Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

Ja, du hevdet jo at det bare var noen småklubber som var useriøse som hadde det som krav, stemmer ikke det? Men du har tydeligvis bestemt deg så det hjelper vel ikke om jeg hadde linket til alle klubbenes avlskriterier engang - du drev jo et lite oppdrett engang må vite :)

Og hvem er det som hevder at utstillingskriterier må gå på bekostning av andre egenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Moondance spør: "er det helt ok at raser mister sine egenskaper bare de beholder sitt utseende? "

Ehm - nei? Hvem har sagt det?

Men motspørsmålet blir da - hvis man dropper utseendet totalt, hvorfor da kalle det en rase? Er en schäfer en schäfer hvis den ser ut som en collie, liksom?

Og uten krav om utseende - tror du ikke at endel funksjonalitet skulle bli borte? Sånn for praktisk bruk er det kanskje greit at elghunden (eller en gjeterhund, kanskje) ikke har en konstruksjon som gjør at den kan leve lenger enn til den er 7-8 år pga forkalkninger og feilbelastninger. For da er det kanskje på tide med en ny hund likevel pga at den begynner å bli litt for gammel for sitt bruk, så like greit at den er syk, halt og skakk liksom?

Beskrivelse av høyde, lengde, bredde, vinkler, form og fasong på brystkasse, lend og kryss er ikke BARE for utstillingsfolk - det har "litt" å gjøre med at hunden skal være konstruert for å greie den jobben den er satt til. Tro det eller ei.

Men joda, vi mennesker er flinke til å forandre alt rundt oss til egen fordel - men hvis man nå vel ønsker å bevare rasene på hundene tror du virkelig at det ville fungere med enhver skrulling sitter på sin egen fjelltopp og avler på hunder de selv synes ser ut som gode representanter for sin rase? Når det bare såvidt fungerer med en hel battalion av folk som skal vurdere, tenke, synse som i dag (oppdrettere, eiere, dommere, etc).

Selv NÅ forandres endel raser til det nærmest ugjenkjennelige - men hvis man bare avler egenskaper så tror man at man sitter igjen med noen som helst rase etterpå?

Men jo, med Moondances tenkemåte så er jo blandingshundavl greit. Og det er jo allright å synes!

Personlig liker jeg å vite sånn nogenlunde hvordan den nye hunden min både skal oppføre seg, se ut, forholde seg til andre folk og dyr - og stort sett bli den type hund jeg faktisk ville ha når jeg kjøpte den.

Ikke leke noen form for "la oss se hva DETTE blir, da - mht størrelse, temperament, krav om stell, aktivitetsnivå, etc".

Men de som kjøper blandingshunder er kanskje alltid forberedt på det værste - og blir glad til når den faktisk er enklere enn de trodde...? (Ok - skal si ifra denne gangen - DET var ironisk ment)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ser du det?

Nå vet jeg ikke hvordan det står til med "din" rase, men jeg har da registrert hvordan godt gemytt, god helse og/eller brukegenskaper hos enkelte hunder har måttet vike for skjønnheten. Og bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot utstilling, bare det foregår med måte og så lenge man holder rett fokus, noe som ikke alene bør dreie seg om hundens eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan det står til med "din" rase, men jeg har da registrert hvordan godt gemytt, god helse og/eller brukegenskaper hos enkelte hunder har måttet vike for skjønnheten. Og bare så det er sagt, jeg har ingenting i mot utstilling, bare det foregår med måte og så lenge man holder rett fokus, noe som ikke alene bør dreie seg om hundens eksteriør.

Nå har min rase gått fra å være gårdshund til selskapshund, og har sånn sett ikke lenger bruksegenskaper som skal ivaretaes. Det samme er jo tilfelle med veldig mange andre raser. Hos disse er det naturlig nok eksteriør som er i hovedsetet på utstilling - da i forhold til rasestandard. Men jeg må si at jeg ikke helt har lagt merke til at noen raser lar utseende gå foran gemytt, for det hjelper jo ikke hvor fin hunden er hvis gemyttet er dårlig. Dårlig gemytt gir ikke akkurat toppremiering på utstilling. Og jeg er enig i at dommere bør favorisere individer som er helsemessig bedre enn andre da spesielt i raser som har helseproblemer.

Men utstilling skal jo dreie seg om hundens eksteriør. Mentaltester er jo en annen arena, hvor utseendet ikke spiller noen rolle. Så å si at det mentale bør spille større rolle på utstilling vil kanskje da si at utseendet skal spille en rolle ved mentaltester? Hvert sitt til sitt bruk mener nå jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min rase gått fra å være gårdshund til selskapshund, og har sånn sett ikke lenger bruksegenskaper som skal ivaretaes. Det samme er jo tilfelle med veldig mange andre raser. Hos disse er det naturlig nok eksteriør som er i hovedsetet på utstilling - da i forhold til rasestandard.

Nå var det ikke helt med tanke på din rase jeg uttalte meg heller, som jeg skrev.

Det hjelper jo ikke hvor fin hunden er hvis gemyttet er dårlig. Dårlig gemytt gir ikke akkurat toppremiering på utstilling. Og jeg er enig i at dommere bør favorisere individer som er helsemessig bedre enn andre da spesielt i raser som har helseproblemer.

Det gjør ikke det nei? Lurer litt på hvordan en hund ikke kan få topplassering på utstilling hvis den har et dårlig gemytt, det er jo eksteriør som skal bedømmes - som du selv sier.

Men utstilling skal jo dreie seg om hundens eksteriør. Mentaltester er jo en annen arena, hvor utseendet ikke spiller noen rolle. Så å si at det mentale bør spille større rolle på utstilling vil kanskje da si at utseendet skal spille en rolle ved mentaltester? Hvert sitt til sitt bruk mener nå jeg :)

Det er vel heller få raser som blir mentaltestet per i dag. Så det gjør vel ikke for mye om en dommer ser gemyttet til hunden an, i den grad man er kapabel til det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det ikke helt med tanke på din rase jeg uttalte meg heller, som jeg skrev.

Nå skrev jeg vel også at dette gjelder mange raser?

Det gjør ikke det nei? Lurer litt på hvordan en hund ikke kan få topplassering på utstilling hvis den har et dårlig gemytt, det er jo eksteriør som skal bedømmes - som du selv sier.

12.4 0.premie: tildeles hunder som har

diskvalifiserende anatomiske,typologiske feil eller utypisk gemytt

(herunder aggressive hunder og hunder

som biter). Årsaken til premieringen skal

anføres på kritikkskjemaet. Hunder som

3 ganger får 0. premie på grunn av

gemytt gis utstillingsforbud.

I tillegg trenger man vel ikke å være rekettforsker for å skjønne at hunder med dårlig gemytt, er usikre osv ikke viser seg veldig godt på utstilling som jo er en situasjon utenom det vanlige med mange hunder, mye lukter, fremmede som skal ta på hunden osv.

Det er vel heller få raser som blir mentaltestet per i dag. Så det gjør vel ikke for mye om en dommer ser gemyttet til hunden an, i den grad man er kapabel til det da.

Nå skal jo en dommer se an gemyttet (ref reglementet over), men i tillegg må man kanskje begynne og jobbe med å få inn mentaltester som avlskriterie i raseklubbene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men motspørsmålet blir da - hvis man dropper utseendet totalt, hvorfor da kalle det en rase? Er en schäfer en schäfer hvis den ser ut som en collie, liksom?

Jeg har da heller ikke sagt at man skal gi blanke i utseende. Du drar dette alt for langt.

Og uten krav om utseende

Det er forskjell på krav om utseende og krav om utstillingspremiering.

Beskrivelse av høyde, lengde, bredde, vinkler, form og fasong på brystkasse, lend og kryss er ikke BARE for utstillingsfolk - det har "litt" å gjøre med at hunden skal være konstruert for å greie den jobben den er satt til. Tro det eller ei.

Dette er en selvfølge, men hvorfor dette behovet for egne showlinjer om utstilling alltid er til det beste for å ivereta de opprinnelige bruksegenskapene?

Men joda, vi mennesker er flinke til å forandre alt rundt oss til egen fordel - men hvis man nå vel ønsker å bevare rasene på hundene tror du virkelig at det ville fungere med enhver skrulling sitter på sin egen fjelltopp og avler på hunder de selv synes ser ut som gode representanter for sin rase? Når det bare såvidt fungerer med en hel battalion av folk som skal vurdere, tenke, synse som i dag (oppdrettere, eiere, dommere, etc).

Jeg har da på ingen måte sagt at enhver skrulling bør avle på hunden sin. Tvert om er det jeg som har stilt krav til oppdretters kompetanse i denne tråden.

Men jo, med Moondances tenkemåte så er jo blandingshundavl greit. Og det er jo allright å synes!

Nesten provoserende at du skriver slikt mtp det jeg har skrevet i tråden og hvorfor blandingsavl ikke er greit. (sett bort fra enkelte spesielle tilfeller)

Personlig liker jeg å vite sånn nogenlunde hvordan den nye hunden min både skal oppføre seg, se ut, forholde seg til andre folk og dyr - og stort sett bli den type hund jeg faktisk ville ha når jeg kjøpte den.

Ikke leke noen form for "la oss se hva DETTE blir, da - mht størrelse, temperament, krav om stell, aktivitetsnivå, etc".

Der er vi altså enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tror det aldri blir slutt på blandings avl..

Men ser jo ulempen med det..

Jeg mener at rase hunder er litt for dyre.. Jeg har rå til å kjøpe meg en rase hund.. Men det er det ikke alle som har rå til. Men det betyr ikke at de ikke vil bli gode hunde eiere.

Så i stede velger mange blandings valp til en billig penge i forhold. Og uten å tenke på hvilke rase som passer de velger de en som ser søt ut. Og ender opp med en hund som de ikke greier å takle eller har tid til.. rett og slett fordi det er en blanding av raser som trenger mye stimulangse og ja.. Da ender de opp på omplasserings plasser.. Eller blir kastet ut på gata.

Mange sier da det er jo mange hunder til omplassering som man kan velge. Enig der, men er jo folk osm ønsker deg en valp fra valp av da.. som de kan trene og forme selv. Velger de omplasserings hund så kan man riskikere å få en hund med adferds problemer (mener ikke alle omplasserings hunder er slik)som de ikke greier å takle.

dette tror jeg er et emne man aldri komme til å bli enige om.. Det er masse forskjellige meninger å sider av saken.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
jeg har selv en blandingshund men det var bare et lite misstag. men det er den beste hunden noen noen gang kan få. liker ikke at folk snakker dritt om blandingshunder.

Tror ingen her har snakket dritt om blandingshunder. Men de fleste mener at bevisst avl på blandingshunder er noe dritt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Og NEI - blander du boxer og rottweiler så får du IKKE en boxweiler, du får en blandingshund på 40-50 kilo som spretter som en ball og i tillegg til HD/AA og katarakt nå også er dispnonert for furunkolose, andre morsomme allergier og hjertefeil......

Vel siden jeg har denne blandingen føler jeg at jeg må skrive noe, hvor mye vet du egentlig om denne blandingen? Hvor mange har du møtt i livet ditt? Høres ikke ut som at du har møtt mange iallfall for det helt fjernt ut for meg det du beskriver ovenfor. Jeg har en hund som er rolig inne men som bruker energien sin ute når han får beskjed om det. Han bruker i lydighet, agility og er også en fantastisk turhund som blir brukt til snørekjøring om vinteren. Han er nå 2 år og har aldri vært syk, han har heller ingen av de andre sykdommene over og det har heller ingen av de andre jeg har snakket med og møtt som har denne blandingen. Hvorfor skal en boxweiler etter frie foreldre ha større sjanse for å få hd/ad enn renrasete boxere og rottweilere etter frie foreldre? Jeg er iallefall kjempefornøyd med denne rasen og håper dette blir en godkjent rase en gang i fremtiden! Denne blandingen har jo blitt mixet siden slutten av 1980 tallet og det er jo en grunn for at de fortsatt blir avlet på, de er en helt fantastisk blanding bare de har de rette eierne... Jeg er ikke for blandingsavl som bare er for morro skyld men hvis det blir gjort for å prøve å få godkjent en ny rase synes jeg det er helt greit sålenge det blir gjort ordentlig. Jeg har lyst til å en gang i fremtiden få boxweileren godkjent om det så ikke blir før jeg er gammel å grå. Har allerede nå som 16 åring begynt å planlegge hvordan jeg skal klare dette, hvor jeg skal importere fra og hvordan jeg skal skrive stamtavler og ved hjelp av mentalanalyser og helsestatuser komme frem til de "perfekte" avlshundene. Leser mye om godkjenning av raser og avlsarbeid men valgte å kastrere Turbo da jeg ikke kommer til å begynne dette arbeidet før jeg er mye mer erfaren og har plass nok til det. Jeg kastrerte han blant annet fordi jeg ikke støtter blandingsavl uten grunn og ville ikke risikere at han kom seg løs og stakk av å parre en tispe da jeg har ingen interesse av å få boxer/rottweiler/bc mixer men kun avle frem 100% boxweilere som har ett utgangspunkt i 50% boxer og 50% rottweiler, ikke for eksempel 75 % boxer og 25 % rottweiler som jeg ser endel avler. Vel nå ble dette kanskje litt o.t men det er iallefall min mening og mine planer hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har selv en blandingshund men det var bare et lite misstag. men det er den beste hunden noen noen gang kan få. liker ikke at folk snakker dritt om blandingshunder.

hei eris, velkommen til forumet.. :icon_redface:

Vil bare svare litt kjapt, sånn blandingshundeier til blandingshundeier...

Folk glemmer fort at det er forskjell på å

bevist avl av blandingshunder (som tråden dreier seg om)

hvor målet er å lage nye raser... se hvordan det blir... eller som spesielt med miniatyrer, tjene penger på det..

.. og forskjellen på valper som kommer til verden ved et uhell.... Som når nabohunden har vært på besøk i hundegården å fått til en tyvparring...

Det er ingen som sier at disse valpene ikke har livets rett, å når dette uhellet har skjedd så må blandingsvalpen få like gode eiere som rasevalpen, å da synes jeg gjerne blandingsvalpen kan koste noen kroner den også, å ikke gis bort til noen som "virkelig ønsker seg en hund"... (å avliver den når de skal på ferie etter 6mnd.)

Har selv en blandingshund som kostet 500kroner, men han er verdens beste hund, som kan brukes til veldig mye, å er like mye verd for oss som rasehunden vår som kostet 9500kroner...

Ingen snakker dritt om blandingshundene som er ekte "kjærlighetsbarn"... :);)

Men om de menneskene som bevist avler med å blande raser.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ingen interesse av å få frem boxer/rottweilermix, men vil arbeide for en 100% boxweiler???? :icon_redface:

Det er vanskelig å forklare, enkelte tar en boxweiler og parrer med en renraset rottweiler. Dette vil gjøre at valpene blir 75% rottweiler og 25% boxer, det vil jeg unngå. Jeg vil kun parre boxweiler med boxweiler så det holder seg på 50% boxer og 50% rottweiler i avkommene :) Det vil bli mer jobb da det fortsatt ikke er så mange boxweilere i norden men det blir jo ekstra jobb og innsats fra min side :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å forklare, enkelte tar en boxweiler og parrer med en renraset rottweiler. Dette vil gjøre at valpene blir 75% rottweiler og 25% boxer, det vil jeg unngå. Jeg vil kun parre boxweiler med boxweiler så det holder seg på 50% boxer og 50% rottweiler i avkommene :icon_redface: Det vil bli mer jobb da det fortsatt ikke er så mange boxweilere i norden men det blir jo ekstra jobb og innsats fra min side :)

Hva er det denne blandingen kan tilføre hundeverdenen som ikke finnes allerede da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel det er ett vanskelig spørsmål, jeg har enda tilgode å møte en rase eller blanding som går så godt med alt og alle og kan brukes til hva man vil (utenom utstilling da). Men helt klart finner jeg en rase som har alt det jeg ser i Turbo/boxweileren skal du ikke se bort ifra at jeg ikke kommer til å avle på de, men sånn som det ser ut nå synes jeg det er en så fantastisk mix at jeg synes det er utrolig synd hvis det skal "dø ut". Synes det er vanskelig å svare på det da det er så mye men så vanskelig å beskrive, de får det beste fra både boxeren og rottweiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel er vel også derfor jeg sier at jeg leser så mye jeg kan om avl og slike ting og at jeg muligens vil prøve å få denne rasen godkjent men ikke at jeg skal gjøre det :ahappy: Jeg sier at jeg enda ikke har funnet en rase som er som Turbo men jeg klarer ikke forklare hva det er med han så ja jeg synes også det er ett dårlig utgangspunkt nå og derfor snakker jeg heller ikke før om 5-10 år frem i tid. Kan hende jeg også bare ønsker denne rasen godkjent fordi jeg er helt sinnsykt fantastisk fornøyd med Turbo og dette er også ting jeg tenker mye på, vil jeg virkelig ha en like krevende hund fremover og ja som du sier, trenger vi det. Jeg ønsket egentlig bare å si min mening da jeg synes uttalelsen Belgerpia var feil når/hvis hun ikke kjenner til blandingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, men som du sier: du har erfaring med Turbo som heldigvis er frisk og trivelig. Det er dermed ikke sagt at alle av denne blandingen er det, og scenarioet kan bli det som Belgerpia beskriver med de dårlige sidene fra begge sider. Det er jo nettopp det som er usikkerheten med blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at du er fornøyd med din "boxweiler", men at du er fornøyd med Turbo betyr jo ikke at enhver annen blanding av de samme rasene blir like bra? Jeg har hatt tre hunder av *samme* rase, og gjett om de har vært forskjellige! Jeg kjenner også to fantastisk flotte kullbrødre etter et blandings-uhell - begge er utrolig fine hunder, og ser nesten identiske ut, men gjett om de har ulike personligheter!

Med så mange raser som vi har nå, trenger vi virkelig ikke flere. Jeg er helt sikker på at det er myyyye enklere å finne en hund av en allerede eksisterende rase som ligner Turbo, enn å prøve å gjenskape ham gjennom mer krysningsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg faktisk veldig glad for at jeg skrev i denne tråden for dere får meg jo til å innse enkelte ting som man ikke tenker på når man har en så fantastisk hund som Turbo hehe, som sagt mine planer om eventuell blandingsavl er laaangt frem i tid og selv om jeg kanskje ikke selv vil helt innse det har jeg helt sikkert funnet "min rase" til den tid. Men hva synes dere om at de avler f.eks labradoodle da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...