Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Skrevet

Redd for hunder nei det er jeg ikke, men respekt for hunder og hva skade de kan gjøre om de bestemmer seg for det, ja det har jeg.

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Ja kan godt forstå deg jeg! For man vet aldri hva en løs hund som kommer alene kan finne på.

Skrevet

Egentlig ikke..som de andre nevner..atypisk atferd er aldri noe hyggelig. Men ellers skal det mye til før jeg blir redd egentlig.Jeg var nok mer lettskremt før jeg jeg hadde en hund som faktisk kunne være farlig. Nå føler jeg meg tryggere på meg selv på en måte og på at jeg kan lese signalene som skiller en livredd hund fra en bøllete hund (den livredde er jo stort sett den farlige).

Loke her prøvde jo å være skikkelig skummel et par ganger etter at jeg fikk han, men jeg bare knakk sammen av latter for det var så tydelig harmløs pubertal oppførsel (som sikkert kunne utviklet seg selvfølgelig) at jeg så for meg en liten guttunge med lekegevær som var sint fordi han måtte inn og legge seg ;)

Jeg lo ikke når Pan knurret. Han var desperat og mente alvor.

Skrevet

har vel litt mer respekt for rottiser enn anre raser... bare av den enkel grunn at jeg blei bitt stygt av en rottis da jeg var liten... ;)

men jeg klarer ¨å hilse på de som virker normale i huet selvom.. har f eks hilsa på de herlige til richard ;) de er skjønne de :o og ikke minst snille, men må ærlig innrømme at jeg ikke er så høy i hatten hvis jeg går forbi en hage med en illsint rottis inni , går litt fortere forbi der ..

Skrevet

Nja, redd og redd fru Blom. Jeg er fryktelig skeptisk til enhver løs hund vi møter, hvor eier ikke er i nærheten. Dette fordi jeg sikkert baserer mye av "lesingen" på hvordan eier er i forhold til denne.

Det samme gjelder hvis vi møter en hund i bånd, det kommer veldig an på hvordan eier takler sin hund i møtet.

Mens noe rasetypisk reddhet har jeg ikke. Små terriere kan såvel som store rottiser få nakkehårene mine til å reise seg, så fremt de oppfører seg atypisk (som tidligere nevnt her) og eier enten er "missing" eller helt ute av kontroll over beistet ;-)

Skrevet

Jeg er ikke redd for noen..

Men respekterer alle og det er noen hunder jeg ikke går bort til.

Er ikke redd, men det er noen som er usikkre og vil forsvare seg.

Jeg vil jo ikke bli bitt da. Gjør vondt det.

Skrevet

Er ikke redd med skeptisk til store tøøfe hannhunder med ditto kroppsspråk.

men det som avgjør om jeg går i allertetn og på vakt er hvorvidt eier ser ut til å ha kontroll..

Skrevet

Er nok oftere redd på vegne av hunden(e) mine enn på vegne av meg selv. Synes også enkelte raser er vanskeligere lese enn andre, og er nok mer skeptisk til de. Og - ja - størrelse, rase, kjønn, hvorvidt hunden er i bånd, utseende på eier, hvorvidt den er utenfor eget hus osv er også med i risikovurderingen. Har heller litt for mange fordommer framfor å ta unødvendige risiki når det gjelder egne hunder.

Ellers besøkte jeg noen med ei dobermann-tispe med 5 uker gamle valper en gang... og det tror jeg er den eneste gangen jeg har vært rimelig engstelig på egne vegne. Jeg holdt meg på god avstand til valpene - likevel patruljerte hun rundt meg og knurret lavt med jevne mellomrom - og nappet i ermet på jakka mi da jeg skulle gå... Ikke spes. hyggelig.

Har ellers vært forskånet fra hunder som har visst aggressive tendenser mot folk, men fikk meg en tankevekker der i forhold til å skaffe seg en hund med mye vakt i seg. Tror kanskje ikke helt det er noe for meg.

Skrevet

Jeg var veldig redd hunder fra jeg var 5-10 år gammel. Det var fordi en hund kom å drepte kaninen min når jeg så på da jeg var 5 år... Så etter det var jeg _livredd_ hunder. Fikk helt sjokk når jeg så hunder. Men nå er jeg ikke redd :rolleyes: Jobber jo på hundepensjonat, så jeg må jo tåle litt. Selvfølgelig har jeg respekt for hunder, men er ikke redd lengre ;)

Skrevet

Jeg er ikke redd noen spesielle raser eller typer hunder, men det er noen spesifikke hunder jeg vet om som jeg har vært litt redd. Da er det fordi jeg vet at de ikke har vært helt gode i hodet, så det har vært en grunn til det. Ellers er jeg ikke redd noen hunder. Har f.eks. ikke noen problemer med å møte amstaffer eller rottweilere og slikt.

Skrevet

jeg er vel ikke det, men er red vis jeg møtter på hunder som er uten eier (vis jeg har min hund med da) sikkert siden han er blid bitt

Skrevet

Hunder som kommer brått på, uansett rase eller størrelse.

Men må innrømme at det er mer skummelt med en Rottweiler som kommer brått innpå enn en cavalier (kun eksempel)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...