Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent!


molly

Recommended Posts

Etter å ha tilbrakt hele helgen på kurs, med en hund som er ovrivrig i treningen (og særlig etter å motta belønningen) har jeg knapt nok fingertupper igjen.

Han snapper til seg godbiten som om det var liv om å gjøre, og bryr seg ikke særlig om det er en finger eller to i veien.

Jeg prøver å gi han godbiten fra håndflata, og da funker det fint, men vil gjerne lære han å ta pent (sånn at andre trygt kan servere han noe godt). Jeg vet han kan, for han tar veldig forsiktig når det er barn under en viss størrelse som serverer godbiten, men ellers virker det som om han ikke har fått mat de siste 14 dagene.

Vi har trent mye Doggie Zen og med avstandsbelønning etc, så han har heller ikke problem med å vente med å ta belønningen, men det er altså når maten kommer fra fingrene.

Noen som har noen tips til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette problemet har jeg faktisk aldri hatt, men jeg kan jo prøve meg med et tips likevel. Har du prøvd å la han på en måte gnage godbiten ut av fingrene dine? Altså at du holder i godbiten og han må fiske den fram for å få tak i den. Da må han jo være bevisst på hvor han setter tennene sine og jobbe litt med å få tak i den. Slik formidler jeg gjerne godbit ved innkalling oa. hvor det ofte er viktig at hunden blir en stund hos meg, eller ikke er så viktig at den er kjapt i modus igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også flink med munnen sin. Men noen ganger kan hun bli litt ivrig og ta litt fingre i samme slengen. Da sier jeg AU, eller laget et klynk, og så får hun ikke godbiten. Så prøver jeg igjen, og hvis hun er flink roser jeg og gir henne godbiten. Hvis ikke får hun den ikke. Så for at hun skal få godbiten må hun ta den pent. I noen treningssammenhenger hvis det er litt tempo, kaster jeg godbitene til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg gjør som Djervekvinnen beskriver, funker det forsåvidt. "AU!" og fjerner godbiten og serverer den på nytt. Da tar han den penere... Men det som er med det, er at jeg da føler at belønningne for det han egentlig skulle få belønning for, blir litt borte... Så det blir litt feil det og, særlig i nyinnlæring.

Men jeg kan jo selvfølgelig trene som dette i hverdagen, når vi ikke er på kurs eller trener på noe nytt.... Problemet er bare det at dette ikke skjer før han er ganske "heit", men jeg får mobilisere noen krefter sånn at vi får trent litt på dette... ;)

Det med å gnage godbiten ut av hendene mine, gjør han og ofte uten at dette utgjør noen forskjell når vi belønner på den "vanlige" måten i heite situasjoner.

Takk for tips, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår det sånn at du har lyst til å trene på å få til dette, men siden det kan ta litt tid, kan du jo spytte godbiter eller hive dem til ham på trening så lenge, slik at du får trent effektivt i mellomtiden.

Det gjør jeg med min, og det fungerer kjempefint. Det kan jo godt hende du allerede gjør det, for alt jeg vet, selvfølgelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Joy snapper godbiten (og gjerne et par fingre i samme slengen) så napper jeg vekk godbiten i det ho skal til å ta den.. Så sier jeg med roooooliiiiig og laaaang stemme "taaaa peeeeent", og da går det som regel mye bedre :) Hvis ikke det gjør det derimot, gjør jeg det samme om igjen.. (Ja, jeg er så slem at jeg lurer hunden min! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

;) Nei, det har du rett i...

Jeg gjør ofte vrier i forhold til hvordan jeg avleverer godbiten jeg og, men grunnen til at dette kom opp nå, er at jeg i helgen var på kantarellsøkskurs, og belønningen skulle derfor leveres "i lukta fra kantarellen" og det ble da vanskelig å belønne på annen måte.... :)

Men jeg tror vel kanskje problemet ligger litt i det at han er vandt med å få godbiten på alle mulige måter, men oftest blir den snappet i lufta, og derfor er han også litt kjapp når den kommer fra hånda.

Jeg tenkte også på dette på tur i sta, og testet ut det å ikke gi han godbiten når han snappet, men forlangte at han tok pent for at han skulle få den. Og det funker forsåvidt. Men problemet da, er at jeg føler at jeg da belønner han for å ta pent, ikke for det jeg klikket for.....

Men jeg får bare trene på å ta pent når jeg har klikket han for "noe tøys" som ikke er superviktig liksom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Ja, selvfølgelig... :)

At det går an å være så fjern... jeg kan selvfølgelig trene på "ta pent" uten å belønne han for noe annet...

Takk for at du vekker meg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Joa, forsåvidt enig. Men snappingen er der allikevel, og det er den jeg vil ha bort. Andre faller og for fristelsen til å gi min hund noe godt, og jeg synes det hadde vært hyggelig om de fikk beholde sine 10 fingre... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Ble litt nysgjerrig jeg.... Høres ikke ut som en metode jeg vil bruke, men... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til "problemet". Kom med store skraper i hendene etter nesten hver kurskveld med levergodis. Vi byttelånte hund med en annen kursdeltager, og guri så deilig det var å belønne en hund som tok godbiten med den største varsomhet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, "metoden" besto i å gi hunden et rapp over nesa med pekefingeren når den ikke var forsiktig. Ikke nødvendigvis hardt, men jeg får meg ikke til å gjøre det nå. Hunden det gjelder ble lært til å ta pent når han var ca 4-5 mnd gammel og har siden ikke glefset etter maten en eneste gang. Jeg har alltid vært trygg på at uansett hvem som gir ham eller hva som blir gitt, så tar han like pent. Han har alltid fått skryt over hvor forsiktig han er. Men som sagt, jeg får meg ikke til å gjøre det samme nå som jeg har brukt de siste ti åra på koseligere metoder...

Og som et lite ps. til andre her: Når jeg lærte inn "ta pent" så trente vi på det. Ikke noe annet samtidig. Men nå ønsker jeg meg altså en koseligere måte å gjøre det på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...