Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Ike kan dra litt i begynnelsen av turen,eller når det er noe spennende som han girer seg opp for. Men jeg lar han dra de gangene han gjør det,for jeg synes ikke det er et problem.

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Tja, hun kan være kjempe flink noen dager og andre dager er hun helt forferdelig.

Hvis vi møter på hunder eller mennesker så kan hun dra veldig, og nærmest krype bortober bakken for å komme seg til de. Når vi går med andre hunder klarer vi knapt å komme oss avgårde for hun aldri blir ferdig med å hilse(gjelder spesielt hunder vi kjenner fra før).

Skrevet

Før jeg sendte han på hytta med pappa var han himmelsk på å gå i bånd.. Når han kom tilbake var det som om han hadde returnert fra *******... Men nå er han sitt normale seg;)

Skrevet

På begynnelsen på turene drar han endel. Men roer seg etterhvert. Kunne vært bedre ja synes jeg, men det kommer seg bra. Om det går forbi noen eller han lukter noe godt, så drar han ekstremt da er han umulig :) Men det har kommet seg litt det og, sakte men sikkert :D

Skrevet

Sele er en befrielse for en med hund som ikke går alt for pent i bånd. I sela får Ero dra så mye han vil(selv om han ikke gjør det hele tiden) mens med halsbåndet må han gå pent, noe han er ganske flink til. Vet jeg at vi kommer opp i situasjoner hvor han kommer til å dra, ja da hekter jeg han fast i sela og lar han få dra, det fører uansett ikke til noe gått at Ero blir sint for at han må gå pent og jeg blir irritert fordi han ikke går pent. Men vi trener...

Skrevet

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Skrevet

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Det hun sa.

Har ikke noe imot at han drar som oftest. Drar spesielt om eg går på tur med andre hunder eller det er nettop vært hunder/katter i nærheten.

Skrevet

Når vi starter turen drar Goshi en del. Hun stresser da. Men det går fort over heldigvis.

Med Chanita er det veldig variabelt. Men for det meste går hun fint ved siden av meg.

Skrevet

Har to hunder. Dene ene drar som en schäfer, den andre går rett i hælene på meg. Forstår ikke hvordan mor og datter har blitt så forskjellige.

Hilsen Lene Kristin, Lily (draeren) og Lucie (mora)

Skrevet

*Rekker hånden i været* Magebelte og strikkline!

Har også en hund som trekker mye på tur. Kan gå pent på komando, men jeg ser på henne at hun ikke syns det er noe kult å gå på tur slik (går i passgang med ørene flatt bakover).

Når hun da ikke er i bølle humør eller "se på meg mutteren jeg er flink og så kan jeg belønne meg selv med i ha dra kamp i linen eller i armen din* :) Div da går hun en nydelig fri ved fot også sier jeg at hun er flink, men nå går vi tur. Så starter hun sin egen lille dra kamp. Kjekt med hunder og eier som er trenings narkomaner :mellow:

Har aldri hatt en hund som har kunnet gå pent i bånd jeg... har bare lært dem alt annet rart....

Skrevet

Hmm.. Jeg har en som går pent i bånd, og en som går veldig pent i bånd jeg ;)

- Men så er jeg ikke veldig bortskjemt på den fronten, etter 12 år med Gubbelille som aldri helt forsto konseptet med "slakk line" samme hvor lang turen var, og Herverket var ikke akkurat noen drømmehund å ha i bånd han heller.. Så jeg regner med at visse (nevner ingen navn, Belgerpia) syns at Zarten kanskje burde ha gått penere i bånd :rolleyes: Dinersen merker man knapt at man har i bånd.. Flinke Dinersen ;)

Syns forøvrig at sele, magebelte og strikkbånd er en utmerket måte å gå tur med hunder som trekker i båndet på.. Bedre for hunden, og helt klart bedre for mennesket som holder dyret.. ;)

Kanskje bortsett fra om man har f.eks 2 hunder, og hundene plutselig ser en katt, som du ikke ser.. Da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å være bundet fast i hundene sine? Artig for oss som ikke lå loddrett i lufta før man havnet i grøfta, men muligens ikke så artig for hun som fikk seg en liten flyvetur? hehe :)

Skrevet

Alle 3 kan gå fint i båndet sammen med meg(alle 3 samtidig) men vanlighvis bruker jeg seler på dem og da bryr jeg meg ikke om trekkingen for har de sele på så har de også lov til å trekke.

Aiwa stakkar som alltid har fått lov til å dra i båndet også får vi beskjed om at hun har sterk hd ;) og da skal jo ikke hunden trekke så vi prøver jo å få henne til å gå fint da men det er ikke lett når hunden nå er fire år og bare går fint hvis vi har godbiter med(og ikke minst så stammer hun fra foreldre som er meget aktive trekkhunder). :o

Skrevet

Yaris og Emma går veldig pent så lenge jeg har dem i hvert sitt bånd,men kobler jeg de sammen drar de som bare rakkern .Legger alle kreftene på virker det som ;) Men er kosekvent med å bruken av sele/bånd. Har de på sele får de dra så mye de vil,har de på vanlig halsbånd skal de gå pent,men har de på "treningshalsbåndet" skal det være helt kontakt.-hele tiden(har ikke på det på tur da)

Ellers har jeg merket meg at begge går innmari fint uten bånd,liksom som de tenker at,jaja har vi fått friheten til å gå uten bånd så får vi hvertfall passe på å gå fint da :o (eller kanskje de tenker på no helt annet ;) )

Skrevet

Tini er flink til å gå pent i bånd og flink til å dra i bånd.

Når hun leter etter et sted å gå på do så drar hun veldig.

Skrevet

Lassie går nesten alltid i sele, men trekker lite for det. Bortsett fra hvis det er noen veeldig spennende hunder i nærheten...

Skrevet

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Armene sitter altfor godt fast, det er sener og sånt.. ;) Ut av ledd kan de hoppe, og plutselig kan du ha kjeften full av jord, men armen henger der enda.. Hugo har aldri fått noe særlig streng oppdragelse, han gikk omtrent ikke i bånd før han var ni måneder, men vi har alltid hatt en forståelse for at båndet skal være slakt. Hvis han MÅ lukte på en ting, så stopper han som regel opp og ser på tingen til jeg sier fri. Men det hender jo at han plutselig skal, særlig nå som han har skjønt løpetid og sånne fine ting.. Han er en tålmodig sjel, og det går som regel fint, men jeg bruker strupebånd og tar det opp under ørene hvis han blir stressa. da kan jeg styre hodet i den veien jeg vil, og da følger kroppen etter. Da tar jeg av kvelefunksjonen da.. Hvis jeg hadde rykket eller herjet så ville han gått den andre veien. Og tross alt så veier han førti kilo mer enn meg...

Skrevet

Etter nærmere to år med knallhard selvbeherskelse er Molly endelig ganske flink til å gå fint i bånd. Hun har aldri vært en "draer" i den betydning at hun går rett fram i stramt bånd - men mer en "rykker" som kan gå fint i 50 meter, for så å hive seg ut til sida med all sin muskelkraft dersom en spennende lukt river i nesa.

Fortsatt er det på to bein i enden av båndet dersom vi er på et helt nytt sted med masse hunder, folk og lukter (utstilling f. eks), men på våre vanlige turer går hun som en prest.

Skrevet

Vida går pent og pyntelig når hu går alene. Men så er det ikke jeg som har lært henne det heller da. He he.

Nirm kan ikke gå i band rett og slett. Og nå som han bruker for det meste sele (og elsker å trekke), går som oftest jeg bare bakerst på slep.

Bogar går veldig pent i band. Har egentlig alltid gjort det, og er uansett ikke så sterk, så det bryr meg ikke om han trekker litt i det. Nå som han er gammel, går han nå med 4 bein på bakken. Men som ung energibunt av en mudi, så var han litt mer "sprettball" aktig, og gikk og hoppa opp og ned av glede. Altså litt typisk mudi...

Skrevet

Hera, naboens labrador som jeg går turer med innimellom, er det veldig mye opp og ned med. Hvis jeg er i god form slik at jeg kan være oppmerksom og jeg dessuten har med godbiter jeg gir henne innimellom, kan hun gå veldig pent. Men hvis jeg er for dårlig (har en sykdom som gjør at jeg har lite med energi) en dag og dessuten ikke har med noen godbiter eller andre ting hun kan jobbe for, kan hun dra en del og "vimse" rundt. Det kommer dessuten an på om det er lenge siden sist jeg har gått med henne, og om eierne har gitt henne nok mosjon i det siste.

Hun har evnen til å kunne gå pent, men har dessverre ikke blitt godt nok trent. Hun er jo egentlig en lærevillig og smart hund!

Skrevet

sean er blid veldig flink å gå i bånd (mye trening) men går jeg med han og birk blir det mye treking

Skrevet

Mine går fint i bånd når vi går bare med en hund av ganga,men går vi tur med alle tre på en gang,så drar de litt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...