Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent!


molly

Recommended Posts

Etter å ha tilbrakt hele helgen på kurs, med en hund som er ovrivrig i treningen (og særlig etter å motta belønningen) har jeg knapt nok fingertupper igjen.

Han snapper til seg godbiten som om det var liv om å gjøre, og bryr seg ikke særlig om det er en finger eller to i veien.

Jeg prøver å gi han godbiten fra håndflata, og da funker det fint, men vil gjerne lære han å ta pent (sånn at andre trygt kan servere han noe godt). Jeg vet han kan, for han tar veldig forsiktig når det er barn under en viss størrelse som serverer godbiten, men ellers virker det som om han ikke har fått mat de siste 14 dagene.

Vi har trent mye Doggie Zen og med avstandsbelønning etc, så han har heller ikke problem med å vente med å ta belønningen, men det er altså når maten kommer fra fingrene.

Noen som har noen tips til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette problemet har jeg faktisk aldri hatt, men jeg kan jo prøve meg med et tips likevel. Har du prøvd å la han på en måte gnage godbiten ut av fingrene dine? Altså at du holder i godbiten og han må fiske den fram for å få tak i den. Da må han jo være bevisst på hvor han setter tennene sine og jobbe litt med å få tak i den. Slik formidler jeg gjerne godbit ved innkalling oa. hvor det ofte er viktig at hunden blir en stund hos meg, eller ikke er så viktig at den er kjapt i modus igjen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også flink med munnen sin. Men noen ganger kan hun bli litt ivrig og ta litt fingre i samme slengen. Da sier jeg AU, eller laget et klynk, og så får hun ikke godbiten. Så prøver jeg igjen, og hvis hun er flink roser jeg og gir henne godbiten. Hvis ikke får hun den ikke. Så for at hun skal få godbiten må hun ta den pent. I noen treningssammenhenger hvis det er litt tempo, kaster jeg godbitene til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg gjør som Djervekvinnen beskriver, funker det forsåvidt. "AU!" og fjerner godbiten og serverer den på nytt. Da tar han den penere... Men det som er med det, er at jeg da føler at belønningne for det han egentlig skulle få belønning for, blir litt borte... Så det blir litt feil det og, særlig i nyinnlæring.

Men jeg kan jo selvfølgelig trene som dette i hverdagen, når vi ikke er på kurs eller trener på noe nytt.... Problemet er bare det at dette ikke skjer før han er ganske "heit", men jeg får mobilisere noen krefter sånn at vi får trent litt på dette... ;)

Det med å gnage godbiten ut av hendene mine, gjør han og ofte uten at dette utgjør noen forskjell når vi belønner på den "vanlige" måten i heite situasjoner.

Takk for tips, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår det sånn at du har lyst til å trene på å få til dette, men siden det kan ta litt tid, kan du jo spytte godbiter eller hive dem til ham på trening så lenge, slik at du får trent effektivt i mellomtiden.

Det gjør jeg med min, og det fungerer kjempefint. Det kan jo godt hende du allerede gjør det, for alt jeg vet, selvfølgelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Joy snapper godbiten (og gjerne et par fingre i samme slengen) så napper jeg vekk godbiten i det ho skal til å ta den.. Så sier jeg med roooooliiiiig og laaaang stemme "taaaa peeeeent", og da går det som regel mye bedre :) Hvis ikke det gjør det derimot, gjør jeg det samme om igjen.. (Ja, jeg er så slem at jeg lurer hunden min! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

;) Nei, det har du rett i...

Jeg gjør ofte vrier i forhold til hvordan jeg avleverer godbiten jeg og, men grunnen til at dette kom opp nå, er at jeg i helgen var på kantarellsøkskurs, og belønningen skulle derfor leveres "i lukta fra kantarellen" og det ble da vanskelig å belønne på annen måte.... :)

Men jeg tror vel kanskje problemet ligger litt i det at han er vandt med å få godbiten på alle mulige måter, men oftest blir den snappet i lufta, og derfor er han også litt kjapp når den kommer fra hånda.

Jeg tenkte også på dette på tur i sta, og testet ut det å ikke gi han godbiten når han snappet, men forlangte at han tok pent for at han skulle få den. Og det funker forsåvidt. Men problemet da, er at jeg føler at jeg da belønner han for å ta pent, ikke for det jeg klikket for.....

Men jeg får bare trene på å ta pent når jeg har klikket han for "noe tøys" som ikke er superviktig liksom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Ja, selvfølgelig... :)

At det går an å være så fjern... jeg kan selvfølgelig trene på "ta pent" uten å belønne han for noe annet...

Takk for at du vekker meg... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Joa, forsåvidt enig. Men snappingen er der allikevel, og det er den jeg vil ha bort. Andre faller og for fristelsen til å gi min hund noe godt, og jeg synes det hadde vært hyggelig om de fikk beholde sine 10 fingre... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Ble litt nysgjerrig jeg.... Høres ikke ut som en metode jeg vil bruke, men... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til "problemet". Kom med store skraper i hendene etter nesten hver kurskveld med levergodis. Vi byttelånte hund med en annen kursdeltager, og guri så deilig det var å belønne en hund som tok godbiten med den største varsomhet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, "metoden" besto i å gi hunden et rapp over nesa med pekefingeren når den ikke var forsiktig. Ikke nødvendigvis hardt, men jeg får meg ikke til å gjøre det nå. Hunden det gjelder ble lært til å ta pent når han var ca 4-5 mnd gammel og har siden ikke glefset etter maten en eneste gang. Jeg har alltid vært trygg på at uansett hvem som gir ham eller hva som blir gitt, så tar han like pent. Han har alltid fått skryt over hvor forsiktig han er. Men som sagt, jeg får meg ikke til å gjøre det samme nå som jeg har brukt de siste ti åra på koseligere metoder...

Og som et lite ps. til andre her: Når jeg lærte inn "ta pent" så trente vi på det. Ikke noe annet samtidig. Men nå ønsker jeg meg altså en koseligere måte å gjøre det på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...