Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden under dyna?


Yodel

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Det eneste jeg kan komme på er jo "faren" for en ekkel flott som vandrer fra ham til deg.. mmmmm ugh...

Som sagt, det er bare hyggelig å ha dyr i rommet igjen etter at rottene døde. Jo fler, jo bedre! :o Neida, æsj. Flotter er noe av det ekleste jeg vet (og med verdens mest misvisende navn). Men heldigvis er det relativt lite av det her. Dessuten vil vel ikke en flott som har sugd seg ferdig på hunden gå over til å suge videre på et annet dyr? Ikke at det er kult å rulle over en blodfylt flott heller, da. Grøsser på ryggen bare av tanken...

Ingen hunder i senga, en hund hører ikke til i senga mi mener jeg.

Fordi det er ubehagelig/urenslig, eller av andre grunner? Hadde hunder vært helt renslige og med god ånde og tok liten plass, ville jeg gjerne hatt dem i senga. Det er jo ganske hyggelig, både for eierne og hundene. Men det er så mange ulemper ved det, at det spørs hva det blir til når jeg selv får hund en vakker dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden min skitten vasker jeg henne uansett, så det kommer ingen skitten hund oppi sengen min. Bare å skifte sengetøy litt ofte, så unngår man i hvert fall jord og sand i sengen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt hunder i senga, like lite som jeg legger meg under dyna med ytterklær. Er mulig jeg er litt sær, men synes ikke hundene har noe på soverommet å gjøre. Mine har hatt sacco-sekk under trappa i stua. Han jeg har nå sovner alltid i saccoen etter 10-20 tråkke-runder, men veksler innimellom på å "avkjøle" seg på flisene i gangen og strekke seg rett ut på gulvteppet.

Henter meg ny valp om noen uker, og kommer da til å legge madrass på gulvet i stua og ha valpen i bur rett ved siden av. Regner med at eldstemann også vil sove inntil meg da... i tillegg til i den høyt verdsatte saccoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Begge to sover i sengen ;) Da jeg fikk Vicky kjøpte jeg dobbeltseng pga henne, for det ble for liten plass i enkeltseng. Så begge bikkjene sover i senga, og de deler en egen dyne om de vil. Men som regel blir det til at de presser seg under samme dyne som meg. Rare dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, her og sover dyret i senga.

Når jeg fikk han som valp, ville han ikke ligge i senga, det beste stedet var på madrassen sin under vinduet, noe jeg og synes var komfortabelt.

Men etter hvert som han har vokst til har han tatt seg bedre og bedre(?) til rette i senga. Han kommer aldri opp før jeg har sovnet, men jeg våkner alltid med han i senga. Enten i fotenden (det er greit) eller så våkner jeg av at jeg får noen hundeføtter i ryggen, ansiktet eller lignende, og det synes jeg ikke er like greit. Mer enn en gang jeg har våknet av å ligge trykt inn i veggen, mens bikkja boltrer seg på langs i resten av senga med alle 4 bena i været... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min Vicky legger seg til rette som det passer henne. Kan våkne opp med at hun ligger på ansiktet mitt med sin fulle kroppsvekt, og det er litt slitsomt... men men, det er greit ellers. Syns det blir rart å ha hunden på gulvet eller vekk fra meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min hund er ikke engang åå soverommet. Glad er jeg for det. Min seng og min dyne er KUN mitt. Klarer ikke tanken på å ha en hund under dyna. De er ikke så rene at det gjør noe, og jeg er svært disponibel for allergi så jeg tar litt forhåndsregler. Det er mulig jeg høres kynisk ut, men sånn er det bare for meg, desverre. Selv om hunden er min beste venn vil jeg gjerne ha senga mi for meg selv, akkurat som hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er ubehagelig/urenslig, eller av andre grunner? Hadde hunder vært helt renslige og med god ånde og tok liten plass, ville jeg gjerne hatt dem i senga. Det er jo ganske hyggelig, både for eierne og hundene. Men det er så mange ulemper ved det, at det spørs hva det blir til når jeg selv får hund en vakker dag.

Fordi jeg mener at hunders plass er på gulvet, ikke i menneskers seng. De kan være så rene og små de bare vil, senga tilhører mennesker. Vil man at hunden skal ligge mykt, skaffer man den en egen seng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor hundene sover? I sengen min selvfølgelig! Hvor ellers?? Hvorfor?, siden det er koselig og så er det den enkleste måten å få en valp husren på. Jeg syns i tillegg det er hjerterått å ta en valp fra mor/søsken og så forvente at den skal ligge alene uten protester. Lik det eller ei, men det er naturstridig for en åtte uker gammel valp, å ligge alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor hundene sover? I sengen min selvfølgelig! Hvor ellers?? Hvorfor?, siden det er koselig og så er det den enkleste måten å få en valp husren på. Jeg syns i tillegg det er hjerterått å ta en valp fra mor/søsken og så forvente at den skal ligge alene uten protester. Lik det eller ei, men det er naturstridig for en åtte uker gammel valp, å ligge alene.

Helt enig! jeg hadde Timon i senga til han var rundt 5-6 mnd og nå ligger han selv valgt på gulvet.. hunden mener jeg kan bestemme selv!

Da Timon akuratt var hentet og natta kom prøvde jeg med bur men funka ikke.. han pep og pep så tenkte jeg enkelt og greit.. jeg tar han oppi senga, jo da slutta han og lå så godt og tett inntil meg så etter det skal hvertfall min neste hund få liggei senga til den er så stor at den vill finne selv ut hvir den vill ligge om det fortsatt blir i senga eller om den havner på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia kommer opp i sengen om morningen! Det er bare kos. Men det blir for trangt å ha henne hos oss hele natten.

Hun ligger oppå sengeteppet (som er oppå sengen) pga allergien hennes. Men hun har igrunn aldri prøvd å komme under dyna...

Pia er også veldig flink til å vekke pappa'n sin når han må opp. Hun ruller og koser så voldsomt at han ikke orker mer - og står opp!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg mener at hunders plass er på gulvet, ikke i menneskers seng. De kan være så rene og små de bare vil, senga tilhører mennesker. Vil man at hunden skal ligge mykt, skaffer man den en egen seng.

Synes det er kjempekoselig med en eller flere hunder som ligger ved fotenden av sengen jeg da. Tror man får et mye nærmere forhold til hunden sin, og det blir mye lettere å kommunisere og arbeide med en hund man har god kontakt med og et godt forhold til ;)

Skjønner ikke at folk plasserer bitte små valper helt alene for seg selv når de kommer til sitt nye hjem. Tenk så j***** det må være å bli revet bort fra mamman sin og plassert helt alene for seg selv i et rom. Og så gjerne en hel natt også. Synes det er virkelig hjerterått! Hører om folk som har valper som klynker og hyler hele natten fordi de føler seg helt alene og forlatt. Nei, Venus har fått sove i sengen fra dag en og det har aldri kommet et pip fra henne, sov så godt første natten hun, litt i sengen og litt på madrass ved siden av sengen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Lucas får ikke oppi senga, dessuten liker han seg best på gulvet. Så han ligger i buret eller på plassen sin. Om natta ligger han i buret.

Første natta jeg hadde han tok jeg med meg en madrass å la meg på gulvet med han i bur. Han sov hele natta ikke en lyd heller.Så etter det fant jeg ut at jeg kunne liksågodt sove i senga, fortsatt ingen lyd.

Var ikke så veldig avhengig av mamman sin han der ;) Det er han fortsatt ikke heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine hunder har alltid sovet på soverommet mitt, men det er bare de to jeg har nå som syns at hunders plass er i senga ;) De ligger ikke under dyna da, de har pels, så hva skal de med dyne, liksom? Syns det er koselig jeg, selv om det var småtrangt med 2 hunder og et voksent menneske i 90cm brei seng når vi bodde på hybel :rolleyes: Og de ligger der stort sett bare når jeg er våken, enten til vi skal sove eller stå opp, de går og legger seg på gulvet for å sove.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er kjempekoselig med en eller flere hunder som ligger ved fotenden av sengen jeg da. Tror man får et mye nærmere forhold til hunden sin, og det blir mye lettere å kommunisere og arbeide med en hund man har god kontakt med og et godt forhold til :P

Så, jeg har ikke et godt forhold til mine hunder fordi de ikke ligger i senga mi jeg da? Vel, putt 5 Rottweilere i senga di du, og kos deg med det gode forholdet dere får. :P

Skjønner ikke at folk plasserer bitte små valper helt alene for seg selv når de kommer til sitt nye hjem. Tenk så j***** det må være å bli revet bort fra mamman sin og plassert helt alene for seg selv i et rom. Og så gjerne en hel natt også. Synes det er virkelig hjerterått! Hører om folk som har valper som klynker og hyler hele natten fordi de føler seg helt alene og forlatt. Nei, Venus har fått sove i sengen fra dag en og det har aldri kommet et pip fra henne, sov så godt første natten hun, litt i sengen og litt på madrass ved siden av sengen min.

Så, folk som ikke har hundene sine i senga plasserer valper helt alene på et rom? Du imponerer meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hunden er liten og korthåret, og eier selv synes det er kos med en sengekamerat ser jeg ingen problemer med at den ligger i senga. Er den større kan det jo by på problemer (selvom jeg vet om folk som har Labrador og andre større pelser under dyna).

Selv synes jeg det er utrolig koselig, så det er vel mest for min egen skyld. De ligger i egen seng om vi er borte eller de får beskjed om det. Nå begeynner de å bli så mange (tre vovver i senga er mye, selvom senga er stor) Så når vi nå flytter insister typen på at de skal få sitt eget vovve-rom. (Snufs for min egen del, men hundene lider nok ingen nød)

Edit: Selvom en Basenji ikke er store vovven er det UTROLIG hvor stor plass den kan kreve i senga... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart lille basenji sover i senga vår, godt under dyna - uansett hvor varmt det er i været. Og hun står ikke opp før frokosten er servert - og det er ca 1-2 timer etter jeg har stått opp. Så det kaller jeg å være makelig anlagt!

Flatt-tomsingen sover ikke i sengen vår. Han kan av og til ligge i fotenden, men går ned ganske fort og sover på soveromsgulvet isteden, han liker ikke å ha det så varmt han.

Vedr det å ha valper i senga, jeg hører til de som absolutt ikke gidder stå opp om natten for å lufte små valper. Vi har alltid hatt valpene våre i senga vi, det har vært retrievere og en schäferblanding og de sluttet alle sammen å sove i seng etter ganske kort tid i tillegg til at de ble svært hurtig husrene om natten om ikke annet - og vi fikk sove!! Med flat-tomsingen tenkte jeg at nå skulle jeg være "ordentlig hunde-eier" med hund som sov i bur og som ble fort husren. Så han lå i bur med åpen dør og jeg lå på madrass ved siden av, etter en ukes tid så innså jeg min idioti. Han havnet alltid oppå madrassen sammen med meg (etter å musestille ha listet seg ut av buret og tisset i hjørnet først) og det gikk utrolig dårlig å få han til å sove i buret, så da kunne jeg jo like gjerne la han sove sammen med oss i soverommet og så kunne jeg ihvertfall få ligge godt i min egen deilige seng. Dessuten lærte basenjien flat-tomsingen at om natten SOVER man, da SKAL det være ro - himmel så sinna hun ble hvis han begynte å herje rundt midt på natten, og så effektiv hun var!

Dette med smittefare og ekkelt fra hund - det er strengt tatt vås - hunders uhumskheter er, her i Norge ihvertfall, ikke smittsomt til oss mennesker. At man kan synes de er ekle og andre sarte nellik ting, er en annen sak. Allergi er selvfølgelig alltid svært viktig å ta hensyn til, er man allergiker så skal ens soveområde være helt hundefritt. Men egentlig synes jeg at man går glipp av litt hvis man ikke har opplevd det å ha en liten forsvarsløs valp sovende i senga, kjent den fine varme lille kroppen og hørt valpesnorkingen og valpesnøftene og sukkene - og sett hvordan dens dype fortvilelse over å være alene blir snudd til trygghet og lykke over å få ligge i sengen.. Ikke for å være sentimental altså - men det er faktisk en av de fine tingene her i verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...