Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Skrevet

Redd for hunder nei det er jeg ikke, men respekt for hunder og hva skade de kan gjøre om de bestemmer seg for det, ja det har jeg.

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Ja kan godt forstå deg jeg! For man vet aldri hva en løs hund som kommer alene kan finne på.

Skrevet

Egentlig ikke..som de andre nevner..atypisk atferd er aldri noe hyggelig. Men ellers skal det mye til før jeg blir redd egentlig.Jeg var nok mer lettskremt før jeg jeg hadde en hund som faktisk kunne være farlig. Nå føler jeg meg tryggere på meg selv på en måte og på at jeg kan lese signalene som skiller en livredd hund fra en bøllete hund (den livredde er jo stort sett den farlige).

Loke her prøvde jo å være skikkelig skummel et par ganger etter at jeg fikk han, men jeg bare knakk sammen av latter for det var så tydelig harmløs pubertal oppførsel (som sikkert kunne utviklet seg selvfølgelig) at jeg så for meg en liten guttunge med lekegevær som var sint fordi han måtte inn og legge seg ;)

Jeg lo ikke når Pan knurret. Han var desperat og mente alvor.

Skrevet

har vel litt mer respekt for rottiser enn anre raser... bare av den enkel grunn at jeg blei bitt stygt av en rottis da jeg var liten... ;)

men jeg klarer ¨å hilse på de som virker normale i huet selvom.. har f eks hilsa på de herlige til richard ;) de er skjønne de :o og ikke minst snille, men må ærlig innrømme at jeg ikke er så høy i hatten hvis jeg går forbi en hage med en illsint rottis inni , går litt fortere forbi der ..

Skrevet

Nja, redd og redd fru Blom. Jeg er fryktelig skeptisk til enhver løs hund vi møter, hvor eier ikke er i nærheten. Dette fordi jeg sikkert baserer mye av "lesingen" på hvordan eier er i forhold til denne.

Det samme gjelder hvis vi møter en hund i bånd, det kommer veldig an på hvordan eier takler sin hund i møtet.

Mens noe rasetypisk reddhet har jeg ikke. Små terriere kan såvel som store rottiser få nakkehårene mine til å reise seg, så fremt de oppfører seg atypisk (som tidligere nevnt her) og eier enten er "missing" eller helt ute av kontroll over beistet ;-)

Skrevet

Jeg er ikke redd for noen..

Men respekterer alle og det er noen hunder jeg ikke går bort til.

Er ikke redd, men det er noen som er usikkre og vil forsvare seg.

Jeg vil jo ikke bli bitt da. Gjør vondt det.

Skrevet

Er ikke redd med skeptisk til store tøøfe hannhunder med ditto kroppsspråk.

men det som avgjør om jeg går i allertetn og på vakt er hvorvidt eier ser ut til å ha kontroll..

Skrevet

Er nok oftere redd på vegne av hunden(e) mine enn på vegne av meg selv. Synes også enkelte raser er vanskeligere lese enn andre, og er nok mer skeptisk til de. Og - ja - størrelse, rase, kjønn, hvorvidt hunden er i bånd, utseende på eier, hvorvidt den er utenfor eget hus osv er også med i risikovurderingen. Har heller litt for mange fordommer framfor å ta unødvendige risiki når det gjelder egne hunder.

Ellers besøkte jeg noen med ei dobermann-tispe med 5 uker gamle valper en gang... og det tror jeg er den eneste gangen jeg har vært rimelig engstelig på egne vegne. Jeg holdt meg på god avstand til valpene - likevel patruljerte hun rundt meg og knurret lavt med jevne mellomrom - og nappet i ermet på jakka mi da jeg skulle gå... Ikke spes. hyggelig.

Har ellers vært forskånet fra hunder som har visst aggressive tendenser mot folk, men fikk meg en tankevekker der i forhold til å skaffe seg en hund med mye vakt i seg. Tror kanskje ikke helt det er noe for meg.

Skrevet

Jeg var veldig redd hunder fra jeg var 5-10 år gammel. Det var fordi en hund kom å drepte kaninen min når jeg så på da jeg var 5 år... Så etter det var jeg _livredd_ hunder. Fikk helt sjokk når jeg så hunder. Men nå er jeg ikke redd :rolleyes: Jobber jo på hundepensjonat, så jeg må jo tåle litt. Selvfølgelig har jeg respekt for hunder, men er ikke redd lengre ;)

Skrevet

Jeg er ikke redd noen spesielle raser eller typer hunder, men det er noen spesifikke hunder jeg vet om som jeg har vært litt redd. Da er det fordi jeg vet at de ikke har vært helt gode i hodet, så det har vært en grunn til det. Ellers er jeg ikke redd noen hunder. Har f.eks. ikke noen problemer med å møte amstaffer eller rottweilere og slikt.

Skrevet

jeg er vel ikke det, men er red vis jeg møtter på hunder som er uten eier (vis jeg har min hund med da) sikkert siden han er blid bitt

Skrevet

Hunder som kommer brått på, uansett rase eller størrelse.

Men må innrømme at det er mer skummelt med en Rottweiler som kommer brått innpå enn en cavalier (kun eksempel)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...