Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavlenavn


Trultemor

Recommended Posts

Dere som er oppdrettere,lar dere eierne til hunden dere selger få betemme eget navn på hunden...Tenker på sånne lange,fine navn...eller er det noe som dere bestemmer selv uten samspill med kjøper?

Og dere som kjøper hund, vil dere bestemme selv eller lar dere oppdretter lage?

Har dere noen gang funnet på navn selv?

På nye hunden min så hadde jeg noen navn jeg synes var veldig fine, og ja...-kanskje litt "spesielle".

Men oppdretter var veldig bestemt på hva han skulle hete...-men det er kanskje normalt?

(ble kanskje litt rotete det her men...)

Takker og bukker for svar hvertfall :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir egentlig blanke i hva hundene mine heter på stamtavla jeg, det bruker man jo aldri annet enn når man melder på en eller annen konkurranse..

Den eneste hunden jeg har hatt som jeg har bestemt "tavlenavnet" til, hadde ikke registrert stamtavle.. hehe - Ikke visste jeg at han skulle bli min hund heller, når jeg satte navn på kullet :angry: Hund nr 2 og 4 fikk jeg som voksne, så de hadde godt innarbeida navn, og hund nr 3 var 17 uker og kunne skifta navn, men jeg likte Zar jeg.. Og han heter Zar fordi at stamtavle-navnet hans ender med Balthazar (og ikke Tsar, som folk flest tror :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bestemmer nok jeg ja, så jeg får orden i sakene mine :angry:

Synes selv det er utrolig moro med navn, og det å opparbeide et "system" etterhvert som kullene kommer...

Men hverdagsnavn får de jo bestemme (vår første oppdretter var sær der, og ville de også skulle være på en viss bokstav, det er for sært spør du meg), og det er jo det man bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske vanlig at oppdretter setter kennelnavn på hvalpene. Det er vel greit, så lenge ny eier kan kalle den hva de vil i dagligtale. Hvis jeg noen gang blir i den situasjonen at hvalpeoppdrett lar seg gjøre, vil jeg nok ha navnet klart på hvalpene, ja. Ellers blir det jo bare tull med stamtavle og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt navnet på de fleste hundene mine. Av de to jeg ikke har bestemt stamtavle navn på (Bogar og Vida), fikk kun Bogar beholde navnet sitt da jeg fikk ham. Vida het Vi da jeg fikk hu, men jeg syntes det var alt for rart...

På de to første schäferne mine, så fikk jeg at de skulle ha navn på en bestemt bokstav. Jeg foretrekker selv å bestemme hva de skal hete på stamtavla, for jeg vil gjerne at de har heter til daglig skal også stå på stamtavla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine kull har navn etter et tema jeg velger, og om jeg har noen valgmuligheter, får kjøperne velge

innenfor temaet. F.eks det kullet jeg nå venter; moren heter Fleur på papiret, og er engelsk. Valpene vil få navn etter engelske roser, så da får valpekjøperne en liste over navn de kan velge mellom. Et kull fikk navn fra musikkuttrykk, fordi moren har navn fra en opera.

De fleste oppdrettere har et sytem så de enkelt vet fra hvilket kull de forskjellige valpene kommer fra, særlig de som har mange kull. Noen velger bokstaver, det var vel mest vanlig før i alle fall.

Moro med navn... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter bestemte at kennelnavnet skulle være et dobbeltnavn på A, og så fikk vi valpekjøpere bestemme hva det og hverdagsnavnet skulle være.

Amigo heter f.eks Always Action Ahead på papiret (det er 3 på A, men jeg klarte ikke finne på noe på bare 2 :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her bestemmer vi navnene - vel, rett skal være rett - vi har som regel forslag valpekjøperne kan velge fra, men vi har tema på våre kull.

På kull nummer to fikk valpekjøperne lov til å få med kallenavnet på stamtavlen, men det ødela jo hele systemet så det gjør vi ikke igjen.

Så vi kjører Kennelnavn + Prefix linket til valpens mor + navn på skriftfont i alfabetisk rekkefølge.

Så en viss valgfrihet har de - men ikke vilt og uhemmet. Jeg skjønner jo heller ikke hvorfor det er så innmari viktig for folk jeg da - hva hunden heter på stamtavlen - man kan jo kalle den akkurat hva man vil uansett - og jeg synes det er mer schwung over litt fancy navn jeg da enn sånn korte - i alle fall om hunden vinner på utstilling og navnet skal sies over høytaler - da lyder det mer stashy med f.eks. Bombom's All or Nothing enn BomBom's Bonzo

Men det er meg hehe........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit at oppdretter velger stamtavle navn jeg.. Skulle kanskje ønske at oppdretteren til Loke hoppet over bokstavkombinasjonen BH og i tillegg er det litt rart at han er oppkalt etter en skebnegudinne med hvem bryr seg, navnet skjemmer ingen og jeg får bare passe på å ikke fortelle Loke om hans feminine sider :P . Altså stamtavle navnet skjemmer ingen, kallenavnet bestemmer jeg. Loke måtte pent bytte navn fra Herman (Herman??) til Loke når han kom inn døra .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk velge navn på schæferen vår, han ble da hetende (kennel navnet)Skyggeboas Odins Varg.

Også fikk vi velge navn på en st.bernhard vi skulle ha på for. Hun ble hetende Fjellbamsens Amasing Amber.

Ganske fornøyd med og få velge selv, selv om det bare står på papiret så er det litt artig og få velge det selv. Dessuten er det ganske gøy og sitte og finne på slikt selv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er oppdrettere,lar dere eierne til hunden dere selger få betemme eget navn på hunden...Tenker på sånne lange,fine navn...eller er det noe som dere bestemmer selv uten samspill med kjøper?

Og dere som kjøper hund, vil dere bestemme selv eller lar dere oppdretter lage?

Har dere noen gang funnet på navn selv?På nye hunden min så hadde jeg noen navn jeg synes var veldig fine, og ja...-kanskje litt "spesielle".

Men oppdretter var veldig bestemt på hva han skulle hete...-men det er kanskje normalt?

(ble kanskje litt rotete det her men...)

Takker og bukker for svar hvertfall :P

Jeg vil jo være me å velge navn på hunden min, selvom jeg syns det til tider er vanskelig å finne på noe, og hadde hvert lettere om noen valgte for meg. Men som cockern vi kjøpte, så hadde oppdrettern bestemt navn, og vi ville jo ikke akkurat skrike det navnet ut av døra :P Så da ble det et navn utenom, som vi valgte å bruke...

Med rex så hadde jeg faktisk satt opp en liste med navn, og når jeg var hos oppdretter fortalte di at de hadde brukt rex, men at jeg godt kunne velge noe annet. Så vi fikk med hunden og ringte dagen etterpå, da jeg hadde bestemt meg, og sa jeg ville at han skulle hete rex. Navnet sto faktisk på lista mi :P

Så ikke noe fancy navn på denne karen nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva som står på stamtavla så er det jo jeg som velger navn til hunden min.. Likka er forsåvidt den eneste som kom med navn til meg, så ble det hengende i hverdagen også. Alle de andre hundene mine har jeg valgt navn på selv fordi oppdretteren lar kjøpere velge helt selv. Da kunne jeg være litt kreativ også.. Men jeg har full forståelse for at oppdrettere vil velge navn, enten de følger et tema, et system eller en bokstav. Det kommer jeg også til å gjøre hvis jeg mot formodning noen gang skulle oppdrette hunder.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit at oppdretter bestemmer stamtavlenavnet. Det bruker jeg jo aldri uansett! Så lenge jeg selv bestemmer kallenavnet er alt i orden for meg.

Oppdrettere har jo gjerne et system for stamtavlenavnene, også utenom forbokstaven på navnet. Oppdretteren til Tinka velger litt ut i fra selve hunden også - Tinka heter Lorca's Dramatic Look og har tre cm overbitt.

Hadde jeg selv vært oppdretter ville jeg valgt stamtavlenavnene selv, så jeg hadde fått et ordentlig system på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På første hunden min valgte jeg navnet selv, husky uten stamtavle fra NKK. Siden jeg bodde i Russland da hun ble født så fikk hun et russiskt navn.

Aussien fikk jeg velge halvparten av stamtavlenavnet på:P Han skulle egentlig hete noe annet, men jeg likte ikke det så godt... Liker at hunden heter noe fra stamtavla til hverdags, og av flere grunner ble han da hetende Lyng Star, hvor oppdretteren valgte "Star".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter hade egentlig bestemt navnene som skulle stå på stamtavla men sa at vis æ kunne finne et ok navn på L så skulle det gå i orden ett anet krav var at en av valpen skulle hete Lotus. Det ente opp med at hun beholt ene hannen på halv eie og kalte den lotus.

en annen bror til leo heter romio i virkeligheten men va som står på tavla er jeg usikker på men noe på L er sikkert. Så da ble det leo på papire og i virkeligheten. Enklest slik synes jeg :P idiotisk å måtte ta fram stamtavla vær gang du ska ha hans pappir navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stamtavlenavnet synes jeg godt oppdretter kan bestemme selv, h*n har som regel et eget system. Alle fra Ero sitt kull skulle hete Kennelnavnet + Smells Like + en parfymenavn, Ero finn navnet Chiwalis Smells Like Lagerfeld. Parfymenavnet fikk jeg bestemme selv, men var tom for ideer så oppdretter valgte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger også navn til de valpene jeg oppdretter selv, innenfor forskjellige temaer så jeg kan huske hvem som er søsken til hvem. Jeg synes det er mye greiere enn att annenhver valp heter "Winnie et-eller-annet" (Mange beardiser som blir kalt Winnie - har i hvertfall tre avkom etter min hann som blir heter det)..

Nei takke meg til morsomme, sprø og halv-ville stamtavlenavn - også kan de hete Buster, Winnie eller Charlie til vanlig. Forventer meg selvsagt ikke at valpekjøperen skal løpe rundt i skogen og rope etter sin "Ingemination" - og kaller aldri min egen Minnie for "To Be Or Not To Be" selv om jeg har gitt henne navnet selv...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...