Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

som tittelen sier... jeg bare lurer... jeg synest ikke jeg har noen venner som virkelig interesserer seg for hund. jeg går somregel tur alene, og finner ut av ting selv.. synest det er litt kjedelig..

hvis jeg skal ut å finne på noe, er han somregel med, men jeg vet ikke helt hva de egentlig synest om det.. de vet jo at jeg somregel har han med meg, men tror ikke de sier ifra om de ikke liker det.

de synest nok jeg babbler mye om hund, men det er det som interesserer meg.

mange har hund, men det er familien sin og de bryr seg ikke så veldig egentlig..

jeg føler jeg er den eneste her inne som ikke har venner som er interessert i hund. typen min liker jo hund, men skulle gjerne hatt veninner som hadde samme interesse! ikke at jeg er missfornøyd med de vennene jeg har.. men dere forstår :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner som bor rundt her. Hun ene er til og med redd hunder- vet ikke hvorfor :unsure:

Det er jo noen ganger jeg treffer noen på tur som har hund- og at jeg går med de, men det er skjelden.

Ingen i nærmeste venne krets som har hund. Er litt trist ;)

Så det er ikke bare deg B)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Samme her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg husker på grunnskolen, da var jeg skolens eget mobbeoffer fordi jeg var hundefrelst. Alle syntes jeg var skikkelig sær fordi jeg drev med hund. Både i barne- og ungdomskolen etterpå. Og det er fortsatt folk på skolen nå på vgs som gjør narr av det. Ikke det at jeg bryr meg, syns bare det er rart at noen kan dømme deg fordi du liker å holde på med en interesse som hund.

Mine aller fleste venner syns det er helt fint at jeg har hund :huh: Jeg har heldigvis flere som syns det er korslig å gå tur med hund, og ha med hundene. Jeg kjenner meg nokså tom uten hund egentlig. Har også masse gode venner som driver med hund på heltid som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal folk være venner med meg MÅ de like hund, hehe. Neida, men nå er det en gang sånn at de aller aller fleste jeg kjenner liker hunder, enn om de ikke er kjempeinteressert (de blir jo ofte det likevel når jeg kommer med alt hundemaset mitt :huh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har venner som har hund og som jeg trener sammen med. Venner som er like frelst som meg. :huh:

Men så har jeg venner som bare "har" hund, men som ikke driver med hund.

Jeg har også venner som elsker hunder, men som er allergiske eller har samboer/barn som er allergiske.

Så er det noen som syns det er helt ok med hund. De har jeg bedt om å si ifra om jeg babler alt for mye om hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er godt at jeg ikke er alene! jeg snakker ganske mye om hund, og føler vennene mine sukker når jeg begynner ..hhehe.. vil begynne på trening men er så redd for å treffe så mange hunder på en gang.. siden han ikke er så rolig når det gjelder han hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, noen ganger :huh:

Bruker ofte og ta med hunden på fotballbanen, også lar jeg ei som jeg stoler på, og ei som ønsker seg hund gå en liten runde med han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av veninnene mine er ikke interessert i hund. Men fler er vel det tror jeg.. Men det som er myye værre er at familien ikke interesserer seg for hund. Ikke far, søster, onkler osv. Synd... Men mamma er ganske flink til å bry seg, så det er bra. (duller med hunden, kjøper ting, snakker om henne etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har toller og vi pleier å gå turer sammen hver dag, snakke om klikkertrening og alt annet som har med hund å gjøre. Jeg har også en annen venninne med hund, men hun er ikke like interessert, selv om vi noen ganger går turer med henne også.

Jeg har alltid hatt med hunden ut når jeg er med venner, og jeg tror ikke de har noe imot det. I så fall er det dems feil, fordi de ikke tør å si ifra. Noen ganger har jeg henne med inn til venner også, hvis det er ok. Hvis ikke gidder jeg ikke å være med de inn, men noen ganger går jeg hjem med henne hvis hun har fått veldig mye tur allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennene mine er utrolig glad i Pito og syns det er utrolig gøy å se alt vi driver med og vil gjerne være med på agility treninger og utstillinger.

Men de er ikke DØDS interessert slik at jeg kan sitte og snakke med dem om hun i timesvis. Og når jeg forteller ting fra hundemiljøet, både gode og dumme ting så bare ler de og himler med øynene for de tror ikke at det kan være så gale.

Men jeg har heldigvis venner som er like hundefrelst som meg også, som jeg kan sitte å snakke hund med dag ut og dag inn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min og jeg, bestemte oss sammen om at vi skulle skaffe oss hver vår hund. Jeg hadde alltid ønsket meg hund etter at hunden jeg var oppvokst med døde, så når hun også ble veldig interessert, da tok vi steget sammen :P

Vi så på raser sammen, kontaktet oppdrettere sammen, holdt hverandre oppdatert, ventet på valpene sammen, så når hun fikk sin Shetland sheepdog og jeg min Tibetanske Spaniel, var det bare og se om de passet sammen. Og det gjorde de ;)

Så nå møtes vi ofte med hundene, trener sammen, går turer sammen, drar på utstillinger og stevner sammen, hundemesser og andre hundeting.. og vi deler hver eneste nyhet om hundene våres!

Og jeg synes det er kjempeartig og ha en så nær venninne som har den samme og sterke interessen som jeg selv har :huh:

Men sånn utennom det har jeg ingen venner som har hunder som stor interesse, selv om de fleste synes det er koselig at jeg har en så søt, liten hund.. Heldigvis har jeg ingen venner som ikke kan fordra hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen venner som har hund, og noen har ikke det. De som har hund, er jo seff interessert! :huh: Ellers så har vi venner som bare synes Atheo er kos, men de er ikke kun interesserte i å høre om han gitt... Kan ikke forstå hvorfor? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteveninden min er også ekstremt hundegal, men det tones litt ned da fordi hun er gal etter ildere også. Så jeg er vel hakket gladere i hunder, men vi er begge like gal etter å snakke om det. eneste forskjellen er at hun ofte hopper over til ildersnakk ;) Har lært en del om ildere fra henne, og har fått ganske så lyst på en også...

Også er det jo oppdretteren min, jeg ser på henne som venn, så da har jeg jo to. Og hun er utrolig flink med hunder, mitt forbilde :huh: Moren til min hund er champion i AG og er i en veldig høy klasse i utstilling. Den andre papilon tispa går tredje klasse AG og er champion i utstilling. Aussien hennes har nettopp negynt med AG, men hun er veldig flink allerede! Så det er ikke noe å si på at Aina er et skikkelig hundemenneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ellers så har jo besteveninna mi hunder(to(snart tre) og en på FÔr) og er NM i hundekjøring i sin klasse da, så det går med mye snakk på hunder, og utrolig mange diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennene mine har begge to hund. Vi går litt felles turer og prater en del om hund osv, men utover det er det ikke noe mer.

Slekt og sånn syns ofte det er interessant å høre om hvordan det går med Tinka, hva vi holder på med osv, men ingen andre i slekta har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som driver oppdrett av cavalier og hun er minst like vofse gal som meg. Så meg og henne går knall godt i sammen ;)

Reiser på utstillinger sammen og alt det er snakk om er hund,hund og atter hun :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje_M_H og Kristina er de eneste vennene jeg har som er interessert i hund. Ingen av de andre er interessert, og liker ikke hunder noe særlig.. Men så lenge jeg har 2 som liker hund er det greit for meg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av de "gode gamle" vennene mine har hund, eller er særlig intressert i hunder. men de syns det er greit at Rikke er med!

heldigvis har jeg fått mange flere venner nå innenfor hundemiljøet! og det er jo helt supert! da kan jeg jo snakke hund hele dagen uten at vennene mine blir lei! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle mine venner har forelsket seg i Timon så de blir bare happy hvis han er med.. får ofte komentarer som "åå der har du jo med den kule hunden din, eller der er den tøffe hunden" veldig glad at de fleste aksepterer at jeg liker hund og har hunden med..

Men har jo de som liker hund mindre da men da prøver jeg bare så godt jeg kan å holde han borte fra dem! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen jeg kjenner som er så glad i hund som meg. ;)

Jeg har jo ikke hund enda, men det betyr ikke at jeg ikke liker å prate om dem! :P Har jo noen venninner som har hund, men det er foreldrene sine, så de er ikke noe særlig interessert. Bare går litt turer og sånn.

Selv om jeg begrenser meg veldig, og ikke snakker noe særlig om det. Er det jo ofte jeg ikke klarer å la vær å si:

"Åh, den hunden der var jo sååå nydelig! Jeg elsker den rasen" eller noe i den dur. Men nå kommer jeg ikke lenger enn til " Åh, se på d...", før jeg får i fleisen "vær så snill'a!" :P

Jeg skjønner det ikke, jeg har ikke snakket såå mye om det, men nå kan jeg ikke si ordet hund lenger. Da er det fint å ha dere her jeg kan "snakke" med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...