Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva dekker dere av kostnader ved det å ha hund?


icebluelagoon

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg har ikke jobb, så jeg kan ikke si jeg dekker noen utgifter ved det å ha hund egentlig. Men jeg må jobbe litt hjmme for å få lov til å gå på kurs og slikt da, hvis man kan anse det som et bidrag i hundeholdet. Ofte bruker jeg litt av månedspengene mine på treningsgodbiter og leker og sånne ting foreldrene mine synes er unødvendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset veldig på overskriften helt til jeg kom på hvor små mange av dere er :) Glemmer stort sett det til vanlig, fordi de fleste virker så voksne i innleggene.Jeg har ikke hatt egen hund når jeg har bodd hjemme, men jeg har hatt hest?Teller det? Der betalte jeg absolutt alt.Fra innkjøpet, til stallplassen, til fòret til utstyr og vetrinærregning.Tilmed hestehenger leide jeg for mine egne penger :) Jeg jobbet selvfølgelig ved siden av skolen for å få råd til dette.Det var helt uaktuellt for mine foreldre å spytte i så mye som ei krone og det var jeg klar over på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler kurs og konkuranser selv. Og penger til tog og buss for å komme dit jeg vil. Betaler også leker og godbiter, men av og til blir jeg sponset der. Ellers betaler eiere og foreldrene mine alt.

Jeg jobber hjemme, og av og til andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper det meste av utstyret til Vesla. Må også betale de fleste kurs selv.

Moren min betaler fôr, veterinær, napping av pelsen, forsikring osv. Hun kommer sikkert til å betale for noen kurs etter hvert også.

Jeg har ikke jobb, men sitter ofte barnevakt for noen nabobarn. Bruker ellers penger jeg har fått i bursdagsgave, konfirmasjon osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset veldig på overskriften helt til jeg kom på hvor små mange av dere er :) Glemmer stort sett det til vanlig, fordi de fleste virker så voksne i innleggene.Jeg har ikke hatt egen hund når jeg har bodd hjemme, men jeg har hatt hest?Teller det? Der betalte jeg absolutt alt.Fra innkjøpet, til stallplassen, til fòret til utstyr og vetrinærregning.Tilmed hestehenger leide jeg for mine egne penger :) Jeg jobbet selvfølgelig ved siden av skolen for å få råd til dette.Det var helt uaktuellt for mine foreldre å spytte i så mye som ei krone og det var jeg klar over på forhånd.

Tydelig at det var anderledes i gamledager :D Fikk heller ingenting til hverken hund eller hest når jeg var ung. Nei, skulle jeg ha dyr hoppy, fikk jeg pent jobbe for den å. Klart de betalte akutte ting, men det måtte betales tilbake. Surt den gang, var ikke mye moteklær på meg nei... Selv om jeg arvet fjorårets mote fra min søster. Huff Anette, her sitter vi "oldisene" å sutrer over gamledager :) Jeg jobbet i stallen på ettermiddagene, og fikk litt ekstra betalt, i tilegg til stallplass og skoing (de hadde egen smed). Var lange tider det, med lekselesing på en forkasse... *tasser tilbake til gereatrisk avd*

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobb, tjener litt over tusen i måneden.

jeg betaler:

Fòr - ca hver 3.mnd litt over 400 kr.

Mesteparten av alt utstyret, hvertfall det som bestilles over nett.

Har hittil betalt to av tre kurs.

Allt av utstillinger å stevner er det jeg som betaler, til og med parkeringen og katalogene :)

Jeg betaler en del, men det skule bare mangle synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund (enda :) ) men jeg har jo to katter da! De koster en del. Foreldrene mine hadde også lyst på katt da vi fikk den første (som nå er død) så da bidrog jeg ikke økonomisk. Var jo bare 6 år gammel!

Nå derimot, har jeg ikke noen jobb borte, men jeg jobber mye hjemme. Hver fredag vasker og støvsuger jeg hele huset (som er stort), jeg klipper plen, og raker om sommeren og om vinteren måker jeg snø. Jeg skal også hjelpe til å beise huset i år når den tid kommer. Dette i tillegg til at jeg bruker mye av den månedslønnen jeg får, veier opp for utgiftene syns foreldrene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde Scotty, da var jeg 15. Da betalte jeg for og sånne ting. Jeg jobba. De gangene jeg ikke hadde penger til for - så betalte mamma det, men jeg måtte betale henne tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg betaler de fleste av godbitene, båndene og utstyret generelt. Trekkutstyr, kløv osv betaler foreldrene mine. Fôret betaler de, men tilskudd osv til fôret betaler jeg.

Det kurset vi virkelig trengte betalte de, men det jeg hadde lyst til å gå, betalte jeg. De betaler også stevner osv, men overnattin, tog osv betaler jeg.

På hund nummer to nå så skal jeg sette av alle konf.penga, og spare noe til vet. i de kommende åra, kurs osv. Fôret og forsikringen tror jeg de kommer til å betale, da vi trenger det på vår nåværende hund uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler det meste utenom fôr, vet. utgifter og forsikring.

Betaler godbiter, bånd/annet utstyr, leker, stevnerutstillinger, klipping (600,- for hver gang jeg skal stille), noen ganger tog (kommer litt ann på), pelsstell ting (børster, shampo, balsam, strikker).. Betaler ikke medlem i NKKU og puddelklubben, men gjorde det før. Jeg betlaer medlemskap i Canis selv :)

Jeg jobber ikke..

Jeg får 900,- i mnd. som skal rekke til klær, sko, hundeting (det som står over), kino, godteri osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Frodo da jeg var 11, så da betale jeg ingenting. Men fikk han til 15års dagen min. da ble han omregistrert (jeg syns ikke det var så veldig gøy å konkurere og de roper opp navnet til mamma). Etter det har jeg betalt noen små ting som han trenger. men mamma betaler det meste. Men Taiko må jeg betale selv, mens mamma betaler vaksiner, fôr osv. Men skal få meg en jobb, så jeg kan betale litt mer :) Også må jeg jo støvsuge og sånn i huset da, men det er jo ikke så veldig rart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid betalt alt for de dyrene jeg har eid/hatt ansvar for selv. Altså fom. min første fôrhest som jeg fikk da jeg var 13. Da gikk jeg med avisen hver ettermiddag i ukedagene, etter skolen og dro rett på stallen etterpå. Da jeg begynte på VGS fikk jeg egen hest, som er enda dyrere, og fikk med det ny jobb. Lørdagsvikar i Posten (postombæring). Sto opp ca. 04.30 hver lørdag for å gå til jobben som begynte kl. 06.00 og varte til 13.30. Deretter rett på stallen :) Litt redusert helgeliv de 2 årene det varte, men det var jo verdt det.

Like før jeg fylte 18 kjøpte jeg Jóga, for mine egne penger, og har selvfølgelig betalt alt selv for henne også. Flyttet hjemmenfra rett etter hun var kjøpt, ettersom jeg fikk meg heltidsjobb.

Og dersom noen lurer, så betaler jeg fremdeles alt for hundene mine :) Hesten er satt bort på fôr, så han betaler jeg ikke alt for lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler leker og godbiter og sånn selv. Jeg må også betale halsbånd og annet stash som mamma synes er unødvendig ( det er egentlig ganske mye hun synes er unødvendig :) ).

Har ikke jobb ennå, men jeg skal søke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er arbeidsledig, men siden jeg er aktivt arbeidssøkende får jeg litt fra sosialen. Jeg og mor deler på alle utgiftene. Da jeg har penger kjøper jeg leker og mat osv, og da hun har kjøper hun. Ganske greit egentlig. Tror vi har ganske like utgifter da det kommer til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler ingenting for Bono, gjorde det ikke for Aron heller. Mamma å de betaler/betalte Fôr, vetrinær utgifter og det aller viktigste av utstyr. Det som en absolut må ha. Men ellers kjøper jeg godbiter til trening, utstyr som jeg har lyst på som ikke er nødvendig og andre ting jeg har lyst på. :)

Jeg har ikke jobb, har lenge prøvd å fått men det er vanskli her jeg bor å få noe. Nå er jo ikke jeg medlem i NKKU og har heller aldri vert på utstilling. Men pappa sa han ville betale NKKU. Jeg sa til mamma at jeg ønsket å reise på utstilling 21 mai (skal ikke stille) og da sa mamma at hun ville betale reisa, så jeg er ganske heldig som har foreldre som vil betale. Men når jeg flytter ut til høsten må jeg betale alt selv. :rolleyes: hehe.. ikke at det er så grusomt da hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 15 år uten jobb og betaler alt selv. Det går ganske bra egentlig, jeg får 400 kr i måneden av mine foreldre, det meste bruker jeg på Rambo, så mine goder må jeg utsette til jeg får meg jobb når jeg blir 16 år. Er jo selvsagt 16 årsgrense på dyrebutikken jeg jobber som "frivillig" på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler det meste selv. Jeg har aldri levd på foreldrene mine, selvom jeg vet at de har masse penger, så vil jeg klare meg selv. Jeg har egen jobb hvor jeg har mulighet til å ha begge hundene med meg hele arbeidsdagen. Jeg betaler kurs, leker, utstyr (det blir mange kroner når vi trener lp,ag, spor, rundering) og alt annet som skal til hundene. Eneste er at foreldrene mine krever å få kjøpe hundefòr til hundene. Da velger jeg fòr og de betaler. De betaler også vaksine og evt skader som skjer med hundene. HD og chip betaler jeg selv. Selve hundene er også betalt av meg. Det kommer også nr 3 til å være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...