Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent!


molly

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha tilbrakt hele helgen på kurs, med en hund som er ovrivrig i treningen (og særlig etter å motta belønningen) har jeg knapt nok fingertupper igjen.

Han snapper til seg godbiten som om det var liv om å gjøre, og bryr seg ikke særlig om det er en finger eller to i veien.

Jeg prøver å gi han godbiten fra håndflata, og da funker det fint, men vil gjerne lære han å ta pent (sånn at andre trygt kan servere han noe godt). Jeg vet han kan, for han tar veldig forsiktig når det er barn under en viss størrelse som serverer godbiten, men ellers virker det som om han ikke har fått mat de siste 14 dagene.

Vi har trent mye Doggie Zen og med avstandsbelønning etc, så han har heller ikke problem med å vente med å ta belønningen, men det er altså når maten kommer fra fingrene.

Noen som har noen tips til meg?

Skrevet

Dette problemet har jeg faktisk aldri hatt, men jeg kan jo prøve meg med et tips likevel. Har du prøvd å la han på en måte gnage godbiten ut av fingrene dine? Altså at du holder i godbiten og han må fiske den fram for å få tak i den. Da må han jo være bevisst på hvor han setter tennene sine og jobbe litt med å få tak i den. Slik formidler jeg gjerne godbit ved innkalling oa. hvor det ofte er viktig at hunden blir en stund hos meg, eller ikke er så viktig at den er kjapt i modus igjen. ;)

Skrevet

min hund er også flink med munnen sin. Men noen ganger kan hun bli litt ivrig og ta litt fingre i samme slengen. Da sier jeg AU, eller laget et klynk, og så får hun ikke godbiten. Så prøver jeg igjen, og hvis hun er flink roser jeg og gir henne godbiten. Hvis ikke får hun den ikke. Så for at hun skal få godbiten må hun ta den pent. I noen treningssammenhenger hvis det er litt tempo, kaster jeg godbitene til henne.

Skrevet

Hvis jeg gjør som Djervekvinnen beskriver, funker det forsåvidt. "AU!" og fjerner godbiten og serverer den på nytt. Da tar han den penere... Men det som er med det, er at jeg da føler at belønningne for det han egentlig skulle få belønning for, blir litt borte... Så det blir litt feil det og, særlig i nyinnlæring.

Men jeg kan jo selvfølgelig trene som dette i hverdagen, når vi ikke er på kurs eller trener på noe nytt.... Problemet er bare det at dette ikke skjer før han er ganske "heit", men jeg får mobilisere noen krefter sånn at vi får trent litt på dette... ;)

Det med å gnage godbiten ut av hendene mine, gjør han og ofte uten at dette utgjør noen forskjell når vi belønner på den "vanlige" måten i heite situasjoner.

Takk for tips, begge to.

Skrevet

Forstår det sånn at du har lyst til å trene på å få til dette, men siden det kan ta litt tid, kan du jo spytte godbiter eller hive dem til ham på trening så lenge, slik at du får trent effektivt i mellomtiden.

Det gjør jeg med min, og det fungerer kjempefint. Det kan jo godt hende du allerede gjør det, for alt jeg vet, selvfølgelig. ;)

Skrevet

Hvis Joy snapper godbiten (og gjerne et par fingre i samme slengen) så napper jeg vekk godbiten i det ho skal til å ta den.. Så sier jeg med roooooliiiiig og laaaang stemme "taaaa peeeeent", og da går det som regel mye bedre :) Hvis ikke det gjør det derimot, gjør jeg det samme om igjen.. (Ja, jeg er så slem at jeg lurer hunden min! :) )

Skrevet

Aldri gi henne når hun ikke tar pent?

Bare lukke hånda igjen hvis hun ikke er forsiktig, og ikke gi henne før hun tar pent.

Skrevet

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

Skrevet

Tenkte litt på innlegget ditt på tur i dag. Jeg knipser stort sett gobiter, jeg. I rette Lundqvistånd, skal vi vel egentlig ikke "mate" fra hånden, eller...

;) Nei, det har du rett i...

Jeg gjør ofte vrier i forhold til hvordan jeg avleverer godbiten jeg og, men grunnen til at dette kom opp nå, er at jeg i helgen var på kantarellsøkskurs, og belønningen skulle derfor leveres "i lukta fra kantarellen" og det ble da vanskelig å belønne på annen måte.... :)

Men jeg tror vel kanskje problemet ligger litt i det at han er vandt med å få godbiten på alle mulige måter, men oftest blir den snappet i lufta, og derfor er han også litt kjapp når den kommer fra hånda.

Jeg tenkte også på dette på tur i sta, og testet ut det å ikke gi han godbiten når han snappet, men forlangte at han tok pent for at han skulle få den. Og det funker forsåvidt. Men problemet da, er at jeg føler at jeg da belønner han for å ta pent, ikke for det jeg klikket for.....

Men jeg får bare trene på å ta pent når jeg har klikket han for "noe tøys" som ikke er superviktig liksom... :)

Skrevet

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Skrevet

Ja, eller rett og slett trene på atferden "ta pent". En super anledning til å få seg mye godbiter.. :)

Ja, selvfølgelig... :)

At det går an å være så fjern... jeg kan selvfølgelig trene på "ta pent" uten å belønne han for noe annet...

Takk for at du vekker meg... :rolleyes:

Skrevet

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Skrevet

Har også en "snapper", og har vel aldri hatt energi til aktivt å trene på "ta pent".

Min løsning har blitt å klemme godbiten mellom tommel og håndflate, føre hånda rundt og under hundens snute, slik at hun omtrent må grave snuten inn i håndflata for å ta godbiten. Dermed får hun ikke rom til å snappe igjen kjeven, og må heller "slurpe" i seg godbiten med tunga.

Fungerer fint det når teknikken er inne, klarer å belønne like kjapt som før.

Joa, forsåvidt enig. Men snappingen er der allikevel, og det er den jeg vil ha bort. Andre faller og for fristelsen til å gi min hund noe godt, og jeg synes det hadde vært hyggelig om de fikk beholde sine 10 fingre... ;)

Skrevet

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Skrevet

Har noen her på forumet hatt en "snapper" som dere har fått trent vekk snappingen på permanent?

Inntrykket av denne tråden er at dere som har trent på dette stadig må oppfriske og minne hunden på at den skal ta pent og ikke snappe. Rett gjerne på meg om jeg tar feil, og fortell meg hvilken metode som funker permanent. :P

Den metoden jeg lærte og brukte for tolv år siden er jeg ikke hypp på å bruke igjen, selv om jeg har en hund som aldri har falt for fristelsen til å snappe noe som helst når han først hadde lært å ta pent ved hjelp av den...

Ble litt nysgjerrig jeg.... Høres ikke ut som en metode jeg vil bruke, men... :P

Skrevet

Kjenner til "problemet". Kom med store skraper i hendene etter nesten hver kurskveld med levergodis. Vi byttelånte hund med en annen kursdeltager, og guri så deilig det var å belønne en hund som tok godbiten med den største varsomhet. :P

Skrevet

Vel, "metoden" besto i å gi hunden et rapp over nesa med pekefingeren når den ikke var forsiktig. Ikke nødvendigvis hardt, men jeg får meg ikke til å gjøre det nå. Hunden det gjelder ble lært til å ta pent når han var ca 4-5 mnd gammel og har siden ikke glefset etter maten en eneste gang. Jeg har alltid vært trygg på at uansett hvem som gir ham eller hva som blir gitt, så tar han like pent. Han har alltid fått skryt over hvor forsiktig han er. Men som sagt, jeg får meg ikke til å gjøre det samme nå som jeg har brukt de siste ti åra på koseligere metoder...

Og som et lite ps. til andre her: Når jeg lærte inn "ta pent" så trente vi på det. Ikke noe annet samtidig. Men nå ønsker jeg meg altså en koseligere måte å gjøre det på...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...