Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann er best når det ikke er fra vannskåla!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har dere lagt merke til at alt vann er bedre enn det som er i drikkeskåla? Det gjelder både katter og hunder. Regnvann, sølepytter, myrvann, hva som helst foretrekkes framfor springvann. Tror dere det kan komme av at springvannet er tilsatt klor? Kanskje dyr kjenner klorsmaken bedre enn oss? Hvis det er sånn skal jeg sannelig begynne å samle regnvann til Pipsen.

Skrevet

Pusen til mamma og pappa er litt snål på det. Han skal ikke drikke vannet i skålen, han skal ha det rett fra springen, i vasken... :rolleyes:

Kan til nød drikke fra en sølepytt, men da bare hvis livet avhenger av det nesten...

Det er serriøst ei katte men egne meninger.

Skrevet

Det har jeg aldri opplevd. Min hund kan gå forbi masse sølepytter, myrhull, vann, elver ol uten at han drikker, med 5 minutt senere når vi kommer hjem så stuper han i vannskåla

Skrevet

Tispen min er slik. Hun tar kun vannet som er i vannskølen hvis det er tørke ute :) Hun gjør alt for å unngå det. Sølevann er mye bedre.

Hannhunden min drikker alle plasser :rolleyes:

Skrevet

Har dere lagt merke til at alt vann er bedre enn det som er i drikkeskåla? Det gjelder både katter og hunder. Regnvann, sølepytter, myrvann, hva som helst foretrekkes framfor springvann. Tror dere det kan komme av at springvannet er tilsatt klor? Kanskje dyr kjenner klorsmaken bedre enn oss? Hvis det er sånn skal jeg sannelig begynne å samle regnvann til Pipsen.

Tviler på om de bryr seg så mye om evt klorsmak. Eller kanskje det er verre enn en tuch av bensin, eller stllestående myrvann med mystisk farge og lukt? Hunder gjør mye rart. Fibi drikker av alle typer vann, hun. Også Imsdal med solbær. (Den er vond!)

Skrevet

Vida vil ikke drikke av skål på jobben. Hun har sine faste vanningspauser der hu drikker fra en vask, og der drikker man. Vida på jobb Kan til nød drikke fra vannkanna når jeg heller vannet i, men ikke fra skåla. Men er hu tørst nok, så gjør hu sikkert det.

Bogar derimot er litt mer kvalitetsbevisst, og synes imsdal på flaske er toppers. Da drikker han opp en halv liter om jeg ikke passer på (og så gulper han opp det meste igjen rett etterpå...).

Skrevet

Vet ikke om det er smaken på selve kranvannet som gjør det. Kanskje det heller er mangelen på smak? En sommer hadde jeg laget en liten dam på balkongen. Å kalle det "dam" er kanskje å overdrive, men det var et stort fat med fine steiner på bunnen og noe siv som jeg hadde stukket nedimellom steinene. Gjett om det ble populært som drikkevann av de firbeinte her! Steinene hadde jeg plukket ved en innsjø og sivet kom fra elva her, men vannet tok jeg rett fra springen. Måtte stadig fylle på nytt vann fordi hundene drakk opp. De begynte t.o.m å skrape på balkongdøra for å få drikke på balkongen når de var tørste, i stedet for å drikke vannet de hadde inne. Kanskje det var steinene og sivet, og sikkert også alger, som gav vannet litt mer aroma?

Skrevet

Pusen til mamma og pappa er litt snål på det. Han skal ikke drikke vannet i skålen, han skal ha det rett fra springen, i vasken... :rolleyes:

Kan til nød drikke fra en sølepytt, men da bare hvis livet avhenger av det nesten...

Det er serriøst ei katte men egne meninger.

Katten min (som vi måtte avlive for en mnd siden) drakk også KUN fra springen. Ville ikke ha vann ute, og drakk ikke av skåla inne. skikkelig snål. rex drikker vann overalt egentlig. men foretrekker også rett fra springen. Ferskt vann i skåla er også en fordel for han. Men kan godt drikke av sølepytter og alt det å. Også fra balja ute (med vann fra hageslangen)

Skrevet

Haha Havana. Jeg har også en bitteliten dam i hagen, eller snarere et fuglebad. Hunder og katter står nærmest i kø for å drikke der! Pussig fenomen!

Skrevet

Ja, jeg sitter vel her med en liten raring jeg da, som nekter å drikke av vannskåla, men som ELSKER å drikke av do.. :) Hvis dolokket er nede, stikker ho snuta under og 'hiver' dolokket opp sånn at det smeller ned igjen, og da er det bare for oss å komme og lukke opp for ho.. ..og siden vi allikevel er der, så tenker vel ho at vi likesågodt kan dra opp da, sånn at ho kan drikke nyfriskt vann, så ho stiller seg opp med schäferøynene sine og nærmest forlanger at vi skal dra opp for ho! :(

...Pus derimot, nekter å drikke av sin egen vannskål, men drikker gjerne av Joy sin.. :D

Jeg hadde forresten gått en lang tur med Joy for ikke så lenge sida, og da vi kom hjem, fylte jeg friskt vann i vannskåla hennes, og henta et glass vann og en mugge med vann til meg selv.. *tørst* :(

Så kom dyret og lukta på skåla si, før ho heiv seg over mugga med vann som så fint var plassert ved siden av stolen min, og tok ikke opp snuta igjen før den var god og gjennomvåt! :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...