Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Satt her og tenkte litt på det at; Jammen har jeg en hund som alltid har gått fint i bånd. Chessea har aldri dratt noe særlig i båndet på tur, og går så og si alltid veldig pent. Er det bare meg som er heldig eller?

Hvordan er din hund i bånd? Drar den mye/lite?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ask kan dra en del, spesielt om det er en stund siden han har vært ute og det haster med å gå på do. Andre turer igjenn drar han ikke i det hele tatt. Må av og til lure på om det er trekkhund i han alikevell, slik som han drar på hundetreff osv. :) Men som regel går han veldig fint, ikke ved foten, men båndet er nesten alltid slakt.

Skrevet

På tur drar han ikke i båndet. Men når han ser andre hunder eller noe så strammer han båndet da. For da er det spennende altså! :)

Skrevet

Nå gikk jeg nettopp rundt kvartale det tar ca 15 min og de dro ingenting :D:D:) weee... :D

Kanskje det har hjulpet etter at jeg har jobbet mye med det:P

Har ikke vært hjemme på en stund og har ikke gått rundt det kvartale på en stund og når vi har vært borte så har de heller ikke gått i bånd. De har bare gått løse.

Håper dette varer :D

Skrevet

toya kan sakene sine hvis hu gidder

dvs hu kan gå pent i bånd, men det er ikke alltid hu gidder det...

men da hu var valp så var hu mammadalt deluxe, dro ikke i båndet med mindre hu så noe intresant lengre fremme, og gikk for det meste fot..

men nå...

må jeg trene masse masse masse på det..

men hu går da fint med sambo.. så :)

Skrevet

Lady trekker aldri, hehe ivartfall så merkes det ikke :)

Men Fiona trekker en del,men hun kan å gå fin bare hvis hun vil. Men der er verst når det er andre hunder med å går tur med oss og hvis vi møter noen <_<

Skrevet

Måtte du spørre...:D

Helt ærlig:han trekker som en idiot og han får lov.. Jeg har lært alle mine tidligere hunder å gå pent i bånd men med Loke gidder jeg bare ikke.Han er en hund med veeeeeldig mye krutt i tillegg til at han lett blir engasjert av ting så å få han til å gå pent i bånd i enhver situasjon er et par års prosjekt.Han kommer bare til å glemme seg bort med en gang han får øye på noe og jeg gidder bare ikke det maset.Det er så altfor mye annet å fokusere på og turer går jeg for at vi skal kose oss.

Så istedet for at turene skal bli utrivelige for både meg og bikkja bruker jeg sele, strikk og magebelte.

Helt himmelsk! Jeg kommer aldri mer til å gå tur med hund i hånda, jeg får en helt annen frihet :)

Skrevet

Chicka går pent i bånd hele tiden, men når hun ser en annen hund så kan hun bli litt ivrig, men det er ikke noe draing. Jeg har vært nøye hele veien med chicka at det å dra i bånd er ikke lov. :)

Skrevet

magebelte og strikk? hor har du fått tak i det?

trur kanskje jeg kunne trengt :)

I dyrebutikk vel:P Sånn belte du har rundt hoftene (det skal ikke festes rundt magen til tross for navnet) og et fleksibelt strikkbånd.. Brukes mye til snørekjøring eller skogsturer under båndtvangen.

Anbefales for de som har hunder som har litt vanskligere for å beherske seg enn andre og som er lei av å være irritert på tur :love2:

Det er faktisk flere og flere som bruker det ifølge venninen min som jobber i dyrebutikk.

Skrevet

Odin drar ikke så veldig mye, med mindre han er på tur med masse nye folk.. (helt hyper).

Av og til kan han dra litt, men han roer seg etter noen hundre meter, men om han da ser en katt, fugl, elns, blir han litt hyper igjen.

på returen, er han EKSEMPLARISK, da går han så utrolig fint (slakkt bånd).

Skrevet

Gizmo drar en del i båndet, men lærer han til å gå fot nå så det er blitt litt bedre da :) håper han kommer seg etterhvert for jeg syntest det er en plage når han drar sånn i båndet :glare:

Skrevet

Balder går som regel fint i bånd, men kan være litt ivrig på nye steder og da drar han litt. Kan vel ikke kalles skikkelig draing, båndet blir stramt, men han er som regel lett å få kontak med igjen.

Skrevet

Vanligvis så går han pent i bånd, men i begynnelser av turer, og da særlig med andre, så drar han litt. Men generelt så er han flink, han bare glemmer seg litt inninellom. Belte å strikk gidder jeg ikke når jeg ikke har ski på meg. Syns det er ubehagelig å gå etter han når han drar sånn, det er himla tungt å holde igjen 40kgs hund på lange turer. På korte turer rundt nabolaget er det ikke noe problem å gå med belte å strikk, men på lengre turer blir det fort ubehagelig å tungt. Men jeg trenger det ikke siden vi stort sett har en hund som går eksemplarisk i bånd, bortsett fra at han kan finne på å bråstoppe hvis han oppdager en interessant flekk. Å siden jeg holder båndet i høyre hånd å han går på venstre siden har det vært endel morsomme episoder :) .

Skrevet

Hun drar lite. På starten av hundetreffene går hun ofte nokså langt fram i båndet, men det har bedret seg betraktelig. Ellers drar hun vel ingenting. Hun har noen perioder hvor hun drar litt, men det er ikke noe vedvarende. Jeg syns hun er behagelig å gå på tur med - enten går hun og rusler litt for seg selv, lukter litt her og der, eller så går hun på venstresida mi og følger med på hva jeg gjør. Når det er sagt så bør jeg kanskje nevne at hun går mer uten bånd enn med.

Skrevet

Tussie drar veldig i båndet. Spesielt når vi går på tur med andre hunder eller på kurs. Hun drar mye mer når samboer går med henne enn om jeg er i andre enden av båndet.

Skrevet

Hera går sånn passelig. Hun må kjenne litt motstand i båndet og strupen henger ikke løst, men strammer litt. Går vi på fremmede steder, eller er sammen med andre, dra hun mer.. Da kan det hende hun hoster og harker litt fordi strupen strammer litt hardere. Da pleier jeg somregel å bruke grime på henne, så jeg slipper å bli irritrert. Men båndgåingen kunne ha vært bedre ja.. :rolleyes:

Skrevet

Hun gikk veldig dårlig i bånd før, men har blitt litt bedre siden jeg har trent mye med henne. Men hun drar fremdeles veldig mye hvis det går noen forran oss, hvis noen kommer mot oss, eller hvis hun ser en annen hund.

Skrevet

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Skrevet

Timon drar også litt men har jeg langlina ute så venter han faktisk mye på meg! å viss jeg gallrer han opp med å si "hvor er vi nå, hvem er det nå vi skal til" å han kjenner igjen plassen så drar han ekstremt da! Lærer han å gå fot jeg også, men har en litt sta og bestemt hund! hehe! :)

De er fine de hundene! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...