Gå til innhold
Hundesonen.no

X-faktoren


Sirup

Recommended Posts

Hvilke raser synes du har attitude? Jeg tenker ikke på hvilke du synes er finest å se på eller hvilke som har de beste egenskapene i forhold til det som passer deg, men raser som har "it". Slik en supermodell kan se spesiell ut, men likevel være helt utrolig fordi hun har "it", hun har "attitude".

Noen som skjønner hva jeg mener? :)

Jeg synes disse har "it":

- irsk ulvehund

- shar pei

- engelsk bulldog

(- og kanskje bedlington terrier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser synes du har attitude? Jeg tenker ikke på hvilke du synes er finest å se på eller hvilke som har de beste egenskapene i forhold til det som passer deg, men raser som har "it". Slik en supermodell kan se spesiell ut, men likevel være helt utrolig fordi hun har "it", hun har "attitude".

Noen som skjønner hva jeg mener? :)

Jeg synes disse har "it":

- irsk ulvehund

- shar pei

- engelsk bulldog

(- og kanskje bedlington terrier)

Eeeh, trodde jeg hadde en klar oppfatning av "it" hos hund, men når jeg ser listen din så blir jeg veeeeldig usikker, gitt :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraohund har it! Irsk ulvehund også. Og basenji har noe i den retningen den også, iallfall utstråler den at den gir blaffen i hva alle synes, den bare er seg selv. Ellers synes jeg tibetansk terrier har noe, men det er kanskje mer sjarm, og det er det jo egentlig mange mange raser som har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en bedlingtonterrier og han var full av it :). Vet ikke helt hva slags it du tenker på, men nå har vi tollere og de er mere villmarkens døtre enn noen annen hund jeg har kjent!

Ellers har jeg av en eller annen grunn en dragning mot whippet og disse store myndene med pels. Både russiske og afganske. It i hauger, spør du meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder og urhunder synes jeg har "it"

staffe og dogge typer har en annen type "it", litt mer kraft istedenfor intelligens :)

Ellers synes jeg Hugo har "all that", men det er ikke typisk for rasen, mer hugo! (Han heter ikke Just Nr. One for ingenting nei.. B) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgiske fårehunder har absolutt en attityde som fenger hos meg. Men siden det er juks å stemme på egen rase :D så vil jeg nevne en annen rase jeg bare får mer og mer sansen for mtp "it": Puddelen!

Men skal jeg ha en puddel noengang, må det bli en storpuddel som jeg kan drive bruks med (men tør ikke si det høyt, for samboeren min har definitivt ikke samme sansen for puddel som meg) Så: hyyyysj :)

Redigering:

Må få lov å presisere at det ikke er puddelens utseende jeg har falt for, men vesenet dens syns jeg er herlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir helt feil å si at en RASE som helhet har IT... det er kun enkeltindivider som kan ha DET LILLE EKSTRA som gjør at de synes - og da gjelder det på tvers av rasene ! En del av de hundene som løper rundt i BIS-ringen har IT - storpuddelen King hadde det liksom, selv om enkelte rasefantaster påstod at han ikke var så veldig bra i seg selv - som storpuddel (jeg aner ikke - men flott var han).

Jeg husker også den gangen jeg ble helt målløs over en saluki fra Sverige som for noen år siden ble vist her i Norge - den hadde DET liksom... Enkelte hunder HAR det lille ekstra som skiller dem fra alle de andre - og det er DA man kan snakke om IT - mener nå jeg...

Siri :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolte individer har mye "It", synes jeg -uavhengig av rase. Jeg har sett en labrador som oste av selvtillit, som fikk meg til å synes at dette var en herlig rase. -Helt til jeg kom hjem igjen og traff naboens overvektige labrador, som ikke har helt det samme;)

Raser som generellt får meg til å snu meg på gaten er; Amstaff, Dogo Canario, Amrican Akita (Selvfølgelig) og Akita. En del Dobbermann oser av "It", men det kommer an på hvordan de er skrudd sammen, synes jeg da. Generellt synes jeg raser som naturlig har selvtillitt har denne x-faktoren. Men for all del, jeg har sett mange f.eks Dogo Canario som går rundt og ser ut som de har fallt ned fra månen, American Akitaer også, de er liksom ikke våken uten at de må :) Til gjengjeld er det veldig våken når det trengs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...