Gå til innhold
Hundesonen.no

Kupering


Denise

Recommended Posts

Mulig du har sett pene stumphaler på Boxer, det har ikke jeg. De jeg har sett har vært deformert, og stygge.

Dobermann med "stumphale" blir skjelden brukt i avl, da det ofte ikke er bare halen der er noe i veien med.

Man skal da ikke avle på hunder med en slik stor feil??

Hvis man på død og liv ikke skal ha hale på hunden, er det bedre å kupere den istedet for å avle på dyr med defekter.

Naturlig kort hale er vel ikke verre enn hengeører, fargevariasjon osv? Alt er jo mutasjoner.

Nå har forresten Varjaen vår blitt såpass kraftig/stor at hun slår halen til blods bare fordi hun logrer og er glad. Tør ikke tenke på hvordan hun skal se ut etter en ukes jakt eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • Svar 183
  • Created
  • Siste svar
Jeg er ikke for kroppsmodifikasjon på et dyr. Et dyr kan ikke ta valget selv, og avkapping av ører og haler er helt unødvendig. Så forfengelige trenger man ikke å være.

Skal hverken sette meg for eller imot kuppering i denne tråden (enda), men noe jeg lurer på når du sier at du er imot det fordi et dyr ikke kan ta valget selv, er du da også imot kastrering og sterilisering av hund/katt, evt. p-piller? Dette er jo heller ikke noe de velger.

Det er mange hunderaser som har vært kuppert igjennom mange århundrer av forskjellige grunner, mange raser kjennes knapt igjen med "ikke-kupperte" ører :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering er forbudt i Norge, og har vært det i mange år, men det er fortsatt lovlig i flere andre land. Det du har sett av ørekupering er enten import eller arbeid utført i utlandet eller hos useriøse veterinærer/heksedoktorer. Halekupering er lovlig hvis såfremt det er medisinsk betinget. Noen blir også født med stubbhale (har sett det også hos boxer).

Og å i det hele tatt diskutere OM det kan forsvares å kupere for utseendets skyld, ser jeg ikke vitsen med nå i dette århundret. Selvsagt er det en unødvendig lidelse hos et forsvarsløst dyr! Groteskt er det. Rett og slett. Jeg grøsser ved tanken.

Selv om en hund "klarer seg fint" uten hale, mangler den en viktig del av sitt språk om halen mangler. Jeg synes ikke det er riktig å avle den bort bevisst, eller kirurgisk fjerne den. Opprinnelig ble dobermannen kupert på hale og ører for nettopp å fjerne uttrykket, så den skulle se så skummel ut som mulig. Det var noe senere at det ble "mote".

Hvis man absolutt vil ha kort hale på sin dober, boxer etc. så går det an å få et avlsprogram godkjent for å få naturlig stumphale. Finnes en boxerkennel her i Norge som har naturlig kort hale på sine boxere, ved å avle inn Corgier med stumphale.

Hvordan får man så registrert disse som boxere og evt brukt de videre? (utst. og avl) De er jo ikke renrasede da? Bare lurer, har aldri skjønt dette med å blande inn andre raser for å få frem pelsfarger eller andre ting, for deretter å få ordnet papirer på disse. ?? :innocent:

*Dobbeltpost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man så registrert disse som boxere og evt brukt de videre? (utst. og avl) De er jo ikke renrasede da? Bare lurer, har aldri skjønt dette med å blande inn andre raser for å få frem pelsfarger eller andre ting, for deretter å få ordnet papirer på disse. ?? :innocent:

Man avler inn de rasene man eventuelt mener har egenskapene som kan tilføre rasen noe, da for eks. stumphale. Hvis noen av individene i kullet fra disse to får stumphale, kan man avle videre på den sammen men en renraset hund av rasen man ønsker å avle fram stumphale på. Sånn fortsetter det. Man får ikke registrert blandingshunder, men jeg tror det er mulig å få dem registrert etter 3 (kom gjerne med rett fakta dersom det er feil) generasjoner, hvis du skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man avler inn de rasene man eventuelt mener har egenskapene som kan tilføre rasen noe, da for eks. stumphale. Hvis noen av individene i kullet fra disse to får stumphale, kan man avle videre på den sammen men en renraset hund av rasen man ønsker å avle fram stumphale på. Sånn fortsetter det. Man får ikke registrert blandingshunder, men jeg tror det er mulig å få dem registrert etter 3 (kom gjerne med rett fakta dersom det er feil) generasjoner, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg tror man må få forhåndsgodkjent slike kryssingsforsøk fra NKK (evt. via raseklubb?) for å kunne få registrert noen av etterkommerne som renrasete hunder. Vil i hvert fall ikke anbefale noen å sette i gang på egen hånd, og regne med at man skal få registrert hundene, bare man renavler i tilstrekkelig mange generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste bare i et tideligere innlegg at de med kuperte haler virket kortere i kroppslengden.... :innocent:

Ja, det er korrekt. Men all den tid kupering er forbudt i Norge får man ikke stille kuperte hunder (med unntak av de som ble kupert før forbudet) og det hjelper således ikke i utstillingsringen.

Her er eksempler på hvordan kroppslengden endres optisk ved halekupering:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man absolutt vil ha kort hale på sin dober, boxer etc. så går det an å få et avlsprogram godkjent for å få naturlig stumphale. Finnes en boxerkennel her i Norge som har naturlig kort hale på sine boxere, ved å avle inn Corgier med stumphale.

Huff, jeg har sett en del av de boxerne i byen, og de ser ikke bra ut, altså.. Akkurat som om de har en lefse hengende der bak <_< Nei, da vil jeg heller ha hale på boxeren min :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...