Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er doggie zen?


henrikke

Recommended Posts

Kort å godt går det vell ut på at for å få godbiten, må hunden gi opp godbiten.

Det vi lærte av zen på hverdagslydighet var at vi alle fikk utdelt en skål. vi skulle ta hunden med bort til skålen, la hunden se at vi la verdens beste godis oppi, snu, og gå noen meter fra skålen ( med hunden), så skulle hunden utføre feks dekk. Belønningen ble da å få tillatelse (versegod osv) til å løpe til skåla å ta belønningen. Du kan også la hunden sitte igjenn noen meter fra skåla mens du går bort å legger den oppi.

Det er det jeg har forstått av doggiezen hvertfall :) Søkte på google.kom opp en del klokt der, så det kan du jo prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle?? og evnt linke??

Doggie zen er det jeg tidligere kaldte avstandsbelønning, evt. synsbelønning. Evt "vær-så-god" trening.

Belønningen er synlig for hunden, men den må utføre noe for å få belønningen.

Jeg bruker det mye i treningen og synes det gir en veldig god motivasjon for min hund. Men jeg venter til han kan øvelsen ganske godt, for det blir også en sterk forstyrrelse for hunden. Med løs hund kan det være en fordel å ha en medhjelper som evt kan fjerne belønningen hvis hunden feiler.

Jeg bruker det også mye i øvelser der jeg vil at hunden skal ha fortsettelsen fremover. Feks ved hopp over hinder, ønkser jeg ikke at hunden skal vente, evt gå tilbake til meg (som ikke er like kjapp som bikkja) så da er det greit at forventningen om belønningen er der fremme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! :)

Hunden min vet veldig godt at den godbiten som ligger i skåle eller den kongen som ligger på bakken er øremerket han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler enn meg som synes at denne øvelsen er litt utrivelig? Det med å få hunden til å ha lyst på noe som den ikke får (den vet jo ikke at den får det etterpå). Hunden må jo lure på hvorfor vi ikke er snille! ;)

Nei, her følger jeg deg ikke i det hele tatt. Når jeg legger en godbit på bakken, eller i skål, så får jeg kontakt med en gang av en som lurer på hva for noe morsomt vi skal finne på så hun kan gjøre seg fortjent til denne utrolig fristende åttendedelen av en pølsebit :) !

Jeg tenker på en måte snarere tvert i mot av deg, tror jeg. Hunden må jobbe for maten, gjøre noe bra, altså bidra til flokkens eksistens, igrunnen er dens innsats helt uunnværlig! Altså doggi- zen (alt jeg gjør som jeg ikke aner hva kalles, gitt!), er bare en bekreftelse for hunden på at den har handlet rett og dens selvtillitt har kanskje blitt bygget litt! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert rett. Pippin er ekspert på å sette opp et skuffet fjes hvis han ikke får godbiten men en gang. Og ingen kan se så hjerteskjærende skuffet ut som en wheatenterrier! (Han har sine herskerteknikker den gutten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden lærer dere hundene doggie zen? Jeg sliter nok med å få Poppy til å sette rumpa på gulvet før maten nærmer seg bordet (eh, gulvet...), og det er ikke snakk om at hun har ro nok til å ha rumpa festet der lenge nok (2 sekunder) til at skåla kommer helt i gulvet.

Da fjerner du skålen. Igjen og igjen. Rompe opp = skål opp. Det er "værsågod" som er utløser for at øvelsen er over og godbiten tilgjengelig. Ikke at godbiten er innen rekkevidde! Etter hvert som hun skjønner poenget (og det gjør hun nok fort) øker du langsomt kriteriet, slik at hun må sitte en liten stund før "værsågodet" kommer. Lykke til!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :)

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

Det er lunsj om en times tid. Kanskje forsøk med bånd da.

Det er bare å være tolmodig! Jeg sitter med en valp her som er helt tussete etter mat. Hun hoppet oppetter kjøkkenskapene for maten kom ikke fort nok. Jeg har vært veldg nøye med at hun skal sitte helt til jeg sier værsågod fra begynnelsen og de første dagene holdt vi på å løfte skålen opp og ned en god stund før hun ble sittende. Nå kommer hun ut på kjøkkenet og sitter seg ned med en gang. Hun hopper ikke oppetter skapdørene lenger heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...

Vi har prøvd rumpe opp = skål opp. Da svarer hun med skål opp = alle fire bena i været opp. :P

Hun blir helt bananarama om hun ikke får maten når hun vet den kommer. Bjeffer, hopper, springer i sirkel, biter oss i knærne. Hun er nok ingen født buddhist, nei.

:):P -som jeg sku sagt det selv! Odin er nok heller ikke så enig i dette doggie - zen greiene til matmor...det går jo mye kjappere om han bare får ta godbiten med det samme.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, tror ikke jeg har helt taket på dette her. Har på følelsen av at jeg lar henne gå for tidlig, at hun ikke skjønner hva jeg vil med hele greia.

Nå tok jeg henne i bånd, satte matskåla på gulvet og holdt henne en meter unna. Jeg fikk henne til å sette seg, før jeg slapp båndet og lot henne gå (spurte...) frem og spise. Hvor lange sitt skal jeg forvente av henne nå i starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg ville jeg begynt litt mer gradvis. Først at hunden hadde kontakt med deg. Så "værsågod". Du kan sette ned skåla, mens du holder hunden i bånd. Så venter du bare til hunden ser på deg, og da får den "værsågod". Når dette sitter, SÅ ville jeg ventet til hunden satt seg. Det er vanskelig å få bikkja til å sitte rolig når den ser på maten. Om kontakten er på plass så synes hvertfall jeg alt blir mye lettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et godt tips! Da prøver vi det til middag! Eller... kan jeg vel trene det samme med godbiter kanskje? Legge en på gulvet, holde henne i bånd, vente til hun ser på meg, si vær så god, og SÅ slippe?

Beklager, jeg tok det med kontakt som en selvfølge. Har dere ikke kontakten inne, så ville jeg trent bare kontakt først! Putt noen pølsebiter i munnen (MMM, deilig!) og evt. vent til hunden setter seg. I det hun ser på deg, spytter (ploffer) du ut en pølsebit til henne. Det tar ikke lang tid før øyenkontakten sitter spikret. Grunnen til at du skal ploffe, er jo at hunden har en tendens til å feste blikket der hvor godbiten er, og din munn er nær dine øyne, så det blir lettere å få den til å se deg i øynene, når godbitene kommer fra din munn.

Når kontakten er trent på plass, er tiden inne for å starte med andre måter å formidle forsterkere på. Fra hånden, fra skål, fra bakken, knipse etc. Husk alltid kontakt før "værsågod".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dere har god kontakt når godbitene kommer fra deg, må du nok belage deg på å senke kriteriene i starten når du bruker doggie-zen. Når hunden først har skjønt at det er deg den må se på for å få maten (og at det ikke hjelper å nistirre på den) - da er det enkelt å begynne å bruke doggie-zen vel så mye som belønning fra eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...