Gå til innhold
Hundesonen.no

å få pengestøtte


Kristina

Recommended Posts

En kompis av meg fikk støtte og betalt husleie fra han var 15 til han var 18-19. Morra hans var manisk depressiv og scitzofren pluss at faren var alkoholiker. Men dette var en veldig dårlig situasjon for en ungdom å bo i, og vil neppe tro du (hvis det er deg det er snakk om) har det så dårlig. Men hør med PP-tjenesten eller helsesøster på skolen din. De veit nok hva du skal gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det var et vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke hvor grensen går, men barnevernet skal flytte barn i tilfeller der det er til det beste for barnet. Men det er innprentet i lovverket at barnet skal hjelpes i hjemmet så langt som det går an (noe som jeg mener står forankret alt for sterkt, og barn blir for sjeldent tatt ut fra hjemmene *mumle noe om foreldrevern* men det var litt o.t ja :) ) og barnevernet flytter sjeldent barna hjemmefra med mindre det er tydelig at barna vil få det bedre utenfor hjemmet. Og så kommer det an på alder og slikt. Det letteste er jo å kontakte barneverntjenesten i ditt distrikt for å få et nøyaktig svar. Det er så mye hjelpetiltak som kan gjøres, og alt blir vurdert ut i fra den enkeltes situasjon.

Kan ikke barnet bo hjemme så blir det som oftest plassert i fosterhjem på institusjon eller i noen få tilfeller få støtte til å flytte for seg selv. Alt etter hvor det er plass, og hvor det er mest hensiktsmessig og hva som vurderes å være best for barnet (med tanke på f.eks alder).

Huff ble mye prat å lite svar egentlig ser jeg. Men et slikt spørsmål er vanskelig å svare på, og det er så mange andre hjelpetiltak som og kan settes i verk. Men for å få et mer konkret svar så anbefaler jeg å spørre noen i barnevernsetatet i området ditt. Du kan og kikke litt på bufetat sine sider.

Men er det omsorgssvikt, og det ikke går å hjelpe barnet hjemme, så kan et av hjelpetiltakene være å gi økonomisk støtte til å flytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok noe som må vurderes nøye i hvert tilfelle. Dersom grunnen er at man krangler mye med foreldrene og ikke synes at man får lov til noen ting etc, så vil nok noen i barne- og familietjenesten prøve å megle, finne fram til avtaler og ordninger som alle parter kan leve med. Hvis problemene har å gjøre med omsorgssvikt, at foreldrene ruser seg f.eks, vil man nok vurdere om barnet klarer seg bedre på egen hånd, eller med en alternativ form for omsorg (fosterhjem eller bofellesskap med tilsyn), avhengig av alder.

Dette er sånn som jeg tror det er, kanskje andre her på forumet vet mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ha det ganske fælt hjemme for å få utflyttningshjelp. De vil i de fleste tilfeller prøve å ordne opp mellom deg og foreldrene dine slik at ikke løsningen blir å "bryte" med familien og bare flytte ut og løse ting på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...