Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Satt her og tenkte litt på det at; Jammen har jeg en hund som alltid har gått fint i bånd. Chessea har aldri dratt noe særlig i båndet på tur, og går så og si alltid veldig pent. Er det bare meg som er heldig eller?

Hvordan er din hund i bånd? Drar den mye/lite?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ask kan dra en del, spesielt om det er en stund siden han har vært ute og det haster med å gå på do. Andre turer igjenn drar han ikke i det hele tatt. Må av og til lure på om det er trekkhund i han alikevell, slik som han drar på hundetreff osv. :) Men som regel går han veldig fint, ikke ved foten, men båndet er nesten alltid slakt.

Skrevet

På tur drar han ikke i båndet. Men når han ser andre hunder eller noe så strammer han båndet da. For da er det spennende altså! :)

Skrevet

Nå gikk jeg nettopp rundt kvartale det tar ca 15 min og de dro ingenting :D:D:) weee... :D

Kanskje det har hjulpet etter at jeg har jobbet mye med det:P

Har ikke vært hjemme på en stund og har ikke gått rundt det kvartale på en stund og når vi har vært borte så har de heller ikke gått i bånd. De har bare gått løse.

Håper dette varer :D

Skrevet

toya kan sakene sine hvis hu gidder

dvs hu kan gå pent i bånd, men det er ikke alltid hu gidder det...

men da hu var valp så var hu mammadalt deluxe, dro ikke i båndet med mindre hu så noe intresant lengre fremme, og gikk for det meste fot..

men nå...

må jeg trene masse masse masse på det..

men hu går da fint med sambo.. så :)

Skrevet

Lady trekker aldri, hehe ivartfall så merkes det ikke :)

Men Fiona trekker en del,men hun kan å gå fin bare hvis hun vil. Men der er verst når det er andre hunder med å går tur med oss og hvis vi møter noen <_<

Skrevet

Måtte du spørre...:D

Helt ærlig:han trekker som en idiot og han får lov.. Jeg har lært alle mine tidligere hunder å gå pent i bånd men med Loke gidder jeg bare ikke.Han er en hund med veeeeeldig mye krutt i tillegg til at han lett blir engasjert av ting så å få han til å gå pent i bånd i enhver situasjon er et par års prosjekt.Han kommer bare til å glemme seg bort med en gang han får øye på noe og jeg gidder bare ikke det maset.Det er så altfor mye annet å fokusere på og turer går jeg for at vi skal kose oss.

Så istedet for at turene skal bli utrivelige for både meg og bikkja bruker jeg sele, strikk og magebelte.

Helt himmelsk! Jeg kommer aldri mer til å gå tur med hund i hånda, jeg får en helt annen frihet :)

Skrevet

Chicka går pent i bånd hele tiden, men når hun ser en annen hund så kan hun bli litt ivrig, men det er ikke noe draing. Jeg har vært nøye hele veien med chicka at det å dra i bånd er ikke lov. :)

Skrevet

magebelte og strikk? hor har du fått tak i det?

trur kanskje jeg kunne trengt :)

I dyrebutikk vel:P Sånn belte du har rundt hoftene (det skal ikke festes rundt magen til tross for navnet) og et fleksibelt strikkbånd.. Brukes mye til snørekjøring eller skogsturer under båndtvangen.

Anbefales for de som har hunder som har litt vanskligere for å beherske seg enn andre og som er lei av å være irritert på tur :love2:

Det er faktisk flere og flere som bruker det ifølge venninen min som jobber i dyrebutikk.

Skrevet

Odin drar ikke så veldig mye, med mindre han er på tur med masse nye folk.. (helt hyper).

Av og til kan han dra litt, men han roer seg etter noen hundre meter, men om han da ser en katt, fugl, elns, blir han litt hyper igjen.

på returen, er han EKSEMPLARISK, da går han så utrolig fint (slakkt bånd).

Skrevet

Gizmo drar en del i båndet, men lærer han til å gå fot nå så det er blitt litt bedre da :) håper han kommer seg etterhvert for jeg syntest det er en plage når han drar sånn i båndet :glare:

Skrevet

Balder går som regel fint i bånd, men kan være litt ivrig på nye steder og da drar han litt. Kan vel ikke kalles skikkelig draing, båndet blir stramt, men han er som regel lett å få kontak med igjen.

Skrevet

Vanligvis så går han pent i bånd, men i begynnelser av turer, og da særlig med andre, så drar han litt. Men generelt så er han flink, han bare glemmer seg litt inninellom. Belte å strikk gidder jeg ikke når jeg ikke har ski på meg. Syns det er ubehagelig å gå etter han når han drar sånn, det er himla tungt å holde igjen 40kgs hund på lange turer. På korte turer rundt nabolaget er det ikke noe problem å gå med belte å strikk, men på lengre turer blir det fort ubehagelig å tungt. Men jeg trenger det ikke siden vi stort sett har en hund som går eksemplarisk i bånd, bortsett fra at han kan finne på å bråstoppe hvis han oppdager en interessant flekk. Å siden jeg holder båndet i høyre hånd å han går på venstre siden har det vært endel morsomme episoder :) .

Skrevet

Hun drar lite. På starten av hundetreffene går hun ofte nokså langt fram i båndet, men det har bedret seg betraktelig. Ellers drar hun vel ingenting. Hun har noen perioder hvor hun drar litt, men det er ikke noe vedvarende. Jeg syns hun er behagelig å gå på tur med - enten går hun og rusler litt for seg selv, lukter litt her og der, eller så går hun på venstresida mi og følger med på hva jeg gjør. Når det er sagt så bør jeg kanskje nevne at hun går mer uten bånd enn med.

Skrevet

Tussie drar veldig i båndet. Spesielt når vi går på tur med andre hunder eller på kurs. Hun drar mye mer når samboer går med henne enn om jeg er i andre enden av båndet.

Skrevet

Hera går sånn passelig. Hun må kjenne litt motstand i båndet og strupen henger ikke løst, men strammer litt. Går vi på fremmede steder, eller er sammen med andre, dra hun mer.. Da kan det hende hun hoster og harker litt fordi strupen strammer litt hardere. Da pleier jeg somregel å bruke grime på henne, så jeg slipper å bli irritrert. Men båndgåingen kunne ha vært bedre ja.. :rolleyes:

Skrevet

Hun gikk veldig dårlig i bånd før, men har blitt litt bedre siden jeg har trent mye med henne. Men hun drar fremdeles veldig mye hvis det går noen forran oss, hvis noen kommer mot oss, eller hvis hun ser en annen hund.

Skrevet

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Skrevet

Timon drar også litt men har jeg langlina ute så venter han faktisk mye på meg! å viss jeg gallrer han opp med å si "hvor er vi nå, hvem er det nå vi skal til" å han kjenner igjen plassen så drar han ekstremt da! Lærer han å gå fot jeg også, men har en litt sta og bestemt hund! hehe! :)

De er fine de hundene! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...