Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent!


molly

Recommended Posts

Etter å ha tilbrakt hele helgen på kurs, med en hund som er ovrivrig i treningen (og særlig etter å motta belønningen) har jeg knapt nok fingertupper igjen.

Han snapper til seg godbiten som om det var liv om å gjøre, og bryr seg ikke særlig om det er en finger eller to i veien.

Jeg prøver å gi han godbiten fra håndflata, og da funker det fint, men vil gjerne lære han å ta pent (sånn at andre trygt kan servere han noe godt). Jeg vet han kan, for han tar veldig forsiktig når det er barn under en viss størrelse som serverer godbiten, men ellers virker det som om han ikke har fått mat de siste 14 dagene.

Vi har trent mye Doggie Zen og med avstandsbelønning etc, så han har heller ikke problem med å vente med å ta belønningen, men det er altså når maten kommer fra fingrene.

Noen som har noen tips til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette problemet har jeg faktisk aldri hatt, men jeg kan jo prøve meg med et tips likevel. Har du prøvd å la han på en måte gnage godbiten ut av fingrene dine? Altså at du holder i godbiten og han må fiske den fram for å få tak i den. Da må han jo være bevisst på hvor han setter tennene sine og jobbe litt med å få tak i den. Slik formidler jeg gjerne godbit ved innkalling oa. hvor det ofte er viktig at hunden blir en stund hos meg, eller ikke er så viktig at den er kjapt i modus igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også flink med munnen sin. Men noen ganger kan hun bli litt ivrig og ta litt fingre i samme slengen. Da sier jeg AU, eller laget et klynk, og så får hun ikke godbiten. Så prøver jeg igjen, og hvis hun er flink roser jeg og gir henne godbiten. Hvis ikke får hun den ikke. Så for at hun skal få godbiten må hun ta den pent. I noen treningssammenhenger hvis det er litt tempo, kaster jeg godbitene til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg gjør som Djervekvinnen beskriver, funker det forsåvidt. "AU!" og fjerner godbiten og serverer den på nytt. Da tar han den penere... Men det som er med det, er at jeg da føler at belønningne for det han egentlig skulle få belønning for, blir litt borte... Så det blir litt feil det og, særlig i nyinnlæring.

Men jeg kan jo selvfølgelig trene som dette i hverdagen, når vi ikke er på kurs eller trener på noe nytt.... Problemet er bare det at dette ikke skjer før han er ganske "heit", men jeg får mobilisere noen krefter sånn at vi får trent litt på dette... ;)

Det med å gnage godbiten ut av hendene mine, gjør han og ofte uten at dette utgjør noen forskjell når vi belønner på den "vanlige" måten i heite situasjoner.

Takk for tips, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår det sånn at du har lyst til å trene på å få til dette, men siden det kan ta litt tid, kan du jo spytte godbiter eller hive dem til ham på trening så lenge, slik at du får trent effektivt i mellomtiden.

Det gjør jeg med min, og det fungerer kjempefint. Det kan jo godt hende du allerede gjør det, for alt jeg vet, selvfølgelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Joy snapper godbiten (og gjerne et par fingre i samme slengen) så napper jeg vekk godbiten i det ho skal til å ta den.. Så sier jeg med roooooliiiiig og laaaang stemme "taaaa peeeeent", og da går det som regel mye bedre :) Hvis ikke det gjør det derimot, gjør jeg det samme om igjen.. (Ja, jeg er så slem at jeg lurer hunden min! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

;) Nei, det har du rett i...

Jeg gjør ofte vrier i forhold til hvordan jeg avleverer godbiten jeg og, men grunnen til at dette kom opp nå, er at jeg i helgen var på kantarellsøkskurs, og belønningen skulle derfor leveres "i lukta fra kantarellen" og det ble da vanskelig å belønne på annen måte.... :)

Men jeg tror vel kanskje problemet ligger litt i det at han er vandt med å få godbiten på alle mulige måter, men oftest blir den snappet i lufta, og derfor er han også litt kjapp når den kommer fra hånda.

Jeg tenkte også på dette på tur i sta, og testet ut det å ikke gi han godbiten når han snappet, men forlangte at han tok pent for at han skulle få den. Og det funker forsåvidt. Men problemet da, er at jeg føler at jeg da belønner han for å ta pent, ikke for det jeg klikket for.....

Men jeg får bare trene på å ta pent når jeg har klikket han for "noe tøys" som ikke er superviktig liksom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Ja, selvfølgelig... :)

At det går an å være så fjern... jeg kan selvfølgelig trene på "ta pent" uten å belønne han for noe annet...

Takk for at du vekker meg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Joa, forsåvidt enig. Men snappingen er der allikevel, og det er den jeg vil ha bort. Andre faller og for fristelsen til å gi min hund noe godt, og jeg synes det hadde vært hyggelig om de fikk beholde sine 10 fingre... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Ble litt nysgjerrig jeg.... Høres ikke ut som en metode jeg vil bruke, men... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til "problemet". Kom med store skraper i hendene etter nesten hver kurskveld med levergodis. Vi byttelånte hund med en annen kursdeltager, og guri så deilig det var å belønne en hund som tok godbiten med den største varsomhet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, "metoden" besto i å gi hunden et rapp over nesa med pekefingeren når den ikke var forsiktig. Ikke nødvendigvis hardt, men jeg får meg ikke til å gjøre det nå. Hunden det gjelder ble lært til å ta pent når han var ca 4-5 mnd gammel og har siden ikke glefset etter maten en eneste gang. Jeg har alltid vært trygg på at uansett hvem som gir ham eller hva som blir gitt, så tar han like pent. Han har alltid fått skryt over hvor forsiktig han er. Men som sagt, jeg får meg ikke til å gjøre det samme nå som jeg har brukt de siste ti åra på koseligere metoder...

Og som et lite ps. til andre her: Når jeg lærte inn "ta pent" så trente vi på det. Ikke noe annet samtidig. Men nå ønsker jeg meg altså en koseligere måte å gjøre det på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...