Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

som tittelen sier... jeg bare lurer... jeg synest ikke jeg har noen venner som virkelig interesserer seg for hund. jeg går somregel tur alene, og finner ut av ting selv.. synest det er litt kjedelig..

hvis jeg skal ut å finne på noe, er han somregel med, men jeg vet ikke helt hva de egentlig synest om det.. de vet jo at jeg somregel har han med meg, men tror ikke de sier ifra om de ikke liker det.

de synest nok jeg babbler mye om hund, men det er det som interesserer meg.

mange har hund, men det er familien sin og de bryr seg ikke så veldig egentlig..

jeg føler jeg er den eneste her inne som ikke har venner som er interessert i hund. typen min liker jo hund, men skulle gjerne hatt veninner som hadde samme interesse! ikke at jeg er missfornøyd med de vennene jeg har.. men dere forstår :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner som bor rundt her. Hun ene er til og med redd hunder- vet ikke hvorfor :unsure:

Det er jo noen ganger jeg treffer noen på tur som har hund- og at jeg går med de, men det er skjelden.

Ingen i nærmeste venne krets som har hund. Er litt trist ;)

Så det er ikke bare deg B)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Ingen av mine venner eller familie (bortsett fra mine barn) er interessert i hund. Selv de som har hund, er ikke så interessert i hva jeg driver med. Tror de syns det er litt sært å være så opptatt av bikkja, liksom. :huh:

Samme her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg husker på grunnskolen, da var jeg skolens eget mobbeoffer fordi jeg var hundefrelst. Alle syntes jeg var skikkelig sær fordi jeg drev med hund. Både i barne- og ungdomskolen etterpå. Og det er fortsatt folk på skolen nå på vgs som gjør narr av det. Ikke det at jeg bryr meg, syns bare det er rart at noen kan dømme deg fordi du liker å holde på med en interesse som hund.

Mine aller fleste venner syns det er helt fint at jeg har hund :huh: Jeg har heldigvis flere som syns det er korslig å gå tur med hund, og ha med hundene. Jeg kjenner meg nokså tom uten hund egentlig. Har også masse gode venner som driver med hund på heltid som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal folk være venner med meg MÅ de like hund, hehe. Neida, men nå er det en gang sånn at de aller aller fleste jeg kjenner liker hunder, enn om de ikke er kjempeinteressert (de blir jo ofte det likevel når jeg kommer med alt hundemaset mitt :huh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har venner som har hund og som jeg trener sammen med. Venner som er like frelst som meg. :huh:

Men så har jeg venner som bare "har" hund, men som ikke driver med hund.

Jeg har også venner som elsker hunder, men som er allergiske eller har samboer/barn som er allergiske.

Så er det noen som syns det er helt ok med hund. De har jeg bedt om å si ifra om jeg babler alt for mye om hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er godt at jeg ikke er alene! jeg snakker ganske mye om hund, og føler vennene mine sukker når jeg begynner ..hhehe.. vil begynne på trening men er så redd for å treffe så mange hunder på en gang.. siden han ikke er så rolig når det gjelder han hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, noen ganger :huh:

Bruker ofte og ta med hunden på fotballbanen, også lar jeg ei som jeg stoler på, og ei som ønsker seg hund gå en liten runde med han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av veninnene mine er ikke interessert i hund. Men fler er vel det tror jeg.. Men det som er myye værre er at familien ikke interesserer seg for hund. Ikke far, søster, onkler osv. Synd... Men mamma er ganske flink til å bry seg, så det er bra. (duller med hunden, kjøper ting, snakker om henne etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min har toller og vi pleier å gå turer sammen hver dag, snakke om klikkertrening og alt annet som har med hund å gjøre. Jeg har også en annen venninne med hund, men hun er ikke like interessert, selv om vi noen ganger går turer med henne også.

Jeg har alltid hatt med hunden ut når jeg er med venner, og jeg tror ikke de har noe imot det. I så fall er det dems feil, fordi de ikke tør å si ifra. Noen ganger har jeg henne med inn til venner også, hvis det er ok. Hvis ikke gidder jeg ikke å være med de inn, men noen ganger går jeg hjem med henne hvis hun har fått veldig mye tur allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennene mine er utrolig glad i Pito og syns det er utrolig gøy å se alt vi driver med og vil gjerne være med på agility treninger og utstillinger.

Men de er ikke DØDS interessert slik at jeg kan sitte og snakke med dem om hun i timesvis. Og når jeg forteller ting fra hundemiljøet, både gode og dumme ting så bare ler de og himler med øynene for de tror ikke at det kan være så gale.

Men jeg har heldigvis venner som er like hundefrelst som meg også, som jeg kan sitte å snakke hund med dag ut og dag inn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninnen min og jeg, bestemte oss sammen om at vi skulle skaffe oss hver vår hund. Jeg hadde alltid ønsket meg hund etter at hunden jeg var oppvokst med døde, så når hun også ble veldig interessert, da tok vi steget sammen :P

Vi så på raser sammen, kontaktet oppdrettere sammen, holdt hverandre oppdatert, ventet på valpene sammen, så når hun fikk sin Shetland sheepdog og jeg min Tibetanske Spaniel, var det bare og se om de passet sammen. Og det gjorde de ;)

Så nå møtes vi ofte med hundene, trener sammen, går turer sammen, drar på utstillinger og stevner sammen, hundemesser og andre hundeting.. og vi deler hver eneste nyhet om hundene våres!

Og jeg synes det er kjempeartig og ha en så nær venninne som har den samme og sterke interessen som jeg selv har :huh:

Men sånn utennom det har jeg ingen venner som har hunder som stor interesse, selv om de fleste synes det er koselig at jeg har en så søt, liten hund.. Heldigvis har jeg ingen venner som ikke kan fordra hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen venner som har hund, og noen har ikke det. De som har hund, er jo seff interessert! :huh: Ellers så har vi venner som bare synes Atheo er kos, men de er ikke kun interesserte i å høre om han gitt... Kan ikke forstå hvorfor? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteveninden min er også ekstremt hundegal, men det tones litt ned da fordi hun er gal etter ildere også. Så jeg er vel hakket gladere i hunder, men vi er begge like gal etter å snakke om det. eneste forskjellen er at hun ofte hopper over til ildersnakk ;) Har lært en del om ildere fra henne, og har fått ganske så lyst på en også...

Også er det jo oppdretteren min, jeg ser på henne som venn, så da har jeg jo to. Og hun er utrolig flink med hunder, mitt forbilde :huh: Moren til min hund er champion i AG og er i en veldig høy klasse i utstilling. Den andre papilon tispa går tredje klasse AG og er champion i utstilling. Aussien hennes har nettopp negynt med AG, men hun er veldig flink allerede! Så det er ikke noe å si på at Aina er et skikkelig hundemenneske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ellers så har jo besteveninna mi hunder(to(snart tre) og en på FÔr) og er NM i hundekjøring i sin klasse da, så det går med mye snakk på hunder, og utrolig mange diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennene mine har begge to hund. Vi går litt felles turer og prater en del om hund osv, men utover det er det ikke noe mer.

Slekt og sånn syns ofte det er interessant å høre om hvordan det går med Tinka, hva vi holder på med osv, men ingen andre i slekta har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som driver oppdrett av cavalier og hun er minst like vofse gal som meg. Så meg og henne går knall godt i sammen ;)

Reiser på utstillinger sammen og alt det er snakk om er hund,hund og atter hun :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje_M_H og Kristina er de eneste vennene jeg har som er interessert i hund. Ingen av de andre er interessert, og liker ikke hunder noe særlig.. Men så lenge jeg har 2 som liker hund er det greit for meg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av de "gode gamle" vennene mine har hund, eller er særlig intressert i hunder. men de syns det er greit at Rikke er med!

heldigvis har jeg fått mange flere venner nå innenfor hundemiljøet! og det er jo helt supert! da kan jeg jo snakke hund hele dagen uten at vennene mine blir lei! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle mine venner har forelsket seg i Timon så de blir bare happy hvis han er med.. får ofte komentarer som "åå der har du jo med den kule hunden din, eller der er den tøffe hunden" veldig glad at de fleste aksepterer at jeg liker hund og har hunden med..

Men har jo de som liker hund mindre da men da prøver jeg bare så godt jeg kan å holde han borte fra dem! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen jeg kjenner som er så glad i hund som meg. ;)

Jeg har jo ikke hund enda, men det betyr ikke at jeg ikke liker å prate om dem! :P Har jo noen venninner som har hund, men det er foreldrene sine, så de er ikke noe særlig interessert. Bare går litt turer og sånn.

Selv om jeg begrenser meg veldig, og ikke snakker noe særlig om det. Er det jo ofte jeg ikke klarer å la vær å si:

"Åh, den hunden der var jo sååå nydelig! Jeg elsker den rasen" eller noe i den dur. Men nå kommer jeg ikke lenger enn til " Åh, se på d...", før jeg får i fleisen "vær så snill'a!" :P

Jeg skjønner det ikke, jeg har ikke snakket såå mye om det, men nå kan jeg ikke si ordet hund lenger. Da er det fint å ha dere her jeg kan "snakke" med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...