Gå til innhold
Hundesonen.no

Småunger kastet seg over Pippin


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg ble temmelig svett idag da vi gikk tur. Tre unger på fire-fem-seks år kastet seg plutselig over Pippin og begynte å kose og klemme. Jeg heiv meg selvfølgelig mellom som buffer, jeg var ærlig talt ganske usikker på hvordan han kom til å reagere, han er verken vant med barn eller overraskelsesangrep! Heldigvis tok han det helt pent, han var nok overrasket og litt stiv i kroppen, men han logret og begynte etterhvert å slikke ørene deres, prøvde iallfall.

Jeg fortalte de søte små at sånn måtte de ikke gjøre, at noen hunder kan bli skremt og bite osv. Jeg håper jeg fikk fram at hunder er ålreite dyr men må behandles med respekt, vil jo ikke skremme barn fra å ha kontakt med hunder heller. Her var det iallefall noen foreldre som ikke har gjort jobben sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heldigvis at det der gikk bra altså...

unger klarer ikke å kontrollere impulser så bra.. vet ikke om det er bra eller dårlig jeg...

prøver å forklare kusina mi på 7 år at man må behandle hunder med respekt og ikke herje med dem, for de kan bli sinte...

når ikke inn en gang...

og sekundet etterpå så er hu å hersjer enten med hennes familie hund, mammas hund, eller min hund...

jeg har nå innført regel t henne om at hu ikke får lov til å herje sånn med toya, og hvis jeg ser det, så tar jeg vekk toya...

har gått ganske fint, med toya, men hu gjør det jo fremdeles med fremmede hunder.. noe jeg ikke er så glad for...

så tante og onkel har litt av en jobb... men virker som om at selvom hvor mye vi sier til henne, at hunden kan bli skremt, sint eller lei og bite deg.. så når det ikke inn...

tips mottas med takk... ( selvom det ikke er min unge) :)

men takk gud for at det gikk bra enda en gang...

toya hadde nok tatt det med fatting siden hu er vant med anette, men hvis det hadde vært en annne hund...

*Grøsser bare ved tanken*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt skummelt det der ja, hvet jo ikke om hunden blir glad elle redd lixom. Men heldigvis da så har du en snill hund ;) ;) Gizmo elsker jo andre folk da men man hvet alldrig lixom når hunden for nok....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Bra det gikk bra. Jeg og har opplevd lignendes, gikk på tur i langeskogen og mot meg kom en skokk med barnehage unger som var på tur. Jeg gikk helt ut ved veikanten forde jeg tenkte at kanskje noen var redd, men neida det var de ikke ca ti unger flokket seg rundt Trude så jeg nesten ikke kunne se hun igjen under alle ungene. Fikk ganske sjokk da ja. Heldigvis gikk det veldig fint det også, hun brydde seg ikke. Men synes virkelig barnehage passerne burde tatt afære å ikke latt ungene gjøre det der, men de brydde seg ikke i det hele tatt og bare fortsatte å gå. Ropte ikke på ungene som hadde hengt seg på meg engang, så jeg måtte jo bare be de pent om å flytte seg så vi kunne fortsette turen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det der flere ganger. Om de bare kunne ha spurt først! Skal ikke mer til enn "kan vi få hilse på hunden din?"... Her om dagen var jeg på tur med begge hundene og det kom to små gutter som rett og slett kastet seg over hundene.Greit nok at den ene hunden min var en valp på 9-10 uker, men jeg hadde en voksen med og synes uansett at de skal spørre først! Biter hunden så er det jo min(hundens) feil, og så kunne det så lett vært unngått. Har nemlig en hund som IKKE liker barn, og han gir ingen advarsel først. Han tror han er over på rangstigen og nøyer seg ikke med knurring eller det å gå vekk hvis han ikke vil at noen barn skal klappe ham. Derfor kunne det vært greit om barn lærte seg normal høflighet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var en av grunnene til at jeg avlivde den forrige hunden min.Han hadde helt klart begynnt å bite villt rundt seg og han var en søt liten "mini-golden" som tiltrakk seg alt som var av småunger. Jeg overhørte stadig foreldre som sa til barna sine at den søte snille hunden der kunne de hilse på. At han var veloppdragen og rolig betydde nemlig at han var "snill" trodde de. Loke er stor, svart og voldsom og takk gud for det.Han elsker barn, min nevø på tre år kjørte på han med trehjulssykkelen og fikk et skikkelig nuss som "straff" ;)

Man kan jo alltids ønske at foreldre lærer barna sine å ikke å løpe bort til hunder, når jeg var liten ble det prentet innn på lik linje som å ake i veien, men faktum er at barn gjerne gjør ting de ikke for lov til og mange foreldre har et urealistisk syn på hva en hund skal takle..(Hollywood har vel endel av skylden der)

Det eneste vi kan gjøre som hundeiere er å sette fokus på sunn mentalitet, lære hunden å takle barn og prøve å oppdra de vi støter på som best vi kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å følge litt med også - for ungene kommer vel ikke dalende ned fra himmelen brått? Ja, man kan ønske seg at foreldre oppdro barna litt bedre, men samtidig så er nå engang barn en svært stor del av hverdagen som også en hund skal forventes å møte - og da må man sørge for å være forberedt. Sånn er det bare.

Ser man barn, så får man regne med at de er "uberegnelige" - det vil si impulsive, og kan komme løpende bort, eller brått snu seg. Som voksen - eller iallfall eldre enn barna - så er man som hundeeier den ansvarlige da, både for at hund og barn får en grei opplevelse.

Kanskje får man stoppe opp og gå litt imellom, si et litt myndig "nei, ikke bort til hunden så raskt", eller kanskje gå litt unna. Har man en hund som ikke er trygg på barn, så må man IHVERTFALL klare å holde barn unna - som eier av en potensielt farlig hund så er det eget ansvar, og ingen andres.

Men en god måte å forebygge endel ting på, er rett og slett å venne hunden til barn på best tenkelig måte. En hund er ikke over barn på rangstigen. Og "tror" den at den er det, ja, da får man som eier si at "nei, dette er bare ikke lov" når det gjelder at den sier fra på egenhånd. Belgerpia beskrev engang en hund hun hadde, der hun som eier styrte dette.

Og barn er nå engang oftest vant til at voksne bestemmer. Får man tatt styringen, kan man kanskje til og med lære dem nyttige tips - slik Heidi gjorde. For det ER jo egentlig fint da, at barn liker hunder - heller det, enn barn som holder seg unna og er redde fordi de har foreldre som forteller dem at hunder er farlige for alle barn, slik jeg faktisk har overhørt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse ungene kom omtrent dalende ned fra himmelen! De lekte i en hage ved veien. Jeg hørte dem og gikk derfor med Pippin på motsatt side av meg, slik at jeg var mellom ungene og han. Men så fikk de altså øye på Pippin og kom STORMENDE, de var over han på sekunder! Jeg skvatt like mye som Pippin! Jeg tror det er vanskelig å gardere seg mot sånne situasjoner, så løsningen er nok mer sosialisering med barn ja, der har jeg nok svikta litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...