Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent!


molly

Recommended Posts

Etter å ha tilbrakt hele helgen på kurs, med en hund som er ovrivrig i treningen (og særlig etter å motta belønningen) har jeg knapt nok fingertupper igjen.

Han snapper til seg godbiten som om det var liv om å gjøre, og bryr seg ikke særlig om det er en finger eller to i veien.

Jeg prøver å gi han godbiten fra håndflata, og da funker det fint, men vil gjerne lære han å ta pent (sånn at andre trygt kan servere han noe godt). Jeg vet han kan, for han tar veldig forsiktig når det er barn under en viss størrelse som serverer godbiten, men ellers virker det som om han ikke har fått mat de siste 14 dagene.

Vi har trent mye Doggie Zen og med avstandsbelønning etc, så han har heller ikke problem med å vente med å ta belønningen, men det er altså når maten kommer fra fingrene.

Noen som har noen tips til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette problemet har jeg faktisk aldri hatt, men jeg kan jo prøve meg med et tips likevel. Har du prøvd å la han på en måte gnage godbiten ut av fingrene dine? Altså at du holder i godbiten og han må fiske den fram for å få tak i den. Da må han jo være bevisst på hvor han setter tennene sine og jobbe litt med å få tak i den. Slik formidler jeg gjerne godbit ved innkalling oa. hvor det ofte er viktig at hunden blir en stund hos meg, eller ikke er så viktig at den er kjapt i modus igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også flink med munnen sin. Men noen ganger kan hun bli litt ivrig og ta litt fingre i samme slengen. Da sier jeg AU, eller laget et klynk, og så får hun ikke godbiten. Så prøver jeg igjen, og hvis hun er flink roser jeg og gir henne godbiten. Hvis ikke får hun den ikke. Så for at hun skal få godbiten må hun ta den pent. I noen treningssammenhenger hvis det er litt tempo, kaster jeg godbitene til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg gjør som Djervekvinnen beskriver, funker det forsåvidt. "AU!" og fjerner godbiten og serverer den på nytt. Da tar han den penere... Men det som er med det, er at jeg da føler at belønningne for det han egentlig skulle få belønning for, blir litt borte... Så det blir litt feil det og, særlig i nyinnlæring.

Men jeg kan jo selvfølgelig trene som dette i hverdagen, når vi ikke er på kurs eller trener på noe nytt.... Problemet er bare det at dette ikke skjer før han er ganske "heit", men jeg får mobilisere noen krefter sånn at vi får trent litt på dette... ;)

Det med å gnage godbiten ut av hendene mine, gjør han og ofte uten at dette utgjør noen forskjell når vi belønner på den "vanlige" måten i heite situasjoner.

Takk for tips, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår det sånn at du har lyst til å trene på å få til dette, men siden det kan ta litt tid, kan du jo spytte godbiter eller hive dem til ham på trening så lenge, slik at du får trent effektivt i mellomtiden.

Det gjør jeg med min, og det fungerer kjempefint. Det kan jo godt hende du allerede gjør det, for alt jeg vet, selvfølgelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Joy snapper godbiten (og gjerne et par fingre i samme slengen) så napper jeg vekk godbiten i det ho skal til å ta den.. Så sier jeg med roooooliiiiig og laaaang stemme "taaaa peeeeent", og da går det som regel mye bedre :) Hvis ikke det gjør det derimot, gjør jeg det samme om igjen.. (Ja, jeg er så slem at jeg lurer hunden min! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

;) Nei, det har du rett i...

Jeg gjør ofte vrier i forhold til hvordan jeg avleverer godbiten jeg og, men grunnen til at dette kom opp nå, er at jeg i helgen var på kantarellsøkskurs, og belønningen skulle derfor leveres "i lukta fra kantarellen" og det ble da vanskelig å belønne på annen måte.... :)

Men jeg tror vel kanskje problemet ligger litt i det at han er vandt med å få godbiten på alle mulige måter, men oftest blir den snappet i lufta, og derfor er han også litt kjapp når den kommer fra hånda.

Jeg tenkte også på dette på tur i sta, og testet ut det å ikke gi han godbiten når han snappet, men forlangte at han tok pent for at han skulle få den. Og det funker forsåvidt. Men problemet da, er at jeg føler at jeg da belønner han for å ta pent, ikke for det jeg klikket for.....

Men jeg får bare trene på å ta pent når jeg har klikket han for "noe tøys" som ikke er superviktig liksom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Ja, selvfølgelig... :)

At det går an å være så fjern... jeg kan selvfølgelig trene på "ta pent" uten å belønne han for noe annet...

Takk for at du vekker meg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Joa, forsåvidt enig. Men snappingen er der allikevel, og det er den jeg vil ha bort. Andre faller og for fristelsen til å gi min hund noe godt, og jeg synes det hadde vært hyggelig om de fikk beholde sine 10 fingre... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Ble litt nysgjerrig jeg.... Høres ikke ut som en metode jeg vil bruke, men... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til "problemet". Kom med store skraper i hendene etter nesten hver kurskveld med levergodis. Vi byttelånte hund med en annen kursdeltager, og guri så deilig det var å belønne en hund som tok godbiten med den største varsomhet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, "metoden" besto i å gi hunden et rapp over nesa med pekefingeren når den ikke var forsiktig. Ikke nødvendigvis hardt, men jeg får meg ikke til å gjøre det nå. Hunden det gjelder ble lært til å ta pent når han var ca 4-5 mnd gammel og har siden ikke glefset etter maten en eneste gang. Jeg har alltid vært trygg på at uansett hvem som gir ham eller hva som blir gitt, så tar han like pent. Han har alltid fått skryt over hvor forsiktig han er. Men som sagt, jeg får meg ikke til å gjøre det samme nå som jeg har brukt de siste ti åra på koseligere metoder...

Og som et lite ps. til andre her: Når jeg lærte inn "ta pent" så trente vi på det. Ikke noe annet samtidig. Men nå ønsker jeg meg altså en koseligere måte å gjøre det på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...