Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene Nordenstam? Vicky?


LiLi

Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet

nettopp...hehe.. hunden kan lese mennesket som en åpen bok. Derfor mener jeg man ikke trenger sånne ting som klikk dings, mat, stokk og musematte. Jeg mener man fint kan kommunisere vanlig med hunden. :D

  • Svar 189
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
nettopp...hehe.. hunden kan lese mennesket som en åpen bok. Derfor mener jeg man ikke trenger sånne ting som klikk dings, mat, stokk og musematte. Jeg mener man fint kan kommunisere vanlig med hunden. :D

Det er bare hjelpemiddel for å gjøre treningen lettere. Klikkeren er presis og likedan hver gang, noe som er en stor fordel i klikkertrening. Som jeg har sagt før: Det er ikke selve klikkeren som er poenget i klikkertreningen, den er bare et praktisk hjelpemiddel - en betinget forsterker.

Musematte og targetstick trenger man slettes ikke å bruke i klikkertrening - jeg gjør ikke det (ennå i alle fall), og man kan uansett bruke hva som helst.

Mat trenger man heller ikke. Det man derimot trenger, er en grunn til at hunden vil jobbe. Da holder det ikke med bare et "bra" - i alle fall ikke i innlæringsfasen. Etterhvert kan man gå over til å belønne mindre og sjeldnere.

Jeg vedder på det at du også bruker mer enn et enkelt bra som belønning. Både Nordenstammere og klikkertrenere må gi mer av seg selv enn som så.

Skrevet

Helt enig med deg; wesminster..

Vicky:

Som dere allerede er inne på, klikker bruker vi kun fordi vi vil ha en sekundær forsterker :wink: Musematten og "stokken" (hehe, target stick på klikkerspråket) har hjulpet meg veldig mye til trening av f.eks fremadsending osv... Når jeg lærte Cita å hente en kopp, gå bort i bekken med den og fylle den med vann, for så å levere den til meg - ja da hadde jeg veldig bruk for tagetstick kan jeg si deg :) Med target sticken fikk jeg ført henne hvor jeg ville mens hun holdt koppen i munnen, og siden jeg forsterket (klikket) når hun dyppet koppenn nedi bekken, så kunne jeg til slutt fjerne targetstick, og nå bruker jeg heller ikke klikkerren på den øvelsen, siden den allerede er innlært og baklengskjedet.

Mat:

Riktig som wesminster sier, vi kan bruke hva som helst som hunden vil ha :wink: Er hunden ballidiot kan vi bruke ball som belønning, leke, ros, drakamp, osvosv, ja, belønningen kan til og med være at hunden får hilse på andre hunder!

Men siden jeg har labrador, så trenger jeg jo ikke å fortelle deg engang at jeg bruker godbiter :P:P Til slutt sitter vi krav! Hvis cita f.eks ikke kommer galloperende på innkalling, så holder jeg tilbake belønningen og avbryter "øvelsen". Til slutt forstår Cita at hun må komme MYE raskere for å få belønningen. Når det sitter i alle situasjoner trapper jeg igjen ned på godbitene, og hun får bare godbiter når hun er enda raskere!

IW:

Det har nå hjulpet på alle mine hunder å overse når de går opp i sofaen, så... Men når jeg ser at de allerede ligger oppi sofaen, så har det også hendt at jeg har gått bort og løftet de ned. Dette har også fungert i dette huset..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det jeg har lært når det gjelder hopping opp i sofaer er: Når man ser at hunden skal til å hoppe opp, så holder man hånden foran hunden. Man ser ikke på den, sier ingenting, bare holder ånden foran. Når hunden snur seg for å finne på noe annet ( eller i det hele tatt gjør det du vil!). Så belønner du. jeg sier ikke det må være en godbit, kanskje bare litt oppmerksomhet og kos...

Men så er det det hvis hunden allerede har hoppet opp i sofaen. Dette er jo ofte selvforsterkende så det er vanskelig å overse. Er ganske sikker på at det ikke hadde hjelper å overse det med mine hunden i hvertfall. Det er ikke vanskelig å se at de koser seg om de kommer opp i sofaen! I en slik situasjon blir det på en måte ingenting du kan gjøre helt riktig. Tar du den vekk får den oppmerksomhet, og får den ligge syns den det er topp. Jeg tror det beste ville vært å bare skyve den forsiktig ned helt uten å si noe eller se på den. Når den er nede på gulvet kan amn gi oppmerksomhet..

Guest Vicky
Skrevet

hopper hunden opp i en sofa den vet den ikke har lov til får den så fillene fyker hos meg. Har ALDRI slått feil, mens det der med å overse har slått feil på mange hunder. :) Fakta!

Skrevet

ehh.. det er absolutt ikke sant. Straff er ikke løsninga på alt vet du. På hunden til onkelen min funker det hvertfall ikke. De har tatt han hver gang den hopper opp på mennesker, men det hjelper ikke...

Guest Vicky
Skrevet

da har det blitt gjort på feil måte! Man må straffe like rettferdig som man roser!! ;)

Skrevet

Dersom de hadde oversett den hunden helt fra begynnelsen eller tatt den fra første stund, så er jeg rimelig sikker på at det hadde fungert.

Guest Vicky
Skrevet

ser sånn ut.... hehe... vi blir nok aldri ferdige... det er like sikkert som at klikkere og nordenstammere alltid kommer til å være uenige... ;)

Skrevet
Syns det er ålreit med tråder hvor det faktisk diskuteres litt jeg, og som blir litt lengre enn 17 innlegg ;)

Enig!

Guest Vicky
Skrevet

ja, en god diskusjon har ingen vondt av :P og hvis det er noen som lurer på noe angående Nordenstam er det bare å spørre ;)

Skrevet

Du sier: Funker ikke straff gjør du det ikke riktig. Men hvordan tror du det er med positiv forsterkning og negativ straff da??? Selfølgelig får man ikke resultater hvis man ikke gjør dette riktig heller.. Man får minst like gode resultater uten bruk av straff. Klarer man ikke det gjør man det ikke riktig. Tror du det er bare straff som funker perfekt? Og får men ikke til det man vil, gjør man det ikke riktig? Du sier jo at våre metoder ikke funker like bra som din. Men det gjør det, om man gjør det riktig!

Guest Vicky
Skrevet

straff er et feil ord vil jeg si... en hund forstår ikke straff, men den forstår korrigering. eks: at du klyper den i øra eller no. Man skal bruke korrigeringen raskt og konsekvent... hater at folk står å psyker ut bikkja si, og kaller seg Nordenstammere.... Korrigering kan gjerne være hardt, men det MÅ være raskt og konsekvent, og rosen må komme like konsekvent den og.

Jeg mener at man ikke får en god hund uten korrigering. :)

Skrevet
korrigering er et annet ord for straff

Det mener ikke jeg.

Korrigering vil si å rette på, vise hva som er riktig. Både mennesker og dyr må korrigeres en gang i blant slik at de skal fortstå hva som er rett og galt. Gjør jeg eks noe galt i en mattetime, så må lærern korrigere meg. Men det vil ikke si at han straffer meg ved at jeg må sitte igjen, annmerking eller blir skjelt ut. Lærern viser meg hvordan det skal være, slik at jeg lærer og gjør det riktig neste gang :)

Skrevet

Skjelt ut?

Korrigering er jo en form for straff.. Foreks hvis du gjør noe gale og du må sitte igjen.. Så er jo det straff for det du gjor..

Og klype hunden i øret er også straff.. (syns jeg iallefall)

Skrevet

For meg er korrigering og straff omtrent det samme. Å klype hunden i øret om den gjorde noe feil er straff for at hunden gjorde noe feil. Det er også korrigering fordi hunden gjorde noe feil. Altså det samme. :wink:

Om jeg får nedsatt oppførselskarakter fordi jeg ikke har oppført meg bra nok på skolen så får jeg straff fordi jeg ikke har oppført meg bra nok på skolen. Jeg får også korrigering fordi jeg ikke har oppført meg bra nok på skolen. Altså det samme. :wink:

Korrigering og straff er for meg det samme. Jeg synes ikke tid spiller så stor rolle her. Å korrigere hunden for at den gjorde noe feil er å straffe hunden for at den gjorde noe feil.

Guest Vicky
Skrevet

jeg ser ikke på det som straff. ser på det som en pekepinn på at dette var feil. :) Hunden ser ikke på det som ille gjør man det riktig :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...