Gå til innhold
Hundesonen.no

Småunger kastet seg over Pippin


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble temmelig svett idag da vi gikk tur. Tre unger på fire-fem-seks år kastet seg plutselig over Pippin og begynte å kose og klemme. Jeg heiv meg selvfølgelig mellom som buffer, jeg var ærlig talt ganske usikker på hvordan han kom til å reagere, han er verken vant med barn eller overraskelsesangrep! Heldigvis tok han det helt pent, han var nok overrasket og litt stiv i kroppen, men han logret og begynte etterhvert å slikke ørene deres, prøvde iallfall.

Jeg fortalte de søte små at sånn måtte de ikke gjøre, at noen hunder kan bli skremt og bite osv. Jeg håper jeg fikk fram at hunder er ålreite dyr men må behandles med respekt, vil jo ikke skremme barn fra å ha kontakt med hunder heller. Her var det iallefall noen foreldre som ikke har gjort jobben sin!

Skrevet

Slikt er skremmende. Greit at barn ikke skal være redd hunder, men at de skal behandles med respekt burde de lære. Tenker med gru på hvordan det kunne blitt hvis det var min hund.

Skrevet

Unger eier jo ikke impulskontroll og skjønner ikke konsekvenser. Hvor var foreldrene da? Tror jeg hadde blitt livredd hadde ungene mine kastet seg over en fremmed hund.

Skrevet

heldigvis at det der gikk bra altså...

unger klarer ikke å kontrollere impulser så bra.. vet ikke om det er bra eller dårlig jeg...

prøver å forklare kusina mi på 7 år at man må behandle hunder med respekt og ikke herje med dem, for de kan bli sinte...

når ikke inn en gang...

og sekundet etterpå så er hu å hersjer enten med hennes familie hund, mammas hund, eller min hund...

jeg har nå innført regel t henne om at hu ikke får lov til å herje sånn med toya, og hvis jeg ser det, så tar jeg vekk toya...

har gått ganske fint, med toya, men hu gjør det jo fremdeles med fremmede hunder.. noe jeg ikke er så glad for...

så tante og onkel har litt av en jobb... men virker som om at selvom hvor mye vi sier til henne, at hunden kan bli skremt, sint eller lei og bite deg.. så når det ikke inn...

tips mottas med takk... ( selvom det ikke er min unge) :)

men takk gud for at det gikk bra enda en gang...

toya hadde nok tatt det med fatting siden hu er vant med anette, men hvis det hadde vært en annne hund...

*Grøsser bare ved tanken*

Skrevet

Det er litt skummelt det der ja, hvet jo ikke om hunden blir glad elle redd lixom. Men heldigvis da så har du en snill hund ;) ;) Gizmo elsker jo andre folk da men man hvet alldrig lixom når hunden for nok....!

Skrevet

Helt enig! Bra det gikk bra. Jeg og har opplevd lignendes, gikk på tur i langeskogen og mot meg kom en skokk med barnehage unger som var på tur. Jeg gikk helt ut ved veikanten forde jeg tenkte at kanskje noen var redd, men neida det var de ikke ca ti unger flokket seg rundt Trude så jeg nesten ikke kunne se hun igjen under alle ungene. Fikk ganske sjokk da ja. Heldigvis gikk det veldig fint det også, hun brydde seg ikke. Men synes virkelig barnehage passerne burde tatt afære å ikke latt ungene gjøre det der, men de brydde seg ikke i det hele tatt og bare fortsatte å gå. Ropte ikke på ungene som hadde hengt seg på meg engang, så jeg måtte jo bare be de pent om å flytte seg så vi kunne fortsette turen :rolleyes:

Skrevet

Har opplevd det der flere ganger. Om de bare kunne ha spurt først! Skal ikke mer til enn "kan vi få hilse på hunden din?"... Her om dagen var jeg på tur med begge hundene og det kom to små gutter som rett og slett kastet seg over hundene.Greit nok at den ene hunden min var en valp på 9-10 uker, men jeg hadde en voksen med og synes uansett at de skal spørre først! Biter hunden så er det jo min(hundens) feil, og så kunne det så lett vært unngått. Har nemlig en hund som IKKE liker barn, og han gir ingen advarsel først. Han tror han er over på rangstigen og nøyer seg ikke med knurring eller det å gå vekk hvis han ikke vil at noen barn skal klappe ham. Derfor kunne det vært greit om barn lærte seg normal høflighet ;)

Skrevet

Det der var en av grunnene til at jeg avlivde den forrige hunden min.Han hadde helt klart begynnt å bite villt rundt seg og han var en søt liten "mini-golden" som tiltrakk seg alt som var av småunger. Jeg overhørte stadig foreldre som sa til barna sine at den søte snille hunden der kunne de hilse på. At han var veloppdragen og rolig betydde nemlig at han var "snill" trodde de. Loke er stor, svart og voldsom og takk gud for det.Han elsker barn, min nevø på tre år kjørte på han med trehjulssykkelen og fikk et skikkelig nuss som "straff" ;)

Man kan jo alltids ønske at foreldre lærer barna sine å ikke å løpe bort til hunder, når jeg var liten ble det prentet innn på lik linje som å ake i veien, men faktum er at barn gjerne gjør ting de ikke for lov til og mange foreldre har et urealistisk syn på hva en hund skal takle..(Hollywood har vel endel av skylden der)

Det eneste vi kan gjøre som hundeiere er å sette fokus på sunn mentalitet, lære hunden å takle barn og prøve å oppdra de vi støter på som best vi kan.

Skrevet

Det går an å følge litt med også - for ungene kommer vel ikke dalende ned fra himmelen brått? Ja, man kan ønske seg at foreldre oppdro barna litt bedre, men samtidig så er nå engang barn en svært stor del av hverdagen som også en hund skal forventes å møte - og da må man sørge for å være forberedt. Sånn er det bare.

Ser man barn, så får man regne med at de er "uberegnelige" - det vil si impulsive, og kan komme løpende bort, eller brått snu seg. Som voksen - eller iallfall eldre enn barna - så er man som hundeeier den ansvarlige da, både for at hund og barn får en grei opplevelse.

Kanskje får man stoppe opp og gå litt imellom, si et litt myndig "nei, ikke bort til hunden så raskt", eller kanskje gå litt unna. Har man en hund som ikke er trygg på barn, så må man IHVERTFALL klare å holde barn unna - som eier av en potensielt farlig hund så er det eget ansvar, og ingen andres.

Men en god måte å forebygge endel ting på, er rett og slett å venne hunden til barn på best tenkelig måte. En hund er ikke over barn på rangstigen. Og "tror" den at den er det, ja, da får man som eier si at "nei, dette er bare ikke lov" når det gjelder at den sier fra på egenhånd. Belgerpia beskrev engang en hund hun hadde, der hun som eier styrte dette.

Og barn er nå engang oftest vant til at voksne bestemmer. Får man tatt styringen, kan man kanskje til og med lære dem nyttige tips - slik Heidi gjorde. For det ER jo egentlig fint da, at barn liker hunder - heller det, enn barn som holder seg unna og er redde fordi de har foreldre som forteller dem at hunder er farlige for alle barn, slik jeg faktisk har overhørt...

Skrevet

Disse ungene kom omtrent dalende ned fra himmelen! De lekte i en hage ved veien. Jeg hørte dem og gikk derfor med Pippin på motsatt side av meg, slik at jeg var mellom ungene og han. Men så fikk de altså øye på Pippin og kom STORMENDE, de var over han på sekunder! Jeg skvatt like mye som Pippin! Jeg tror det er vanskelig å gardere seg mot sånne situasjoner, så løsningen er nok mer sosialisering med barn ja, der har jeg nok svikta litt...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...