Gå til innhold
Hundesonen.no

Når jeg går med Mona og Anders


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Skrevet

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Det har da ingenting med eierforhold til hunden å gjøre. Vet De ikke at en dame ikke skal tale før hun har fått tillatelse av sin Herre? ;)

Skrevet

Det er vel sånn folk bare tror automatisk på en måte...At hun ikke kan være din, fordi jenter ikke har så store hunder..Folk har sånne rare meninger ;) . Spesielt da jeg var yngre trodde folk allitd at hundene jeg gikk med var tisper, akkurat som de ikke trodde at en ung jente kunne takle en hannhund..

Skrevet

hehe...

folk er rare...

er ikke noe å bry seg om det, kan hende at det er som de andre sier her, at de ikke trur at du skal kunne klare en så stor hund, og at du bare "låner henne" av anders..

ikke vet jeg, har aldri skjedd med meg

Skrevet

merkelig da ;)

Har vi med hundene til byn så er det som ofteste meg de spør hvis de vil hilse på hundene, men det er kanskje forde at jeg somregel har flest hunder mens han går med Aiwa ;) og at somregel så går ungene sammen med meg, mens Josten går noen meter forran(og har gjerne en tendens til å gå fra meg om jeg ikke spør om han har det veldig travelt da ;) ).

Skrevet

Skjønner ikke hvorfor folk spør han...For det er jo du som må holde bikkja hvis hun evt blir "smågal" av lykke når folk skal hilse...

Folk spør nesten alltid meg, men det hender at hvis jeg går med mamma så spør de henne. men det er vel pga hun er eldre enn meg og tenker at det er "vår" hund (alias familiehund)

Men hunden er bare min min min ;)

Skrevet

Har hatt samme "problem" da jeg var sammen med eksen min og vi var i byen eller lignendes.... Og de var ganske forundra når han ba dem om å henvende seg til meg.. hihi..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...