Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Tja, hun kan være kjempe flink noen dager og andre dager er hun helt forferdelig.

Hvis vi møter på hunder eller mennesker så kan hun dra veldig, og nærmest krype bortober bakken for å komme seg til de. Når vi går med andre hunder klarer vi knapt å komme oss avgårde for hun aldri blir ferdig med å hilse(gjelder spesielt hunder vi kjenner fra før).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På begynnelsen på turene drar han endel. Men roer seg etterhvert. Kunne vært bedre ja synes jeg, men det kommer seg bra. Om det går forbi noen eller han lukter noe godt, så drar han ekstremt da er han umulig :) Men det har kommet seg litt det og, sakte men sikkert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele er en befrielse for en med hund som ikke går alt for pent i bånd. I sela får Ero dra så mye han vil(selv om han ikke gjør det hele tiden) mens med halsbåndet må han gå pent, noe han er ganske flink til. Vet jeg at vi kommer opp i situasjoner hvor han kommer til å dra, ja da hekter jeg han fast i sela og lar han få dra, det fører uansett ikke til noe gått at Ero blir sint for at han må gå pent og jeg blir irritert fordi han ikke går pent. Men vi trener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Det hun sa.

Har ikke noe imot at han drar som oftest. Drar spesielt om eg går på tur med andre hunder eller det er nettop vært hunder/katter i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder. Dene ene drar som en schäfer, den andre går rett i hælene på meg. Forstår ikke hvordan mor og datter har blitt så forskjellige.

Hilsen Lene Kristin, Lily (draeren) og Lucie (mora)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Rekker hånden i været* Magebelte og strikkline!

Har også en hund som trekker mye på tur. Kan gå pent på komando, men jeg ser på henne at hun ikke syns det er noe kult å gå på tur slik (går i passgang med ørene flatt bakover).

Når hun da ikke er i bølle humør eller "se på meg mutteren jeg er flink og så kan jeg belønne meg selv med i ha dra kamp i linen eller i armen din* :) Div da går hun en nydelig fri ved fot også sier jeg at hun er flink, men nå går vi tur. Så starter hun sin egen lille dra kamp. Kjekt med hunder og eier som er trenings narkomaner :mellow:

Har aldri hatt en hund som har kunnet gå pent i bånd jeg... har bare lært dem alt annet rart....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har en som går pent i bånd, og en som går veldig pent i bånd jeg ;)

- Men så er jeg ikke veldig bortskjemt på den fronten, etter 12 år med Gubbelille som aldri helt forsto konseptet med "slakk line" samme hvor lang turen var, og Herverket var ikke akkurat noen drømmehund å ha i bånd han heller.. Så jeg regner med at visse (nevner ingen navn, Belgerpia) syns at Zarten kanskje burde ha gått penere i bånd :rolleyes: Dinersen merker man knapt at man har i bånd.. Flinke Dinersen ;)

Syns forøvrig at sele, magebelte og strikkbånd er en utmerket måte å gå tur med hunder som trekker i båndet på.. Bedre for hunden, og helt klart bedre for mennesket som holder dyret.. ;)

Kanskje bortsett fra om man har f.eks 2 hunder, og hundene plutselig ser en katt, som du ikke ser.. Da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å være bundet fast i hundene sine? Artig for oss som ikke lå loddrett i lufta før man havnet i grøfta, men muligens ikke så artig for hun som fikk seg en liten flyvetur? hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle 3 kan gå fint i båndet sammen med meg(alle 3 samtidig) men vanlighvis bruker jeg seler på dem og da bryr jeg meg ikke om trekkingen for har de sele på så har de også lov til å trekke.

Aiwa stakkar som alltid har fått lov til å dra i båndet også får vi beskjed om at hun har sterk hd ;) og da skal jo ikke hunden trekke så vi prøver jo å få henne til å gå fint da men det er ikke lett når hunden nå er fire år og bare går fint hvis vi har godbiter med(og ikke minst så stammer hun fra foreldre som er meget aktive trekkhunder). :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris og Emma går veldig pent så lenge jeg har dem i hvert sitt bånd,men kobler jeg de sammen drar de som bare rakkern .Legger alle kreftene på virker det som ;) Men er kosekvent med å bruken av sele/bånd. Har de på sele får de dra så mye de vil,har de på vanlig halsbånd skal de gå pent,men har de på "treningshalsbåndet" skal det være helt kontakt.-hele tiden(har ikke på det på tur da)

Ellers har jeg merket meg at begge går innmari fint uten bånd,liksom som de tenker at,jaja har vi fått friheten til å gå uten bånd så får vi hvertfall passe på å gå fint da :o (eller kanskje de tenker på no helt annet ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Armene sitter altfor godt fast, det er sener og sånt.. ;) Ut av ledd kan de hoppe, og plutselig kan du ha kjeften full av jord, men armen henger der enda.. Hugo har aldri fått noe særlig streng oppdragelse, han gikk omtrent ikke i bånd før han var ni måneder, men vi har alltid hatt en forståelse for at båndet skal være slakt. Hvis han MÅ lukte på en ting, så stopper han som regel opp og ser på tingen til jeg sier fri. Men det hender jo at han plutselig skal, særlig nå som han har skjønt løpetid og sånne fine ting.. Han er en tålmodig sjel, og det går som regel fint, men jeg bruker strupebånd og tar det opp under ørene hvis han blir stressa. da kan jeg styre hodet i den veien jeg vil, og da følger kroppen etter. Da tar jeg av kvelefunksjonen da.. Hvis jeg hadde rykket eller herjet så ville han gått den andre veien. Og tross alt så veier han førti kilo mer enn meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter nærmere to år med knallhard selvbeherskelse er Molly endelig ganske flink til å gå fint i bånd. Hun har aldri vært en "draer" i den betydning at hun går rett fram i stramt bånd - men mer en "rykker" som kan gå fint i 50 meter, for så å hive seg ut til sida med all sin muskelkraft dersom en spennende lukt river i nesa.

Fortsatt er det på to bein i enden av båndet dersom vi er på et helt nytt sted med masse hunder, folk og lukter (utstilling f. eks), men på våre vanlige turer går hun som en prest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida går pent og pyntelig når hu går alene. Men så er det ikke jeg som har lært henne det heller da. He he.

Nirm kan ikke gå i band rett og slett. Og nå som han bruker for det meste sele (og elsker å trekke), går som oftest jeg bare bakerst på slep.

Bogar går veldig pent i band. Har egentlig alltid gjort det, og er uansett ikke så sterk, så det bryr meg ikke om han trekker litt i det. Nå som han er gammel, går han nå med 4 bein på bakken. Men som ung energibunt av en mudi, så var han litt mer "sprettball" aktig, og gikk og hoppa opp og ned av glede. Altså litt typisk mudi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera, naboens labrador som jeg går turer med innimellom, er det veldig mye opp og ned med. Hvis jeg er i god form slik at jeg kan være oppmerksom og jeg dessuten har med godbiter jeg gir henne innimellom, kan hun gå veldig pent. Men hvis jeg er for dårlig (har en sykdom som gjør at jeg har lite med energi) en dag og dessuten ikke har med noen godbiter eller andre ting hun kan jobbe for, kan hun dra en del og "vimse" rundt. Det kommer dessuten an på om det er lenge siden sist jeg har gått med henne, og om eierne har gitt henne nok mosjon i det siste.

Hun har evnen til å kunne gå pent, men har dessverre ikke blitt godt nok trent. Hun er jo egentlig en lærevillig og smart hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...