Gå til innhold
Hundesonen.no

Hat-øvelse


Mud

Recommended Posts

Hvilken øvelse sliter dere mest med? For meg så hviler det en forbannelse over apporten..jeg hater den og jeg klarer på et merkunderlig vis å herpe den på alle hundene jeg trener. Tilmed på naturapportøren Pan klarte jeg å drepe enhver antydning til en anstendig apportering..Han trodde til sin dødsdag at apport betydde at han skulle kaste gjenstanden høyt i luften.Men Loke gikk jeg hardt ut og begynnte tidlig og med et godt resultat - helt til han begynnte å produsere sagspon... <_<

Nå kan jeg få han til å holde metallapport uten å tygge og på en god dag så plukker han den opp, men da skal han vite at det vanker lek etterpå.. Er han ikke 100% sikker på det så er det helt uaktuellt.

Med en annen fører er jeg sikker på han hadde apportert med glans...

Har dere en hat-øvelse? En dere skulle ønske rett og slett ikke fantes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :P

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste jeg vet er venstreomogholdt, men det er fordi jeg alltid stokker om på beina. Ellers pleier jeg bare legge vekk ting og se på dem med litt andre øyne etter en (god) stund, å legge dem for hat ødelegger bare hele attituden min føler jeg og det smitter fort over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat og hat.. vi har innkalling, særlig i hall. Men misforstå meg rett, hugo kommer han.. Det er bare såååå tungt å reise seg opp, og kan det haste sånn da mamma? Kommer i tutletrav bortover, og øker farten litt når han er inntil meg.

I det siste har vi fått til noen skikkelig gode innkallinger da, med vill fart.. Problemet blir da siktingen på slutten.. Vi sikter på midten, han har jo lært at man ikke skal gå for langt ut i innsitten må skjønne.. Så sikter vi på midten, i full galopp, og så blir problemet å bremse hundre kilo hund... Så kræsjer vi i mamma, svinger rundt i luften, og setter oss ved siden av magen hennes...

Treneren våres så showet engang, og han sa han ville gitt full score på entusiasme. Jeg vet ikke om knærne mine er like entusiastiske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitt! Hun hater denne øvelsen, og er alltid treig. Har ikke peiling på hvordan jeg kan få henne til å like denne øvelsen. Eneste gangen jeg klarer å få henne til å sitte er når jeg f.eks. plutselig begynner å løpe fort noe meter (hun følger kjapt etter), bråstopper og sier sitt, men aldri ellers. Går jo ikke ann å gjøre dette hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hat-øvelse er faktisk blitt apport-øvelsen :icon_redface:

Var godt i gang med en fin og rask apport, men så fikk bikkja tre-apporten på labben sin da hun slapp den. Og du vet belgere, Loke ^_^ . En fiks liten ide, blir lett til et kjempeproblem når man ikke husker at det er belger man jobber med, hehe

Det er blitt komplett umulig å få henne til å ta solid grep om noe som ligner apportbukk. Hun bare pingler uansett hvor god forsterkning jeg bruker. Føles nesten som om jeg forsterker skepsisen hver gang jeg prøver å trene apport. Vet ikke åssen jeg skal gripe an dette, men har lagt øvelsen på hylla for en stund mens jeg er i tenkeboksen i håp om å finne på en lur innfallsvinkel. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :icon_redface:

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Hmm.. Jeg føler meg litt utafor nå, men den eneste "hat-øvelsen" jeg har, er egentlig ikke en øvelse.. Jeg har fått store problemer med å møte andre hunder (og nå gamle damer og små barn) med hund i bånd. Samme diagnose som deg, JeanetteH, postraumatisk stress.. Etter å ha ødelagt Herverket, fortsatte jeg med å ødelegge Zarten.. Og så fikk jeg en voksen hund uten noe dill, og jammen jobber jeg hardt og intenst for å ødelegge henne også.. Og det verste er at jeg aner ikke hva jeg gjør galt :P Tror jeg skal kjøpe meg katt istedet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hund nå, men det var definitivt dekk og bli. Bli var et ikke-eksisterende begrep, hvorfor i alle dager kunne ikke han få briefe med sin elegante fri ved foten istedet for å bare ligge der, og se at jeg gikk fra han? Ellers var det passering av barn (overhappy) og passering av gamle damer (litt skummelt). Jeg har en tendens til å trene såå mye kontakt og lineføring/fri ved fot, belønne alt som heter kontakt og følge tett ved eier uansett, og når man har en hyperaktiv hund med seperasjonsangst blir dekk og bli øvelser desto vanskeligere.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er meg som har ting jeg på mystisk vis klarer å gjøre utrolig vanskelig.. Jeg tror det sitter et eller annet sted i bakhodet mitt at dette klarer vi bare ikke..Og når jeg i tillegg har satt som mål at apporten skal sitte før belgerklubben starter opp brukstreningene sine igjenn når snøen går så blir det fort anløp til panikk. (fy, som den smelter!) Det er sikkert noe overtroisk i det hele..eller postraumatisk stress ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt i fri ved for av alle ting...men instruktøren min mener det er fordi hun fikk vondt i ryggen før av å ha hodet opp og se på meg samtidig...så nå som hun blir bedre så begynner øvingen igjen, kan ikke si jeg gleder meg akkurat.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter veldig med kontakt på steder med litt forstyrrelser, noe som gjør det vanskelig og i hele tatt få trent.

Utenom det, så er det nok apport, hvis den ikke får tygges på er den kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Nirm er det fellesdekk. Han ligger så pent og pyntelig på trening uansett, men oppfinnsomheten hans på konkurranser er stor. Vel. Han ligger jo.... Det skal han ha, men til tider både opp ned og bak fram...

Samt spor. Han har null interesse for å gå spor, og synes det er kjeeeeeedelig... Uansett hva jeg gjør.

Ellers var gå pent i band et virkelig hat moment, så jeg kjøpte seler og belte....

Bogar er pensjonert. Men problemet hans var egentlig bare at det var litt for mye lyd. Alltid tre bjeff på starten av apporteringsøvelser og fremadsendig. Og for å ikke glemme skriking på fri ved foten.

Vida har jeg nettopp starta å trene, så vi har ikke kommet så langt å fått noen hat øvelse enda. Og håper at vi ikke får noen. Enda i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Vesla er det dekk. Hun tar ikke poenget. Har slitt med å lære henne det i flere måneder.

Med Lisa er det apport. Etter at hun fikk slag glemte hun omtrent alt hun har lært, så nå sliter jeg med å få henne til å holde apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det stå under marsj.. Det enkleste å lære hunden ifølge instuktøren..

Vi sliter og har sliti noe gudsjammerlig med det men nå endelig ser vi lyset i tunnellen. Herregud for et slit det har vært!! Tror vi har en eller annen fobi mot å stå; både hunden og jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Må vel si fellesdekk. Vi debuterte i lp i dag, og det hadde gått veldig bra om vi ikke hadde fått null der:p æsj:P:P

Så morro da! Det går sikkert bedre neste gang :huh: Mange nuller på debuten. Det er jo da man er mest nervøs. Var det klasse en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekk! Alle tre huskiene jeg har gått lydighet med har reist seg i fellesdekk. De gjør aldri noe dramatisk eller noe, kommer bare til meg.. To av dem sluttet å reise seg når jeg begynte å gå i skjul (aner jeg en tendens der? :) ). Tror jeg omtrent har vært på besvimelsens rand når jeg står på klasse I og ser hunden min. ;) Har nesten ikke turd trene lengre dekk med Likka enda nettopp fordi jeg er så redd det samme skal skje igjen. Posttraumatisk stress ja! :huh:

Dessuten er jeg ikke glad i apport akkurat nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke om jeg har noen spesiell hat-øvelse. Det er jo litt opp og ned på treningene. Det som er kjempelett den ene dagen er et ******* den neste, og omvendt :)

kan signere den...

og en annen ting jeg hater er at toya har en knall aport når hu gidder... men enkelte ganger så kan hun finne på å slække farta på tilbakeveien, slippe aporten.. og ikke komme tilbake i det hele tatt...

så aport er hat øvelse ... og en øvelse hu ikke kan godt nok enda ;) enkelt og greit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...