Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

För mig är det arbetsegenskaperna som i första hand definierar en strålande hund av en arbetande ras. Om jaktcockern visade sig vara släthårig men jagade (klassisk spanieljakt) som en gud, så är den fortfarande en mer strålande cocker än utställningsstjärnan som inte kan jaga (och som dessutom utseendemässigt ligger längre bort från ursprunget...)

Hvis hundens utseende er så totalt uinteressant som ditt eksempel her bekrefter - hvorfor insisterer dere da på at det må være "rase"hunder dere holder på med? En korhåret hund vil aldri være en cocker spaniel, uansett... men det er mulig den kan være en bra jakthund etter dagens krav...

Hvordan kan du vurdere at en av dagens jakthunder er nærmere den skrevne standard en en god showcocker? På hvilke punkter er den nærmere idealet - og hvis det stemmer, hvorfor vinner ikke jaktcockerne på alle utstillinger?

- Og jeg spør igjen - spiller det noen rolle "hvilke arbeidsegenskaper" som er med i vurderingen - er verdens raskeste løpsgreyhound på bane en "strålende greyhound"?

- Er Norges beste drevdachs en "strålende dachs" (eller kan det tenkes at den bare er en strålende drivende hund...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar
För mig är det arbetsegenskaperna som i första hand definierar en strålande hund av en arbetande ras. Om jaktcockern visade sig vara släthårig men jagade (klassisk spanieljakt) som en gud, så är den fortfarande en mer strålande cocker än utställningsstjärnan som inte kan jaga (och som dessutom utseendemässigt ligger längre bort från ursprunget...)

Der er vi helt enige Fanny! Om hunden er rosa, korthåret eller prikkete har veldig lite å si. En funksjonell hund er en vakker hund, uansett hvor langt den måtte vike fra rasestandarden. Jeg vil heller ha en ikke-rasetypisk hund som kan jakte enn en utstillingschampion som ikke har interessen for fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er vi helt enige Fanny! Om hunden er rosa, korthåret eller prikkete har veldig lite å si. En funksjonell hund er en vakker hund, uansett hvor langt den måtte vike fra rasestandarden. Jeg vil heller ha en ikke-rasetypisk hund som kan jakte enn en utstillingschampion som ikke har interessen for fugl.

Og det er selvsagt helt legitimt - og veldig vanlig (se bare på utbredelsen av alaskan husky, så skjønner du det) - det som derimot IKKE er greit er å insistere på at det er rasetypisk bare det gjør "et eller annet"... Synes det er snodig at ingen spør seg HVORFOR rasestandardene i sin tid ble skrevet, og HVORFOR de ble skrevet som de ble...

Så - er verdens raskeste greyhound på bane en ypperlig greyhound?

Verdens mest effektive dachs på rådyrjakt en god dachs?

Norgesmesteren i agility en god BC?

Svar utbedes.

Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er selvsagt helt legitimt - og veldig vanlig (se bare på utbredelsen av alaskan husky, så skjønner du det) - det som derimot IKKE er greit er å insistere på at det er rasetypisk bare det gjør "et eller annet"... Synes det er snodig at ingen spør seg HVORFOR rasestandardene i sin tid ble skrevet, og HVORFOR de ble skrevet som de ble...

Så - er verdens raskeste greyhound på bane en ypperlig greyhound?

Verdens mest effektive dachs på rådyrjakt en god dachs?

Norgesmesteren i agility en god BC?

Svar utbedes.

Takk.

Så kan du spørre deg selv da ..hvordan de arbeidene hunderasene i sin tid ble dannet? Var det pga utseendet eller arbeidsegenskapene man begynte å avle på forskjellige jakthunder mon tro? :lol:

Lurer på om de tenkte: det hadde vært bra med en søt liten pelsete hund som kanskje kunne jakte litt fugl eller om de avlet spesifikk på hunder som hadde en spesiell arbeidsegenskap og det utseendet som var mest mulig funksjonell for det arbeidet? Dachshunden er ikke kortbeint fordi noen syntes det så kult ut liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan du spørre deg selv da ..hvordan de arbeidene hunderasene i sin tid ble dannet? Var det pga utseendet eller arbeidsegenskapene man begynte å avle på forskjellige jakthunder mon tro? :lol:

Man lager vel en rase av rimelig ensartede individer med noenlunde like egenskaper? Man tar ikke en høy blå og en liten gul og sier det er en rase fordi begge jager mus, man tar vel alle de noenlunde små, gule og lager én, og de høye, blå og lager en annen. Det finnes jo fuglehunder i forskjellige størrelser og former, men med 'rimelige' like bruksegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan du spørre deg selv da ..hvordan de arbeidene hunderasene i sin tid ble dannet? Var det pga utseendet eller arbeidsegenskapene man begynte å avle på forskjellige jakthunder mon tro? :lol:

You tell me - hva skiller en gordonsetter fra en engelsk setter, en irsk setter fra en hvit og rød irsk setter?

Hva skiller en whippet fra en greyhound? Hva skiller en dunker fra en drever? En jämthund fra en elghund? Eller hva skiller en welsh corgi pembroke fra en welsh corgi cardigan? Bruksområdet?... Eller en tervuren fra en groendal, en malinois fra en laekenois?

Huh?????????

Lurer på om de tenkte: det hadde vært bra med en søt liten pelsete hund som kanskje kunne jakte litt fugl eller om de avlet spesifikk på hunder som hadde en spesiell arbeidsegenskap og det utseendet som var mest mulig funksjonell for det arbeidet?
Det jeg ihvertfall er overbevist om er at DE tenkte, i motsetning til enkelte nå til dags...

Dachshunden er ikke kortbeint fordi noen syntes det så kult ut liksom...

Dachshunden er kortbeint pga en mutasjon - og i likhet med alle andre hundeRASER så er standarden et forsøk på å beskrive den ideelle dachs med ORD. Den ideelle dachs er forøvrig en outstanding hihund (hvilket veldig mange av våre show-hunder har vist seg å være på prøve i utlandet) - mens en "outstanding" norsk dachs er en jævel på rådyrjakt, som drivende hund.... (Men du får prøve å dytte dråga ned i et revehi uten at "stompen blir sittende fast"... DET er kanskje ikke like enkelt, men de er fantastiske jakthunder...) Jeg spør igjen - er en fantastisk drevdachs nødvendigvis en god dachs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Lotta her jeg.. Hvis det ikke er viktig hvordan hunden ser ut, hvorfor da insistere på at det ER en rase? Alaska huskeis avles kun på bruksegenskaper, og de ser ut deretter - det er ikke mange likhetstrekk mellom de alltid, det er ett fett åssen de ser ut, så lenge de TREKKER sleden som en alaska husky skal..

Border Collies er og avlet på egenskaper og ikke utseende, og der har du alt som er av varianter omtrent der og, langhåra, korthåra, stående ører, knappeører (eller hva det nå heter), små, store osv..

Og HVORFOR må bruksvariantene av raser være så utypiske at man står og gjetter hva slags blanding det er? Blir de MER brukandes av den grunn? Se på "bruksmaller", noen av de ser ut som blandinger av noe helt annet enn belger (helst litt staffepreg - hvilket det også ryktes om at ER blandet inn i bruksmallene), de ligner ikke på belgere engang.. Gjør det de MER brukandes? Ville de vært mindre brukbare om de så ut som belgere?

Jeg har vokst opp med "showcocker", så jeg syns DE er vakre, rasetypiske av utseende.. Men de jaktcockerene jeg har sett bilder av på ymse nettsider, de ser ikke ut som en "blå cocker" engang, de ser ut som blanding av cocker og setter i beste fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det råder väl ingen tvivel om att utställningsvarianterna av våra arbetande raser är en avart som har kommit till långt senare än både ras och rasstandard. De schäfrar som vann utställningar på 60-talet hade förmodligen åkt ut med en 3:a idag, trots det har inte rasstandarden ändrats nämnvärt. Vad beror det på? Jag tror att raserna har ändrats mer utseendemässigt än arbetsmässigt sedan rasstandarden skrevs.

Varför menar man att "rastypisk" är någonting som sitter på utsidan? När jag väljer ras är utseendet det sista som intresserar mig - jag köper ju en hund vars arbetskapacitet, mentalitet och bruksområde passar mina behov. Huruvida en hund är rastypisk eller inte bedöms inte enbart på utställning, utan också på jaktprov, vallhundsprov, bruksprov etc. Det är naturligtvis mycket enklare att bara bedömma utseende, men vad i hela världen ska vi med en funktionellt utseende till om hunden ändå inte kan användas till den jakt som standarden föreskriver?

För mig är det inget problem att raser som cocker spaniel är delade i två varianter - då ökar ju chansen att folk får det de vill ha... Det som däremot provocerar, är när man påstår att showtypen skulle vara lika goda jakthundar som de som avlats på arbetsegenskaper i hundratals år. Det är ungefär som om jag skulle säga att min jaktcocker är en fantastisk utställningshund - jag har bara inte intresset och tiden som krävs för att ställa ut henne...

Åk till England... cockern och springerns ursprungsland. Vilken typ av springer spaniel är vanligast där? Vilken är den vanliga brittens bild av en "spaniel"? Alla Engelsmän jag träffar säger direkt att det är en fin cocker jag har, norrmännen frågar om det är en setter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de vikttigste egenskapene for en stående fuglehund er 2 ting:

1. Den jakter

2. Ser ut som den rasen den er

Det ER mulig å ha en god jakthund som ser ut som den skal. Men det krever selvsagt en del ( av de som driver oppdrett bla. )

I utgangspunktet er ES en høyfjells spesialist, mens GS var ( er ) en skogshund.Mens i dag er det de mer like, siden "prestisjen" ligger på høyfjellet, så avles ( dessverre) de fleste rasene opp mot å bli en best mulig høyfjellshund ( les: ES ) fordi de ønsker å vinne status løp og heder & ære.

Om det er slik man vil ha det så kunne man hatt en blanding av alle.

Det er etter min syn ikke meningen at alle rasene skal være lik en ES på fjellet ....... de burde/skal brukes/avles til forskjellige formål/bruks steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de vikttigste egenskapene for en stående fuglehund er 2 ting:

1. Den jakter

2. Ser ut som den rasen den er

Min lista hade sett ut så här:

1) Den är frisk

2) Den är mentalt stabil utan stora rädslor och trevlig mot människor

3) Den jagar BRA

4) Den har en funktionell exteriör.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså: dere mener da at utseendet danner en rase i langt større grad en arbeidsegenskapene og temperamentet? At den viktigste egenskapen til en cocker ikke er å kunne jakte (lest face it: en engelsk eller am. cocker ER ofte ikke mye til jakthund) eller å ha det rette temperamentet, men å se ut som dagens tolkning av rasestandaren? Jeg er fullstendig grunnleggende uenig:P Jeg velger først og fremst rase etter mentale egenskaper og utseendet deretter. Jeg synes mange raser er vakrere enn belgere, speisellt mynder og huskyer er fantastiske, men belgeren passer min livstil og mitt "gemytt" best. Derfor velger jeg den rasen... Selvfølgelig vil jeg ha en belger som ser ut som en belger når jeg først skal ha en, men var jeg intressert i å bli verdens mester i noe så hadde jeg neppe kikket på hverken ører eller vinkler, da hadde jeg gått tvert for en bruksmalle og gitt fullstendig beng i om den hadde elefantører og schæfertryne. En bruksmalle som ikke ser ut i måneskinn er like mye en belger som en søt trippete liten utstillingsterv av den "nye" typen som har masse fluffy pels og ca like mye drifter (og nerver) som en langhårscollie. Man kan jo spørre andre veien: de som ikke er intressert i å avle etter temperament eller arbeidsegenskaper, hvorfor insisterer de på å kalle det en rase? Hva gjør en rase til det den er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lista hade sett ut så här:

1) Den är frisk

2) Den är mentalt stabil utan stora rädslor och trevlig mot människor

Jeg tok faktisk de to første punktene dine som en selvfølge ....... At hunden ( uansett rase/ikke rase ) så må den være frisk og normalt fungerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helhet, folkens. Er det så vanskelig å skjønne?

Det er helheten som gjør en rase til en rase. Utsiden OG innsiden. Det ideelle er selvsagt at hunder som gjør den jobben de er laget for, også vinner på utstilling (eller omvendt). Dessverre er det ikke sånn i praksis, fordi det opp gjennom tidene har vært folk som SKAL avle på den eller den egenskapen. Dermed blir rasene delt i utstillingsvariant og bruksvariant. Jeg synes en utstillingshund som ikke kan brukes, og en brukshund som ikke likner på det den skal være er like lite rasetypiske.

Så kan man heller begynne å diskutere bruksegenskapene hos de rasene hvis bruksområde er borte (eller uønsket), for det blir en helt annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil jeg ha en belger som ser ut som en belger når jeg først skal ha en, men var jeg intressert i å bli verdens mester i noe så hadde jeg neppe kikket på hverken ører eller vinkler, da hadde jeg gått tvert for en bruksmalle og gitt fullstendig beng i om den hadde elefantører og schæfertryne. En bruksmalle som ikke ser ut i måneskinn er like mye en belger som en søt trippete liten utstillingsterv av den "nye" typen som har masse fluffy pels og ca like mye drifter (og nerver) som en langhårscollie.

På min rase har det ikke skjedd noen deling enda og jeg håper/tror vi vil klare å unngå det. Hvorfor er det slik at eks belger etc blir delt ???? Da er det jo noe som har sviktet et sted ????

For i utgangspunktet burde det jo ikke være sånn ??

Ser jo det bare på Gordon Setter. Hvordan dårlig avl og popularitet nesten ødelagt rasen. Og det er synd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase har det ikke skjedd noen deling enda og jeg håper/tror vi vil klare å unngå det. Hvorfor er det slik at eks belger etc blir delt ???? Da er det jo noe som har sviktet et sted ????

For i utgangspunktet burde det jo ikke være sånn ??

Ser jo det bare på Gordon Setter. Hvordan dårlig avl og popularitet nesten ødelagt rasen. Og det er synd :lol:

De aller aller fleste belgere er faktisk fortsatt mer enn brukanes for oss vanlige dødelige og ser så noenlunde bra ut :) Bruksmallen og collie terv/groen er ytterpunktene. Prolemet er at du hører stadig folk rase over ørene på bruksmallen, men utrolig sjelden at folk setter spørsmålstegn ved at små nette nervøse og hjernedøde langhårsbelgere blir premiert og avlet på. For meg er begge deler like ille.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som däremot provocerar, är när man påstår att showtypen skulle vara lika goda jakthundar som de som avlats på arbetsegenskaper i hundratals år. Det är ungefär som om jag skulle säga att min jaktcocker är en fantastisk utställningshund - jag har bara inte intresset och tiden som krävs för att ställa ut henne...

Åk till England... cockern och springerns ursprungsland. Vilken typ av springer spaniel är vanligast där? Vilken är den vanliga brittens bild av en "spaniel"? Alla Engelsmän jag träffar säger direkt att det är en fin cocker jag har, norrmännen frågar om det är en setter...

Jeg har aldri sagt at man kan bruke showcocker til jakt - jeg har derimot ønsket at det hadde gått an å ta hensyn til BEGGE deler - altså både utseende OG bruksegenskaper - i avl..

Trodde forøvrig engelskmennene ville ha cockerene sine søte, små og yndig bygget jeg? Det var ihvertfall sånn på 80-tallet, da de norske cockerene hadde en tendens til å bli for store og grove..

Så altså: dere mener da at utseendet danner en rase i langt større grad en arbeidsegenskapene og temperamentet? At den viktigste egenskapen til en cocker ikke er å kunne jakte (lest face it: en engelsk eller am. cocker ER ofte ikke mye til jakthund) eller å ha det rette temperamentet, men å se ut som dagens tolkning av rasestandaren? Jeg er fullstendig grunnleggende uenig:P Jeg velger først og fremst rase etter mentale egenskaper og utseendet deretter. Jeg synes mange raser er vakrere enn belgere, speisellt mynder og huskyer er fantastiske, men belgeren passer min livstil og mitt "gemytt" best. Derfor velger jeg den rasen... Selvfølgelig vil jeg ha en belger som ser ut som en belger når jeg først skal ha en, men var jeg intressert i å bli verdens mester i noe så hadde jeg neppe kikket på hverken ører eller vinkler, da hadde jeg gått tvert for en bruksmalle og gitt fullstendig beng i om den hadde elefantører og schæfertryne. En bruksmalle som ikke ser ut i måneskinn er like mye en belger som en søt trippete liten utstillingsterv av den "nye" typen som har masse fluffy pels og ca like mye drifter (og nerver) som en langhårscollie. Man kan jo spørre andre veien: de som ikke er intressert i å avle etter temperament eller arbeidsegenskaper, hvorfor insisterer de på å kalle det en rase? Hva gjør en rase til det den er?

Ærlig talt; jeg ville ikke hatt belger om ikke utseendet tiltalte meg - SÅ grunn er jeg!

Javisst, jeg har sansen for de mentale rasetypiske trekkene og, BARE utseende holder ikke.. Men jeg ville IKKE hatt en bruksmalle som ser ut som en merkelig amstaff uansett hva slags ønske om å nå verdenstopper i ymse sporter jeg måtte ha - skal jeg ha belger, så skal den se ut som belger!

Det er forhåpentligvis INGEN som vil ha terv med nerver som langhårscollie, og nei, det er ingen som mener at DET er mer rasetypisk enn en bruksmalle.. Men igjen, JEG vil gjerne ha begge deler jeg, en bikkje som ser ut som den rasen den er, og som kan brukes! Og om jeg noen gang skal ha malle, så vil jeg ha en fra utstillingslinjer, de er mer enn nok bikkjer for folk flest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helhet, folkens. Er det så vanskelig å skjønne?

Tydeligvis - fordi "bruks"folket her inne tydeligvis ikke har skjønt hvordan raser oppsto og hva som ligger til grunn for hundeutstillinger og rasestandarder i utgangspunktet...

Det er helheten som gjør en rase til en rase. Utsiden OG innsiden. Det ideelle er selvsagt at hunder som gjør den jobben de er laget for, også vinner på utstilling (eller omvendt).
Selvsagt. Dessverre synes det å være veldig få "bruks"mennesker som har lest og/eller forstått hva standarden beskriver OG hvorfor - faktisk minst like vanlig problem som at "showfolket" ikke vet hva bruksegenskaper og funksjonalitet handler om...

Dessverre er det ikke sånn i praksis, fordi det opp gjennom tidene har vært folk som SKAL avle på den eller den egenskapen. Dermed blir rasene delt i utstillingsvariant og bruksvariant. Jeg synes en utstillingshund som ikke kan brukes, og en brukshund som ikke likner på det den skal være er like lite rasetypiske.

Faktum er at majoriteten av raser enten ikke kan brukes til det de opprinnelig var tenkt til (fordi bruksområdene er borte, ulovlige, ikke finnes lengre eller ganske enkelt ikke kan praktiseres der oppdretterne bor) eller fordi de opprinnelig ikke hadde annen funksjon en å være "selskapshunder" ... Hvordan tester du funksjonaliteten til en pyreneerhund i Norge hvis du ikke bor i Trøndelag, er plaget med slagbjørn og har 1000 sau på utmarksbeite? Hvordan sjekker du at en sloughi har jaktegenskaper og -evne iorden? Eller at en staffordshire bullterrier har sine opprinnelige egenskaper og funksjonalitet i behold?

Det er en grunn for at den engelske cockerens standard er annerledes enn standarden til welsh spaniel og springer spaniel - det er en grunn for at puddel og irsk vannspaniel er forskjellige raser - og det er opp til dagens oppdrettere å ivareta den historiske arven og tradisjonen som disse standardene beskriverd, og da må de faktisk respektere raseforskjellene (som størrelse, farge, og type) og ta inn over seg at hvis de gir f i utseendet så gir de også f i rasen.

Så kan man heller begynne å diskutere bruksegenskapene hos de rasene hvis bruksområde er borte (eller uønsket), for det blir en helt annen diskusjon.

Og hvis vi skal ta den så vil jeg gjerne høre fra en setter eller spanielentusiast som kan si noe om jaktformene og -prøvene de OPPRINNELIGE hundene (du vet, de fra tidenes morgen) måtte bestå...

För mig är det inget problem att raser som cocker spaniel är delade i två varianter - då ökar ju chansen att folk får det de vill ha... Det som däremot provocerar, är när man påstår att showtypen skulle vara lika goda jakthundar som de som avlats på arbetsegenskaper i hundratals år.

Er du snill å finne 1 - ett - sitat hvor noen har påstått at de er "like gode" jakthunder?

Takk.

Man kan jo spørre andre veien: de som ikke er intressert i å avle etter temperament eller arbeidsegenskaper, hvorfor insisterer de på å kalle det en rase? Hva gjør en rase til det den er?

Djises? Du går for en bruksmalle tvert sier du, hvis du skal bli "verdensmester" - hvordan vet du at det ikke er en laekenois eller en buhund du går for? Fordi det står på registreringsbeviset, eller fordi du kan se det, tror du? (Og spør deg IGJEN - hva er forskjellen på en welsh corgi pembroke og en welsh corgi cardigan, en groendal og en tervueren? Hvis det IKKE er bruksegenskaper, kan det være UTSEENDET, mon tro?)

I rest my case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at man kan bruke showcocker til jakt - jeg har derimot ønsket at det hadde gått an å ta hensyn til BEGGE deler - altså både utseende OG bruksegenskaper - i avl..

Det er vanskelig å kombinere på f.eks raser som Labrador. I utstillingsringen ønskes jo de som er runde, med kort ben, ikke funksjonell kropp til den jobben rasen er ment for. Det er jo ikke rart rasene deler seg når det i utstillingsringen ønskes hunder som ikke har funksjonelle kropper til den jobben de er ment til.

Egentlig er det jo fint å ha to retninger. Hvertfall når tilfellet er sånn at det faktisk ikke går ann å kombinere funksjonellt utsende med det som ønsket i utstillingsringen. Da får folk det de vil ha. Personlig syns jeg en virkelig funksjonell hund er det vakreste som finnes.

Men jeg håper de fleste er enige i at helse, mentalitet og bruksegenskaper burde komme fremfor eksteriør. Jeg ser oppdrettere som skriver på hjemmesidene sine: dette vil bli gode bruks-hunder osv, også er hverken foreldredyrene eller linjene premierte innen grenen <_<

To fine sitater:

"Function makes type".

og

"Pedigree indicates what the animal should be.

Conformation indicates what the animal appears to be.

But Performance indicates what the animal actually is."

-author unknown-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å kombinere på f.eks raser som Labrador. I utstillingsringen ønskes jo de som er runde, med kort ben, ikke funksjonell kropp til den jobben rasen er ment for. Det er jo ikke rart rasene deler seg når det i utstillingsringen ønskes hunder som ikke har funksjonelle kropper til den jobben de er ment til.

Egentlig er det jo fint å ha to retninger. Hvertfall når tilfellet er sånn at det faktisk ikke går ann å kombinere funksjonellt utsende med det som ønsket i utstillingsringen. Da får folk det de vil ha. Personlig syns jeg en virkelig funksjonell hund er det vakreste som finnes.

Hvis funksjon er det vakreste så bør du finne ut hvilken funksjon du er opptatt av og så finne en hund uansett gatemix som gjør det du ønsker godt nok. Rase eller ei er jo knekkende likegyldig.

]Men jeg håper de fleste er enige i at helse, mentalitet og bruksegenskaper burde komme fremfor eksteriør. Jeg ser oppdrettere som skriver på hjemmesidene sine: dette vil bli gode bruks-hunder osv, også er hverken foreldredyrene eller linjene premierte innen grenen <_<

Og hvordan syns du en pyreeneeroppdretter skal teste avlmaterialet sitt?

To fine sitater:

"Function makes type".

og

"Pedigree indicates what the animal should be.

Conformation indicates what the animal appears to be.

But Performance indicates what the animal actually is."

-author unknown-

Det fineste med disse i denne sammenhengen er at de er tatt helt ut av kontekst og at ingen kan svare for hva de har ment med det. I min rase sier vi at "form follows function" og alle skjønner hva vi mener - i denne diskusjonen er det ingen som kan svare på hvordan jaktformen har endret seg (ev ikke har endret seg) for f eks cocker eller engelsk setter - og ingen som kan svare på hvorfor norske engelske settere ikke har særlig stor likhet med dem man finner i f eks rasens hjemland. DET er et tankekors synes jeg. Og hva med dachsene - de langbente springer som bare fytterakkern de - men er de særlig gode til det de opprinnelig var ment som - tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis funksjon er det vakreste så bør du finne ut hvilken funksjon du er opptatt av og så finne en hund uansett gatemix som gjør det du ønsker godt nok. Rase eller ei er jo knekkende likegyldig.
Det er jo ikke det. :lol: Du vet like godt som jeg hvor viktig en stamtavle er, og hvilken oversikt man får over sykdommer, og alt som måtte ligge bak. Og en funksjonell hund trenger ikke å vike fra rasestandarden, men den trenger ikke å se så ekstrem ut som mange utstillingsdommere ønsker enkelte raser. Det er jo ikke en hemmelighet at selv om vi har rasestandarden er det mange raser som har forandret seg til det negative. Selvfølgelig ser man på funksjonaliteten i rasen man vil ha :) Hvertfall jeg velger rase etter hva jeg ønsker innen funksjon, men det gjør vel de fleste forhåpentligvis.

Og hvordan syns du en pyreeneeroppdretter skal teste avlmaterialet sitt?

Hvorfor skal folk ha slike hunder når de ikke skal bruke den til formålet den er avlet frem for? Jeg lurer også litt på hvorfor folk som ikke skal jakte skaffer seg en jakthund? Hvorfor skaffer familier seg gjeterhunder for å bruke dem som "kun" familiehunder f.eks? Hvorfor skaffer man seg ikke en rase som er avlet frem til formålet som familiehund? Hvis det er en familiehund man ønsker.

Det fineste med disse i denne sammenhengen er at de er tatt helt ut av kontekst og at ingen kan svare for hva de har ment med det. I min rase sier vi at "form follows function" og alle skjønner hva vi mener - i denne diskusjonen er det ingen som kan svare på hvordan jaktformen har endret seg (ev ikke har endret seg) for f eks cocker eller engelsk setter - og ingen som kan svare på hvorfor norske engelske settere ikke har særlig stor likhet med dem man finner i f eks rasens hjemland. DET er et tankekors synes jeg. Og hva med dachsene - de langbente springer som bare fytterakkern de - men er de særlig gode til det de opprinnelig var ment som - tror du?

Jeg har sett hvordan enkelte raser så ut i sin opprinnelse, og de ligner IKKE på dagens showhunder i mange tilfeller. Det er jo fort sånn at rasene blir litt for ekstremistiske, og dette får ofte følger i helse og funksjonalitet. Veldig mange raser blir mer og mer ekstreme. Hadde vært utrolig fint om man kunne hatt en standard som stod overens med det som faktisk er funksjonelt.

Kan jo nevne aussien som et eksempel her når vi snakker om utsende. Den opprinnelige aussien(en ranch-hund) så jo ikke ut som en blanding av collie og berner sennen, som så mange utstillingsdommere verdsetter den dag idag. Hele denne saken er et stort tankekors ja. Rasestandarden blir jo også tolket på forskjellige måter av dommere og andre. Og det er jo fort at den blir tolket litt vel ekstremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt; jeg ville ikke hatt belger om ikke utseendet tiltalte meg - SÅ grunn er jeg!

Javisst, jeg har sansen for de mentale rasetypiske trekkene og, BARE utseende holder ikke.. Men jeg ville IKKE hatt en bruksmalle som ser ut som en merkelig amstaff uansett hva slags ønske om å nå verdenstopper i ymse sporter jeg måtte ha - skal jeg ha belger, så skal den se ut som belger!

Det er forhåpentligvis INGEN som vil ha terv med nerver som langhårscollie, og nei, det er ingen som mener at DET er mer rasetypisk enn en bruksmalle.. Men igjen, JEG vil gjerne ha begge deler jeg, en bikkje som ser ut som den rasen den er, og som kan brukes! Og om jeg noen gang skal ha malle, så vil jeg ha en fra utstillingslinjer, de er mer enn nok bikkjer for folk flest..

Helt enig jeg.. Jeg ville heller ikke hatt belger hvis jeg ikke likte utseendet..og ihvertfall ikke bartebelger hvis det ikke hadde vært for at jeg synes den varianten ser kulest ut.. og jeg liker de sorte bedre enn de røde langhårede uansett om den mentale statusen visstnok skal være bedre i den røde (ikke sikker på om jeg er helt enig i det heller jeg da hehe) Jeg vil også ha en belger som er begge deler..jatakk! I min leting etter riktig krøllert sto type utseendet høyt på listen som du vet. Men enn så lenge så kan vi faktisk FÅ begge deler vi.. det er det mange av de andre bruksrasene som ikke kan skilte med og der må i mine øyne utstillingsfolket ta vel så mye av skylda som bruksfolket. Begge deler avler gjerne på det ekstreme.. så hvem har "rett"? Hvordan kan en med en utstillingspremiert jakthund som ikke kan jakte si at h*ns hund er mer rasetypisk enn en hund av samme rase som er høyt jaktpremiert men knapt får en blåsløyfe på utstilling? Det henger overhodet ikke på greip etter min mening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fast vad man själv tycker är vackert är ju väldigt subjektivt och har ingenting med utställningar att göra. Jag tycker att en bruksmalle är den snyggaste belgarvarianten. Jag skulle aldrig välja en showschäfer framför en bruksdito om det var utseendet det hängde på. Jag tycker att en jaktlabrador är en större skönhetsupplevelse än en tjock utställningsvariant... etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fast vad man själv tycker är vackert är ju väldigt subjektivt och har ingenting med utställningar att göra. Jag tycker att en bruksmalle är den snyggaste belgarvarianten. Jag skulle aldrig välja en showschäfer framför en bruksdito om det var utseendet det hängde på. Jag tycker att en jaktlabrador är en större skönhetsupplevelse än en tjock utställningsvariant... etc...

Der er du ikke alene gitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ES så vel ikke så verst ut før i tiden i England... Disse showhundene er jo ikke funksjonelle eksteriørmessig til det de brukes til her i Norden - nemlig stort sett JAKT <_<

Du driver med ES, gjør du ikke? Da vet du kanskje at de to toneangivende kennelene som drev med ES i rasens spede begynnelse i England hadde to vidt forskjellige typer - den ene til forveksling lik dagens "show"variant i England. De er langt større og tynge enn de som foretrekkes av NORSKE rypejegere, men ikke desto mindre gode engelske settere...

Jeg synes det er vanvittig slitsomt å diskutere med folk som ikke leser hva motdebattantene skriver - nemlig at det hadde vært utrolig interessant å se fra "bruksfolkets" side (den du er på, antagelig?) om enhver BRUK av rase legitimerer rasens VIDEREUTVIKLING fra sitt opprinnelige formål og utseende, eller om det kan tenkes at de skrevne rasestandardene I SEG SELV har en verdi og beskriver rasen slik den optimalt så ut og betedde seg for å gjøre sin opprinnelige jobb? Er det NOEN som tror at de opprinnelige engelske setterne så ut som små skjelett som freste over viddene som små kanonkuler? (Eller er det NOEN som virkelig mener at de opprinnelige engelske cockerne var på størrelse med en liten springerspaniel?) Er det virkelig greit at vi lager en egen "norsk" variant av engelsk setter for deretter å gå til frontalangrep på dem som får hundene sine vurdert etter den skrevne standard og forsøker å holde seg til den?

Det er jo ikke det. smile.gif Du vet like godt som jeg hvor viktig en stamtavle er, og hvilken oversikt man får over sykdommer, og alt som måtte ligge bak. Og en funksjonell hund trenger ikke å vike fra rasestandarden, men den trenger ikke å se så ekstrem ut som mange utstillingsdommere ønsker enkelte raser. Det er jo ikke en hemmelighet at selv om vi har rasestandarden er det mange raser som har forandret seg til det negative. Selvfølgelig ser man på funksjonaliteten i rasen man vil ha smile.gif Hvertfall jeg velger rase etter hva jeg ønsker innen funksjon, men det gjør vel de fleste forhåpentligvis.
Dette er selvsagt bare synsing. Men vi kan gjerne diskutere schäferrumper og krokete bakben og legge skylda på hundeutstillingene for slikt. Faktum er at det er oppdretterne som avler fram disse hundene - ikke dommerne...

Fast vad man själv tycker är vackert är ju väldigt subjektivt och har ingenting med utställningar att göra. Jag tycker att en bruksmalle är den snyggaste belgarvarianten. Jag skulle aldrig välja en showschäfer framför en bruksdito om det var utseendet det hängde på. Jag tycker att en jaktlabrador är en större skönhetsupplevelse än en tjock utställningsvariant... etc...

Og akkurat hva den enkelte måtte mene er pent eller upent er vel omtrent like interessant som de alt for mange fjortistrådene her inne om den saken. Jeg liker menn med brede skuldre og teknisk innsikt også, jeg. (Og formodentlig så interesserer ikke det andre enn min bedre halvdel som tilfeldigvis er utstyrt med begge deler.)

Hvorfor skaffer man seg ikke en rase som er avlet frem til formålet som familiehund?
Og da vil du spesielt framheve hvilke raser fra "Gruppe 11 - Familiehunder"?

Hvordan kan en med en utstillingspremiert jakthund som ikke kan jakte si at h*ns hund er mer rasetypisk enn en hund av samme rase som er høyt jaktpremiert men knapt får en blåsløyfe på utstilling? Det henger overhodet ikke på greip etter min mening..

Uvitenheten er grenseløs, tydeligvis. Kanskje påtide å "lese seg opp litt" på championatreglementet til NKK, f eks? (Start gjerne med jakthunden DACHS, de hadde du jo meninger om isted...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
    • Du kan sikkert litt om massasje og sånt allerede? Vi hadde regelmessig fysioterapeut på våre, en gang i mnd. Lakseolje, og etterhvert Cartrophen (lite effekt) og Librela (heller ikke mye effekt, men startet antageligvis for sent). Greia med disse smertebehandlingene for artroser er visst at man skal begynne å bruke dem før det har fått utviklet seg noe særlig. Pass på at hunden er varm såklart, back on track kan hjelpe (tantes gamle hunder har hatt det over natten, med opptrening). 6 tenner! Au!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...