Gå til innhold
Hundesonen.no

Når jeg går med Mona og Anders


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Skrevet

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Det har da ingenting med eierforhold til hunden å gjøre. Vet De ikke at en dame ikke skal tale før hun har fått tillatelse av sin Herre? ;)

Skrevet

Det er vel sånn folk bare tror automatisk på en måte...At hun ikke kan være din, fordi jenter ikke har så store hunder..Folk har sånne rare meninger ;) . Spesielt da jeg var yngre trodde folk allitd at hundene jeg gikk med var tisper, akkurat som de ikke trodde at en ung jente kunne takle en hannhund..

Skrevet

hehe...

folk er rare...

er ikke noe å bry seg om det, kan hende at det er som de andre sier her, at de ikke trur at du skal kunne klare en så stor hund, og at du bare "låner henne" av anders..

ikke vet jeg, har aldri skjedd med meg

Skrevet

merkelig da ;)

Har vi med hundene til byn så er det som ofteste meg de spør hvis de vil hilse på hundene, men det er kanskje forde at jeg somregel har flest hunder mens han går med Aiwa ;) og at somregel så går ungene sammen med meg, mens Josten går noen meter forran(og har gjerne en tendens til å gå fra meg om jeg ikke spør om han har det veldig travelt da ;) ).

Skrevet

Skjønner ikke hvorfor folk spør han...For det er jo du som må holde bikkja hvis hun evt blir "smågal" av lykke når folk skal hilse...

Folk spør nesten alltid meg, men det hender at hvis jeg går med mamma så spør de henne. men det er vel pga hun er eldre enn meg og tenker at det er "vår" hund (alias familiehund)

Men hunden er bare min min min ;)

Skrevet

Har hatt samme "problem" da jeg var sammen med eksen min og vi var i byen eller lignendes.... Og de var ganske forundra når han ba dem om å henvende seg til meg.. hihi..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...