Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av kommandoer under trening


Ingvild

Recommended Posts

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

på hver ting jeg ber hunden gjøre :) Men rosen spares det godt på. Den skal være belønning, ikke dilledallespråk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner frivillige ting, men gir kommandoer også..

Skal jeg f.eks trene dekk under marsj klikker jeg opp frivillig dekk først, for da er det mer sannsynlig at hun tilbyr dekk under baklengsmarsjen. Men, jeg kan si dekk i andre sammenhenger og da legger hun seg jo, hun kan kommandoen. Så det er vel litt begge deler kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

Det blir på samme måten. Først tilbyr hunden å løpe ut til ståmarkør og når den atferden er befestet, setter jeg navn på den. Ellers blir det jo en omvei. Om f. eks. hunden min sitter på plass og jeg sier "gå markør", så vil den lære at det å sitte på plass heter; "gå markør". Og tidligere har jeg prentet inn at det heter på plass. Hunden kan jo ikke norsk så dette blir forvirrende og en lang omvei. Mye bedre å fortelle hva det heter det den gjør i øyeblikket og da blir det ikke kommandoer i den forstand. Siden blir ordene "gå markør" en tillatelse og ikke en ordre (kommando). Så for mitt vedkommende bruker jeg ikke kommandoer kan man si. Og selv om jeg prøver og ikke rose for mye, men heller belønne atferden, så kommer det et og annet "dyktig" allikevel. Egentlig bortkastet fordi ros er ikke belønning for hundene mine, men kan i beste fall bli en sekundærfortserker, men vanligvis blir det bare et forstyrrende element og støy!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt ann på hvor godt øvelsen sitter. Jeg har vært veldig treig til å sette komando på noe, jeg satte komando på fot feks for et par uker siden, og jeg belønner mye for frivellige atferder når jeg trener inn nye ting. Jeg har en hund som er kreativ av natur, og jeg vil ikke ha han FOR kreativ så jeg prøver å være tydlelig på hva vi trener akkurat nå men jeg setter ikke nødvendigvis en kommando på det..Hvis du skjønner? :unsure: Litt rotete forklart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

Kommer helt ann på... hvor langt vi har kommet i treningen av en øvelse / et moment, hva slags trening, hvilket humør osv. osv.

Men vanligvis er det nok en salig blanding, selv om jeg har økter der jeg kun trener med kommandoer og andre økter der jeg belønner kun det hunden tilbyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegget ditt fikk meg til å tenke gjennom når jeg bruker kommando, i hvilke settinger jeg bruker det, når jeg ikke bruker det osv..

Og det var kjemepnyttig.. For jeg satt her og grublet og tenkte gjennom det vi trener på. Bla kom til at: Jo vi bruker i hvert fall kommando for å vente i forskjellige settinger; f.eks. vente når jeg gir mat, vente på å gå ut av bil, vente på belønning, vente på meg på tur osv før jeg sier værsegod.

Men så tenker jeg nå.. trenger jeg nå den kommando lenger? Hunden har jo sikkert lært dette for lenge siden. Den har bare blitt en refleks i hjernen min for at jeg skal si dette hver gang hunden skal vente til den før en annen kommando. Hun skjønner nå sikkert kjempegodt at hun skal vente til jeg gir klarsignal.. Hm, hm.. dette skal jeg jammen prøve ut i morgen og sjekke hvor godt det sitter i ryggmargen hennes nå.

Ellers er jeg en kvinne med få ord - dvs jeg har tenkt at jeg vil bruke så få ord som mulig i trening av hunden for å gjøre det lettere for meg selv - må ha ting veldig lett for at jeg skal klare å huske ting. Derfor bruker jeg faktisk ganske få kommandoer når vi trener. Og det er ganske greit å finne fram til de få ord som vi kan klare å få til øvelsene våre med. Og siden vi jobber med klikkerfilosofien så føler jeg også at vi ikke trenger det helt store ordforrådet. Klarer de å trene en spekkhogger til å tisse i et glass for å avgi en urinprøve (stjælt fra min eminente trener Åse) så tenker jeg vel at vi kan klare å trene en hund med veldig få kommandoer.. Klart at dette går på signaler i en eller annen form - men er det ikke signaler vi også bruker veldig mye med kroppsspåket vårt i forhold til å få hunden vå inn i den adferd/posisjon vi ønsker?

Så det jeg synes hadde vært interessant å høre fra dere er hvor mange kommandoer som dere synes er helt nødvendig å lære inn. Tenker da i forhold til en lydighetsøvelse - vet at det er stor forskjell i de forskjellige klasser men alikevel..

westminster - håper du ikke føler dette er som å stjele tråden din da det absolutt ikke er det. Men jeg tenker at det er veldig likt og også interessant å høre hvordan andre bruker dette. Kjempeflott tråd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det jeg synes hadde vært interessant å høre fra dere er hvor mange kommandoer som dere synes er helt nødvendig å lære inn. Tenker da i forhold til en lydighetsøvelse - vet at det er stor forskjell i de forskjellige klasser men alikevel..

Det är inte många kommandon egentligen. Missy kan väl "kom" (kontaktord), "sitt", "ligg", "stå", "varsågod" och "Missykom" (inkallning). Apportering, hopp, rutan etc. går på "varsågod". Ska väl lära in kommando för de där grejerna någon gång, jag är bara lite lat ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig mange kommandoer. Om jeg skal gå gjennom en lp øvelse (som er ferdig baklengskjedet) tar jeg med kommando, ellers er mye frivillig atferd. Frivillig utgangsstilling, fremmarsj, bli, frivillig touch, apport osv. Men selvsagt, hun er jo avhengig av noen stimuli. F.eks kan hun ikke tilby apport før hun ser apportbukken, tilby touch når hun ser musematte/stick/håndflaten/pekefingeren, utgangsstilling n¨r jeg står rett opp og ned osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme som labbis. Vi kjører mye frivillig men holder vi på med momenter til baklengsjkeding f.eks stå eller dekk bruker vi såklart kommando. Og ferdig baklengskjeda øvlser bruker vi kommando til. Har også frivillig utgangstilling. (men har kommando for det og)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...