanken på å ha en hund under dyna. De er ikke så rene at det gjør noe, og jeg er svært disponibel for allergi så jeg tar litt forhåndsregler. Det er mulig jeg høres kynisk ut, men sånn er det bare for meg, desverre. Selv om hunden er min beste venn vil jeg gjerne ha senga mi for meg selv, akkurat som hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er ubehagelig/urenslig, eller av andre grunner? Hadde hunder vært helt renslige og med god ånde og tok liten plass, ville jeg gjerne hatt dem i senga. Det er jo ganske hyggelig, både for eierne og hundene. Men det er så mange ulemper ved det, at det spørs hva det blir til når jeg selv får hund en vakker dag.

Fordi jeg mener at hunders plass er på gulvet, ikke i menneskers seng. De kan være så rene og små de bare vil, senga tilhører mennesker. Vil man at hunden skal ligge mykt, skaffer man den en egen seng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor hundene sover? I sengen min selvfølgelig! Hvor ellers?? Hvorfor?, siden det er koselig og så er det den enkleste måten å få en valp husren på. Jeg syns i tillegg det er hjerterått å ta en valp fra mor/søsken og så forvente at den skal ligge alene uten protester. Lik det eller ei, men det er naturstridig for en åtte uker gammel valp, å ligge alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor hundene sover? I sengen min selvfølgelig! Hvor ellers?? Hvorfor?, siden det er koselig og så er det den enkleste måten å få en valp husren på. Jeg syns i tillegg det er hjerterått å ta en valp fra mor/søsken og så forvente at den skal ligge alene uten protester. Lik det eller ei, men det er naturstridig for en åtte uker gammel valp, å ligge alene.

Helt enig! jeg hadde Timon i senga til han var rundt 5-6 mnd og nå ligger han selv valgt på gulvet.. hunden mener jeg kan bestemme selv!

Da Timon akuratt var hentet og natta kom prøvde jeg med bur men funka ikke.. han pep og pep så tenkte jeg enkelt og greit.. jeg tar han oppi senga, jo da slutta han og lå så godt og tett inntil meg så etter det skal hvertfall min neste hund få liggei senga til den er så stor at den vill finne selv ut hvir den vill ligge om det fortsatt blir i senga eller om den havner på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia kommer opp i sengen om morningen! Det er bare kos. Men det blir for trangt å ha henne hos oss hele natten.

Hun ligger oppå sengeteppet (som er oppå sengen) pga allergien hennes. Men hun har igrunn aldri prøvd å komme under dyna...

Pia er også veldig flink til å vekke pappa'n sin når han må opp. Hun ruller og koser så voldsomt at han ikke orker mer - og står opp!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg mener at hunders plass er på gulvet, ikke i menneskers seng. De kan være så rene og små de bare vil, senga tilhører mennesker. Vil man at hunden skal ligge mykt, skaffer man den en egen seng.

Synes det er kjempekoselig med en eller flere hunder som ligger ved fotenden av sengen jeg da. Tror man får et mye nærmere forhold til hunden sin, og det blir mye lettere å kommunisere og arbeide med en hund man har god kontakt med og et godt forhold til ;)

Skjønner ikke at folk plasserer bitte små valper helt alene for seg selv når de kommer til sitt nye hjem. Tenk så j***** det må være å bli revet bort fra mamman sin og plassert helt alene for seg selv i et rom. Og så gjerne en hel natt også. Synes det er virkelig hjerterått! Hører om folk som har valper som klynker og hyler hele natten fordi de føler seg helt alene og forlatt. Nei, Venus har fått sove i sengen fra dag en og det har aldri kommet et pip fra henne, sov så godt første natten hun, litt i sengen og litt på madrass ved siden av sengen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Lucas får ikke oppi senga, dessuten liker han seg best på gulvet. Så han ligger i buret eller på plassen sin. Om natta ligger han i buret.

Første natta jeg hadde han tok jeg med meg en madrass å la meg på gulvet med han i bur. Han sov hele natta ikke en lyd heller.Så etter det fant jeg ut at jeg kunne liksågodt sove i senga, fortsatt ingen lyd.

Var ikke så veldig avhengig av mamman sin han der ;) Det er han fortsatt ikke heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine hunder har alltid sovet på soverommet mitt, men det er bare de to jeg har nå som syns at hunders plass er i senga ;) De ligger ikke under dyna da, de har pels, så hva skal de med dyne, liksom? Syns det er koselig jeg, selv om det var småtrangt med 2 hunder og et voksent menneske i 90cm brei seng når vi bodde på hybel :rolleyes: Og de ligger der stort sett bare når jeg er våken, enten til vi skal sove eller stå opp, de går og legger seg på gulvet for å sove.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er kjempekoselig med en eller flere hunder som ligger ved fotenden av sengen jeg da. Tror man får et mye nærmere forhold til hunden sin, og det blir mye lettere å kommunisere og arbeide med en hund man har god kontakt med og et godt forhold til :P

Så, jeg har ikke et godt forhold til mine hunder fordi de ikke ligger i senga mi jeg da? Vel, putt 5 Rottweilere i senga di du, og kos deg med det gode forholdet dere får. :P

Skjønner ikke at folk plasserer bitte små valper helt alene for seg selv når de kommer til sitt nye hjem. Tenk så j***** det må være å bli revet bort fra mamman sin og plassert helt alene for seg selv i et rom. Og så gjerne en hel natt også. Synes det er virkelig hjerterått! Hører om folk som har valper som klynker og hyler hele natten fordi de føler seg helt alene og forlatt. Nei, Venus har fått sove i sengen fra dag en og det har aldri kommet et pip fra henne, sov så godt første natten hun, litt i sengen og litt på madrass ved siden av sengen min.

Så, folk som ikke har hundene sine i senga plasserer valper helt alene på et rom? Du imponerer meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hunden er liten og korthåret, og eier selv synes det er kos med en sengekamerat ser jeg ingen problemer med at den ligger i senga. Er den større kan det jo by på problemer (selvom jeg vet om folk som har Labrador og andre større pelser under dyna).

Selv synes jeg det er utrolig koselig, så det er vel mest for min egen skyld. De ligger i egen seng om vi er borte eller de får beskjed om det. Nå begeynner de å bli så mange (tre vovver i senga er mye, selvom senga er stor) Så når vi nå flytter insister typen på at de skal få sitt eget vovve-rom. (Snufs for min egen del, men hundene lider nok ingen nød)

Edit: Selvom en Basenji ikke er store vovven er det UTROLIG hvor stor plass den kan kreve i senga... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart lille basenji sover i senga vår, godt under dyna - uansett hvor varmt det er i været. Og hun står ikke opp før frokosten er servert - og det er ca 1-2 timer etter jeg har stått opp. Så det kaller jeg å være makelig anlagt!

Flatt-tomsingen sover ikke i sengen vår. Han kan av og til ligge i fotenden, men går ned ganske fort og sover på soveromsgulvet isteden, han liker ikke å ha det så varmt han.

Vedr det å ha valper i senga, jeg hører til de som absolutt ikke gidder stå opp om natten for å lufte små valper. Vi har alltid hatt valpene våre i senga vi, det har vært retrievere og en schäferblanding og de sluttet alle sammen å sove i seng etter ganske kort tid i tillegg til at de ble svært hurtig husrene om natten om ikke annet - og vi fikk sove!! Med flat-tomsingen tenkte jeg at nå skulle jeg være "ordentlig hunde-eier" med hund som sov i bur og som ble fort husren. Så han lå i bur med åpen dør og jeg lå på madrass ved siden av, etter en ukes tid så innså jeg min idioti. Han havnet alltid oppå madrassen sammen med meg (etter å musestille ha listet seg ut av buret og tisset i hjørnet først) og det gikk utrolig dårlig å få han til å sove i buret, så da kunne jeg jo like gjerne la han sove sammen med oss i soverommet og så kunne jeg ihvertfall få ligge godt i min egen deilige seng. Dessuten lærte basenjien flat-tomsingen at om natten SOVER man, da SKAL det være ro - himmel så sinna hun ble hvis han begynte å herje rundt midt på natten, og så effektiv hun var!

Dette med smittefare og ekkelt fra hund - det er strengt tatt vås - hunders uhumskheter er, her i Norge ihvertfall, ikke smittsomt til oss mennesker. At man kan synes de er ekle og andre sarte nellik ting, er en annen sak. Allergi er selvfølgelig alltid svært viktig å ta hensyn til, er man allergiker så skal ens soveområde være helt hundefritt. Men egentlig synes jeg at man går glipp av litt hvis man ikke har opplevd det å ha en liten forsvarsløs valp sovende i senga, kjent den fine varme lille kroppen og hørt valpesnorkingen og valpesnøftene og sukkene - og sett hvordan dens dype fortvilelse over å være alene blir snudd til trygghet og lykke over å få ligge i sengen.. Ikke for å være sentimental altså - men det er faktisk en av de fine tingene her i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...