Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er doggie zen?


henrikke

Recommended Posts

Kort å godt går det vell ut på at for å få godbiten, må hunden gi opp godbiten.

Det vi lærte av zen på hverdagslydighet var at vi alle fikk utdelt en skål. vi skulle ta hunden med bort til skålen, la hunden se at vi la verdens beste godis oppi, snu, og gå noen meter fra skålen ( med hunden), så skulle hunden utføre feks dekk. Belønningen ble da å få tillatelse (versegod osv) til å løpe til skåla å ta belønningen. Du kan også la hunden sitte igjenn noen meter fra skåla mens du går bort å legger den oppi.

Det er det jeg har forstått av doggiezen hvertfall :) Søkte på google.kom opp en del klokt der, så det kan du jo prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle?? og evnt linke??

Doggie zen er det jeg tidligere kaldte avstandsbelønning, evt. synsbelønning. Evt "vær-så-god" trening.

Belønningen er synlig for hunden, men den må utføre noe for å få belønningen.

Jeg bruker det mye i treningen og synes det gir en veldig god motivasjon for min hund. Men jeg venter til han kan øvelsen ganske godt, for det blir også en sterk forstyrrelse for hunden. Med løs hund kan det være en fordel å ha en medhjelper som evt kan fjerne belønningen hvis hunden feiler.

Jeg bruker det også mye i øvelser der jeg vil at hunden skal ha fortsettelsen fremover. Feks ved hopp over hinder, ønkser jeg ikke at hunden skal vente, evt gå tilbake til meg (som ikke er like kjapp som bikkja) så da er det greit at forventningen om belønningen er der fremme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! :)

Hunden min vet veldig godt at den godbiten som ligger i skåle eller den kongen som ligger på bakken er øremerket han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! ;)

Nei, her følger jeg deg ikke i det hele tatt. Når jeg legger en godbit på bakken, eller i skål, så får jeg kontakt med en gang av en som lurer på hva for noe morsomt vi skal finne på så hun kan gjøre seg fortjent til denne utrolig fristende åttendedelen av en pølsebit :) !

Jeg tenker på en måte snarere tvert i mot av deg, tror jeg. Hunden må jobbe for maten, gjøre noe bra, altså bidra til flokkens eksistens, igrunnen er dens innsats helt uunnværlig! Altså doggi- zen (alt jeg gjør som jeg ikke aner hva kalles, gitt!), er bare en bekreftelse for hunden på at den har handlet rett og dens selvtillitt har kanskje blitt bygget litt! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert rett. Pippin er ekspert på å sette opp et skuffet fjes hvis han ikke får godbiten men en gang. Og ingen kan se så hjerteskjærende skuffet ut som en wheatenterrier! (Han har sine herskerteknikker den gutten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Da fjerner du skålen. Igjen og igjen. Rompe opp = skål opp. Det er "værsågod" som er utløser for at øvelsen er over og godbiten tilgjengelig. Ikke at godbiten er innen rekkevidde! Etter hvert som hun skjønner poenget (og det gjør hun nok fort) øker du langsomt kriteriet, slik at hun må sitte en liten stund før "værsågodet" kommer. Lykke til!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :)

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Det er bare å være tolmodig! Jeg sitter med en valp her som er helt tussete etter mat. Hun hoppet oppetter kjøkkenskapene for maten kom ikke fort nok. Jeg har vært veldg nøye med at hun skal sitte helt til jeg sier værsågod fra begynnelsen og de første dagene holdt vi på å løfte skålen opp og ned en god stund før hun ble sittende. Nå kommer hun ut på kjøkkenet og sitter seg ned med en gang. Hun hopper ikke oppetter skapdørene lenger heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

:):P -som jeg sku sagt det selv! Odin er nok heller ikke så enig i dette doggie - zen greiene til matmor...det går jo mye kjappere om han bare får ta godbiten med det samme.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, tror ikke jeg har helt taket på dette her. Har på følelsen av at jeg lar henne gå for tidlig, at hun ikke skjønner hva jeg vil med hele greia.

Nå tok jeg henne i bånd, satte matskåla på gulvet og holdt henne en meter unna. Jeg fikk henne til å sette seg, før jeg slapp båndet og lot henne gå (spurte...) frem og spise. Hvor lange sitt skal jeg forvente av henne nå i starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg ville jeg begynt litt mer gradvis. Først at hunden hadde kontakt med deg. Så "værsågod". Du kan sette ned skåla, mens du holder hunden i bånd. Så venter du bare til hunden ser på deg, og da får den "værsågod". Når dette sitter, SÅ ville jeg ventet til hunden satt seg. Det er vanskelig å få bikkja til å sitte rolig når den ser på maten. Om kontakten er på plass så synes hvertfall jeg alt blir mye lettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et godt tips! Da prøver vi det til middag! Eller... kan jeg vel trene det samme med godbiter kanskje? Legge en på gulvet, holde henne i bånd, vente til hun ser på meg, si vær så god, og SÅ slippe?

Beklager, jeg tok det med kontakt som en selvfølge. Har dere ikke kontakten inne, så ville jeg trent bare kontakt først! Putt noen pølsebiter i munnen (MMM, deilig!) og evt. vent til hunden setter seg. I det hun ser på deg, spytter (ploffer) du ut en pølsebit til henne. Det tar ikke lang tid før øyenkontakten sitter spikret. Grunnen til at du skal ploffe, er jo at hunden har en tendens til å feste blikket der hvor godbiten er, og din munn er nær dine øyne, så det blir lettere å få den til å se deg i øynene, når godbitene kommer fra din munn.

Når kontakten er trent på plass, er tiden inne for å starte med andre måter å formidle forsterkere på. Fra hånden, fra skål, fra bakken, knipse etc. Husk alltid kontakt før "værsågod".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dere har god kontakt når godbitene kommer fra deg, må du nok belage deg på å senke kriteriene i starten når du bruker doggie-zen. Når hunden først har skjønt at det er deg den må se på for å få maten (og at det ikke hjelper å nistirre på den) - da er det enkelt å begynne å bruke doggie-zen vel så mye som belønning fra eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...