Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du høy eller lav selvtilitt?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Som tittelen sier:

Har du høy eller lav selvtilitt?

Jeg har veeeeldig lav... :)

Etter problemer på skolen osv..

Men har vist stor fremgang*stoolt:P* Og begynner å bli litt for frekk i kjeften mot folk som er ekle på alle måter.. ;)

Men sånn ellers tør jeg nesten ikke å snakke med enkelte i klassen om noe..Det er skummelt det.. :S

Men når jeg har Milo med min side, så er selvtilitten min sååå høy...

Jeg føler jeg må prøve mitt beste for han, og det funker..

Skrevet

enig med deg Christine! min er ufattelig lav å har veldig vanskelig for å høre på folk som sier noe annet.. men håper på å brygge den opp litt..

Skrevet

Min selvtillit er høy. Men det har den ikke alltid vært. Var stilleste jenta i klassen som ALDRI rakk opp hånda. Nå derimot.... :) er jeg ikke til å stoppe ;)

Skrevet

ja jeg har lav selvtilit...VELDIG lav men jeg er på god vei til å bygge den opp! akket være mine 2 nydlige voffser :) kunne ikke klart d uten dem ;)

Skrevet

For folk jeg kjenner er jeg ikkje sjenert i det hele tatt... men selv tilliten er så lav som det går ann. ble overgrepet som liten, i flere år. Det setter spor... klarer ikke å ta imot komplemang av samboern min engang... er for tiden depprimert og har angst også... er ikke lett nei... men går over håper jeg da:)

Skrevet

Jeg har middels selvtillit. Har aldri hatt lav selvtillit, men har bestandig vært en smule sjenert egentlig. Jeg er ikke så langt unna å få høy selvtillit heller tror jeg B)

Skrevet

Jeg har relativt høy selvtillit tror jeg, har aldri hatt noen problemer med sånt. Men blir kanskje litt stressa i noen situasjoner.

Skrevet

Har god selvtillitt nå, men den har ikke alltid vært det!! Har vært gjennom en del som har formet meg til den personene jeg er i dag, og selv om det ikke har vært lett, så ville jeg ikke vært det foruten. :)

Skrevet

Tja, vanskelig spørsmål det der. Hva regnes som høy og hva regnes som lav selvtillitt?

Jeg er sjenert ovenfor fremmede personer, men når de først blir kjent med meg så er jeg overhodet ikke sjenert. I ting jeg mestrer godt har jeg høyere selvtillitt enn i ting jeg ikke mestrer så godt.

Skrevet

Tja. Jeg blir usikker i ukjente situasjoner med mange nye mennesker og jeg må prate foran de o.l. Men jeg pleier å skjule det og gjøre meg morsom og sånt (eller, jeg prøver hvertfall :) )

Det kommer an på situasjonen. Men selvtillitten min er ikke sånn vanvittighøy, nei.

Skrevet

Min er relativ. Graden av selvtillit varierer etter alt fra miljø, dagsform og situasjon.Men den er nok generellt høy. Jeg har alltid vært bevisst på hvem jeg er og er velsignet med en raus porsjon selvironi (tro meg den kommer godt med...) så jeg blir sjelden direkte flau...

Jeg synes liksom det er greit at jeg ikke er perfekt og at jeg ikke mestrer alt like godt.kanskje fordi jeg synes "perfekte" mennesker er drit kjedelige :)

Skrevet

Hmmm,laaaav selvtillit her å,men ikke når det gjelder ting jeg kan. Har fks alltid likt engelsk så hadde høy selvtillit på det.Men når det gjelder kroppsstr og mestring ang sykdom er den veldig lav.Tror ikke jeg får til noe liksom :) :wallbash:

Skrevet

Hmmmm jeg tror ikke at jeg har noen spesielt LAV selvtilitt, men særlig høy er den heller ikke.

Jeg er meget sjenert når jeg møter nye folk, men er DE utadvendte så går det ikke lang tid før de ønsker at de aldri skulle ha åpnet kjeften :)

Skrevet

Vil ikke si jeg har dårlig selvtillit, men det kommer jo så klart ann på dagsformen og.. I Stangehallen, hvor jeg følte meg elendig på søndagen, hadde jeg ikke lyst til å gå bort til Anette og Hilde.. Hadde jeg følt meg O.K så hadde jeg nok gått bort :( Men de fant jo meg, så det gjorde vel ikke no' :P

Har ganske god selvtillit(spesielt når jeg føler meg litt hyper :P), men er det en ny situasjon og mange nye folk, så trenger jeg, som hundene, litt tid til å tilpasse meg, og så braker det løs ;)

Skrevet

Sånn passe ;) Det vil si, det varierer, men som regel klarer jeg å ha en samtale om ikke den jeg prater med er ekstremt sjenert og knapt mumler ja eller nei når jeg sier noe.

Er jeg i rett selskap er jeg ustoppelig, jeg eeelsker å skravle! :(

Skrevet

Jeg har veldig lav selvtillit.

Har ikke alltid hatt det. Før jeg beynte på skolen hadde jeg veldig høy selvtillit. Da jeg begynte på skolen ble den lavere og lavere..

Skrevet

Min er relativ. Graden av selvtillit varierer etter alt fra miljø, dagsform og situasjon.Men den er nok generellt høy. Jeg har alltid vært bevisst på hvem jeg er og er velsignet med en raus porsjon selvironi (tro meg den kommer godt med...) så jeg blir sjelden direkte flau...

Jeg synes liksom det er greit at jeg ikke er perfekt og at jeg ikke mestrer alt like godt.kanskje fordi jeg synes "perfekte" mennesker er drit kjedelige :(

Enig!

Sett over et har jeg nok høy selvtillit, men det varierer jo litt.

Skrevet

Du ble vel bittebittelitt flau da du kjørte deg fast på jordet mitt? :P *ler*

Det knakk ikke akkurat selvtilliten min :P Jeg vet jeg er en tragisk sjåfør og har funnet meg til rette med det ;) Ikke første eller siste gangen jeg har kjørt meg fast et sted for å si det sånn :(

Skrevet

Hmm.. Jeg har ikke dårlig selvtilitt men den er ikke helt bra heller. Det kommer nok mye ann på situasjonen, dagsformen osv..

Her jeg bor har det gått trend i o si man har dårlig selvtilitt, for da sier jo allefor flott og fin du er.. :rolleyes:

HAr man dårlig selvtilitt går man ikke i miniskjørt og korte topper liksom. :(

Har aldri blitt mobbet e.l så jeg har egentlig ingen grunn til og ha dårlig selvtilitt har jeg funnet ut. B)

Skrevet

HAr man dårlig selvtilitt går man ikke i miniskjørt og korte topper liksom. :(

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Guest Christine
Skrevet

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Ja, og jeg har dårlig selvtilitt..

Nå sitter jeg jo her i mini skjørt og t-shirt..

Skrevet

Varierende. Pms perioden har jeg litt mindre enn medium. da føler jeg meg tung og stygg og blubbete. :( Mens sånn oftes er det medium selvtillit. Kommer helt an på hvem jeg er sammen med osv! Dominante mennesker får jeg lav selvtillit av. Mens andre får jeg høy.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...