Gå til innhold
Hundesonen.no

Når jeg går med Mona og Anders


Mirai

Recommended Posts

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er både rart og merkelig. Hehe.. Vi har hatt med Mona i byen et par ganger de siste dagene, og når folk kommer for å spørre og klappe så henvender de seg til Anders, uansett om jeg holder båndet. Hvorfor går de automatisk ut ifra at det er hans hund? Jeg skjønner det de gangene det er han som holder henne, men.. Hehe... Er det noen flere av dere som opplever det samme?

Det har da ingenting med eierforhold til hunden å gjøre. Vet De ikke at en dame ikke skal tale før hun har fått tillatelse av sin Herre? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sånn folk bare tror automatisk på en måte...At hun ikke kan være din, fordi jenter ikke har så store hunder..Folk har sånne rare meninger ;) . Spesielt da jeg var yngre trodde folk allitd at hundene jeg gikk med var tisper, akkurat som de ikke trodde at en ung jente kunne takle en hannhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...

folk er rare...

er ikke noe å bry seg om det, kan hende at det er som de andre sier her, at de ikke trur at du skal kunne klare en så stor hund, og at du bare "låner henne" av anders..

ikke vet jeg, har aldri skjedd med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

merkelig da ;)

Har vi med hundene til byn så er det som ofteste meg de spør hvis de vil hilse på hundene, men det er kanskje forde at jeg somregel har flest hunder mens han går med Aiwa ;) og at somregel så går ungene sammen med meg, mens Josten går noen meter forran(og har gjerne en tendens til å gå fra meg om jeg ikke spør om han har det veldig travelt da ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor folk spør han...For det er jo du som må holde bikkja hvis hun evt blir "smågal" av lykke når folk skal hilse...

Folk spør nesten alltid meg, men det hender at hvis jeg går med mamma så spør de henne. men det er vel pga hun er eldre enn meg og tenker at det er "vår" hund (alias familiehund)

Men hunden er bare min min min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...