Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Skrevet

Redd for hunder nei det er jeg ikke, men respekt for hunder og hva skade de kan gjøre om de bestemmer seg for det, ja det har jeg.

Skrevet

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Ja kan godt forstå deg jeg! For man vet aldri hva en løs hund som kommer alene kan finne på.

Skrevet

Egentlig ikke..som de andre nevner..atypisk atferd er aldri noe hyggelig. Men ellers skal det mye til før jeg blir redd egentlig.Jeg var nok mer lettskremt før jeg jeg hadde en hund som faktisk kunne være farlig. Nå føler jeg meg tryggere på meg selv på en måte og på at jeg kan lese signalene som skiller en livredd hund fra en bøllete hund (den livredde er jo stort sett den farlige).

Loke her prøvde jo å være skikkelig skummel et par ganger etter at jeg fikk han, men jeg bare knakk sammen av latter for det var så tydelig harmløs pubertal oppførsel (som sikkert kunne utviklet seg selvfølgelig) at jeg så for meg en liten guttunge med lekegevær som var sint fordi han måtte inn og legge seg ;)

Jeg lo ikke når Pan knurret. Han var desperat og mente alvor.

Skrevet

har vel litt mer respekt for rottiser enn anre raser... bare av den enkel grunn at jeg blei bitt stygt av en rottis da jeg var liten... ;)

men jeg klarer ¨å hilse på de som virker normale i huet selvom.. har f eks hilsa på de herlige til richard ;) de er skjønne de :o og ikke minst snille, men må ærlig innrømme at jeg ikke er så høy i hatten hvis jeg går forbi en hage med en illsint rottis inni , går litt fortere forbi der ..

Skrevet

Nja, redd og redd fru Blom. Jeg er fryktelig skeptisk til enhver løs hund vi møter, hvor eier ikke er i nærheten. Dette fordi jeg sikkert baserer mye av "lesingen" på hvordan eier er i forhold til denne.

Det samme gjelder hvis vi møter en hund i bånd, det kommer veldig an på hvordan eier takler sin hund i møtet.

Mens noe rasetypisk reddhet har jeg ikke. Små terriere kan såvel som store rottiser få nakkehårene mine til å reise seg, så fremt de oppfører seg atypisk (som tidligere nevnt her) og eier enten er "missing" eller helt ute av kontroll over beistet ;-)

Skrevet

Jeg er ikke redd for noen..

Men respekterer alle og det er noen hunder jeg ikke går bort til.

Er ikke redd, men det er noen som er usikkre og vil forsvare seg.

Jeg vil jo ikke bli bitt da. Gjør vondt det.

Skrevet

Er ikke redd med skeptisk til store tøøfe hannhunder med ditto kroppsspråk.

men det som avgjør om jeg går i allertetn og på vakt er hvorvidt eier ser ut til å ha kontroll..

Skrevet

Er nok oftere redd på vegne av hunden(e) mine enn på vegne av meg selv. Synes også enkelte raser er vanskeligere lese enn andre, og er nok mer skeptisk til de. Og - ja - størrelse, rase, kjønn, hvorvidt hunden er i bånd, utseende på eier, hvorvidt den er utenfor eget hus osv er også med i risikovurderingen. Har heller litt for mange fordommer framfor å ta unødvendige risiki når det gjelder egne hunder.

Ellers besøkte jeg noen med ei dobermann-tispe med 5 uker gamle valper en gang... og det tror jeg er den eneste gangen jeg har vært rimelig engstelig på egne vegne. Jeg holdt meg på god avstand til valpene - likevel patruljerte hun rundt meg og knurret lavt med jevne mellomrom - og nappet i ermet på jakka mi da jeg skulle gå... Ikke spes. hyggelig.

Har ellers vært forskånet fra hunder som har visst aggressive tendenser mot folk, men fikk meg en tankevekker der i forhold til å skaffe seg en hund med mye vakt i seg. Tror kanskje ikke helt det er noe for meg.

Skrevet

Jeg var veldig redd hunder fra jeg var 5-10 år gammel. Det var fordi en hund kom å drepte kaninen min når jeg så på da jeg var 5 år... Så etter det var jeg _livredd_ hunder. Fikk helt sjokk når jeg så hunder. Men nå er jeg ikke redd :rolleyes: Jobber jo på hundepensjonat, så jeg må jo tåle litt. Selvfølgelig har jeg respekt for hunder, men er ikke redd lengre ;)

Skrevet

Jeg er ikke redd noen spesielle raser eller typer hunder, men det er noen spesifikke hunder jeg vet om som jeg har vært litt redd. Da er det fordi jeg vet at de ikke har vært helt gode i hodet, så det har vært en grunn til det. Ellers er jeg ikke redd noen hunder. Har f.eks. ikke noen problemer med å møte amstaffer eller rottweilere og slikt.

Skrevet

jeg er vel ikke det, men er red vis jeg møtter på hunder som er uten eier (vis jeg har min hund med da) sikkert siden han er blid bitt

Skrevet

Hunder som kommer brått på, uansett rase eller størrelse.

Men må innrømme at det er mer skummelt med en Rottweiler som kommer brått innpå enn en cavalier (kun eksempel)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...