Gå til innhold
Hundesonen.no

Forklaring på rasen din


Djervekvinnen

Recommended Posts

Møter mange som ikke har hørt om Westien. Når jeg svarer "west highland white terrier" så ser de som

regel ut som noen spørsmålstegn. Og så velger de som regel den standardiserte "ååja, en terrier", som

om det ikke gir meg makk å få ett sånt svar. Til "eldre" folk kan jeg som regel henvise til den "black

and white" whiskyen, og spør om de har sett den hvite på etiketten. Da pleier det å demre. :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var vanskelig.

Hvordan forklare Hollender til noen som aldri har hørt om rasen og heller ikke sett den.

Det har jeg gjort til ett par folk, men husker ikke helt hva jeg sa.

Pleier som regel å si at han ser ut som en Brindle Malle.

For det gjør jo Hollendere. :barfy: Men så er det ikke alltid alle har hørt om Mallen heller da.

Men er det så mye mer å si enn at han ser ut som en korthåret blandingshund som er Brindle?

Diego, liten pelsdott som ser ut som en liten bjørn og har blå tunge.

De har ikke vinkler bak, og veldig stive bakben, så de går med en styltet gange.

Og hvis de ikke forstår etter 5 minutts forklaring så gidder jeg ikke å prøve mer. For hvordan forklare hvilken rase du har til noen som aldri har verken sett eller hørt om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen "vanlige mennesker" har hørt om min kommende hunderase, så jeg må alltid forklare. Da sier jeg gjerne at det er en kontinental jakthund, strihåret og kraftigere bygde enn settere (som er det de fleste tenker på når de hørerjakt/fuglehund), og skjeggete.

Da klør de fleste seg i hodet, og så ber jeg dem sjekke ut www.spinone.de for bilder. :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen "vanlige mennesker" har hørt om min kommende hunderase, så jeg må alltid forklare. Da sier jeg gjerne at det er en kontinental jakthund, strihåret og kraftigere bygde enn settere (som er det de fleste tenker på når de hørerjakt/fuglehund), og skjeggete.

Da klør de fleste seg i hodet, og så ber jeg dem sjekke ut www.spinone.de for bilder. ;)

Vi har en sånn en her på askøy kjemperolig hannhund som er vell 2 år no, flott hund men tror de sliter litt når de treffer andre hannhunder(han kan finne på å tøffe seg en smule da) men ellers så virker han veldig rolig og snill. :barfy:

Skal jeg besrkive samojeden så sier jeg bare en stor hvit langhåret trekkhund.

Japansk Spisshund, ja da er det mangen som lurer da ja for det er visst nokk en sjelden rase det biggrin.gif .

spør først om de vet hva samojed er og vet de det så sier jeg de er helt make bare mindre og hvis ikke så spør jeg om de vet hva en buhund er. og vet de det så sier jeg litt mindre og masse lang hvit pels. er jo egentlig ikke så vannskelig å forklare da, det er noen små spisshunder med masse hvit pels og samojeden er en normalt stor spisshund med masse hvit pels.

Endret av mod: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svart Tervueren...Er det noen som mot formodning ikke har hørt om Tervueren så pleier jeg å si at det er de som kan ligne på en blanding av schäfer og Lassiehund bare at den er svart.Tervueren har de stort sett møtt før og de pleier stort sett å huske de godt ;) Groenendaeler er det visst mange som ikke visste fantes. Har tilmed opplevd (ved tre forskjellige anledninger siden august) at folk med terv har spurt om det er en terv med feil farge! Snakk om å ha kunnskap om egen rase! :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal forklare hvordan en dvergschnauzer ser ut så sier jeg at det er en liten hund som er svart og hvit, svart, hvit eller grå stri pels, skjegg og øyenbryn. Når jeg kommer til skjegg så vet de fleste hvordan rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo blir forklart med: En liten hund som ser ut som en mopp. Da skjønner de fleste hvordan han ser ut, selv om shih tzu ser ut til og være en lite kjent rase blandt mange. :rolleyes:

Kaisa er jo en blanding. Så det blir enkelt og greit en labrador med schæfer farger. Eller en langhåret rottweiler med schæfer farger. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste kan se at det er en dachs. Men hvis de lurer sier jeg at det er et ovnsrør med stri pels :barfy:

Edit:

Ville også sagt(hvis hunden ikke var der) at det er sånne hunder med lange rygger og korte bein, og den kommer i tre forskjellige hårlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har møtt et eneste menneske som ikke vet hvordan en puddel ser ut. :P Men jeg har møtt noen som ikke ser at jeg har en puddel... :barfy: men det tar skamklippingen skylden for regner jeg med. :P

Puddelen i følge menigmann har gjerne kontinental løveklipp, sløyfe i håret og heter Fifi (er Donald referansekilden har puddelen rosa farge på pelsen, og snobbete og sær) ;)

Så om jeg skal forklare puddel sier jeg det som står ovenfor, og at det blir regnet som en homse/bestemorshund. :P Så feil kan man ta :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky har de fleste hørt om, hvis ikke så er det bare å nevne hundene til Lars Monsen (nå kan man jo nesten si sørlie også), og forklare at min er sort med hvite tegninger.

Jeg må ofte forklare aussien, og da sier jeg at det er en litt større bc ("alle" vet hva en bc er) som gjeter alt fra ender til kveg og som kan være litt røffere i gjetingen. Kan også nevne at de kommer i mange farger og forskjellige halelengder.. så slipper jeg å forklare hvorfor jeg (ikke) har kupert min;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk fler som ikke vet hvordan en dobermann ser ut. Da forklarer jeg dem med å si at det er en hund som er lik rottweiler (siden at folk faktisk vet hvordan rottweiler ser ut som oftes) bare mye tynnere. Lengere snute. Sort og brun. Folk flest kjenner dem igjen med stå ører og ingen hale, så da sier jeg at de spiller ofte skummel hund i filmer, da har de stå ører. Men naturlig så har de hengeører.

Men er det noen som overhodet ikke vet så mye om hunder, forstår de ikke hva en dobermann er, da de kun har hørt om de aller vanligste hundene, som labrador og shæfer osv. Da orker jeg ikke forklare så mye uansett.

Noen spør også på gata, og da blir de overrasket da jeg sier dobermann, netopp fordi de har sett dem for seg med spisse ører og ingen hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare at det er en sånn tynn en som løper veldig fort :barfy: Eller mini-greyhound,for de fleste vet hva en greyhound er,ihvertfall hvis jeg sier at det er en miniversjon av en sånn løpshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Mini Labbetuss" - "Shaggy dog" - "Huset på prærien-hund", skjeggete collie, fetter rase til border collie... Ja, man har da prøvd ut det meste for å forklare..

Labbetuss funker best - men da må man presisere at de er mindre enn DEN rasen - men halvstore..

Men det er forbausende mange som ringer på evt. valpeannonse man har og sier at de vil ha en sånn border collie..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...