Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk hendelse


froesak

Recommended Posts

I går skjedde det noe som man ikke skulle tro var mulig. Min 16 uker gamle valp døde. Han var en halvtime alene inne i stua, og hadde funnet en tom potetgull pose. Denne hadde den fått hodet inni og ikke klart og fått av igjen og ble kvalt, når vi kom inn igjen så var det desverre forsent. Sånn er for ****** att skal kunne skje og man klandrer selvfølgelig seg selv for att man hadde lagt fra seg posen sånn att det var mulig for valpen og kunne få tak i den. Selv om det ikke hjelper og være etterpå klok.

http://home.online.no/~froesak/seidemann`sorja.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så forferdelig trist. Føler med dere mtp skyldsfølelse. Skjønner godt at dere kladrer dere selv, men prøv å ikke tenk så mye på akkurat det -og heller bruk tiden på å minnes den lille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan man si i et sånt øyeblikk..

Så bildene,han var helt nydelig,sitter med tårer,jeg,syns det var kjempetrist...

Det finnes ikke noe som kan bøte på at man har mistet noe så flott,

Men sett pris på den tiden dere fikk sammen med ham,vær glad i minnene...

Sender en varm tanke til eierne......

...og tror jeg har resten av sonen med meg på den.........

Vilde Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff da......jeg vet ikke hva jeg skal si..dette er jo en tragedie for dere da..men husk på at man kan ikke tenke på alt, og ting kan skje uansett hvor flink man er til å passe på..

håper ikke dette skremmer dere fra å eventuelt skaffe dere en ny valp!!! for man kan ikke helgardere seg mot alt! ikke bruk tid og energi på å tenke " hvis jeg bare" "om vi hadde" "tenk om" tanker, de er nyttesløse, energitappende, og man kommer aldri fram til noe uansett. man kveles bare mer i sin egen samvittighet.

Nei, jeg er sikker på at valpen vet at dere var glad i den...bruk heller tid og energi på å tenke på tiden dere hadde sammen med den lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke klandre deg selv du. Som du ser av innleggene her så er vi mange som ikke har tenkt tanken en gang på at en liten pose kan være så farlig. For et par dager siden så jeg plutselig at Pippin lå og gnagde på en skjøteledning, han hadde nesten klart å ødelegge den. Jeg tror bare vi må innse at vi klarer ikke å beskytte hundene våre 100% mot alle farer hele tiden, det er umulig! Håper du klarer å tenke positivt omkring dette og minnes valpen med glede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er ikke sikker på hva jeg skal skrive her jeg heller...

Kondolerer så meget :)

Dette er ikke lett, og en tøff periode for dere alle.

Så mye kan skje med våre små, og man kan ikke forutse at noe slikt skjer.

Det er absolutt ikke din feil..

Jeg føler med deg, og om du trenger noen å snakke med, så veit du at du har hele sonen å velge imellom...

*Sender varme klemmer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi!! Så forferdelig trist! Du har all min medfølelse - det er jo helt utenkelig at slikt skal kunne skje...

Men slike ting skjer jo likevel - og ingen kan klandres for det. Man kan da ikke gå omkring og ha øyne i nakken eller være allviter heller... men trist er det lell :) Føler virkelig med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var forferdelig trist og en skikkelig oppvekker. Jeg skal ihvertfall begynne å passe bedre på sånne ting i fremtiden. Tusen takk for advarselen. Var inne å så på bildene, og han var jo helt nydelig. Føler med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så utrolig trist...

både jeg og toya sender varme tanker og klemmer i denne vanskelige stunden..

må for all del ikke få skyldsfølelse... men jeg fikk en tankevekker ja...

dere får kose dere med minnene om krabaten, og ikke la dette her ødelegge sjangsene for at dere med tiden skaffer dere ett nøste til...

kondolerer så mye ...

mvh Therese og Toya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette er jo alle hundeeieres mareritt :)

Å komme inn i stua å finne valpen død må jo være helt grusomt!

Føler så utrolig med dere.

Dere får kose dere med alle de fine minnene og den andre hunden deres:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Så forferdelig trist...

Det er jo sånne ting som man rett og slett ikke tenker på at kan skje...sånt som får man til å tenke at det nesten må være meningen.Det har faktisk aldri falt meg inn at hunden kan bli kvelt av en potetgullpose. :unsure: Synes ikke dere skal klandre dere selv, det er tross alt helt umulig å forutse noe sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...