Gå til innhold
Hundesonen.no

Hat-øvelse


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Hvilken øvelse sliter dere mest med? For meg så hviler det en forbannelse over apporten..jeg hater den og jeg klarer på et merkunderlig vis å herpe den på alle hundene jeg trener. Tilmed på naturapportøren Pan klarte jeg å drepe enhver antydning til en anstendig apportering..Han trodde til sin dødsdag at apport betydde at han skulle kaste gjenstanden høyt i luften.Men Loke gikk jeg hardt ut og begynnte tidlig og med et godt resultat - helt til han begynnte å produsere sagspon... <_<

Nå kan jeg få han til å holde metallapport uten å tygge og på en god dag så plukker han den opp, men da skal han vite at det vanker lek etterpå.. Er han ikke 100% sikker på det så er det helt uaktuellt.

Med en annen fører er jeg sikker på han hadde apportert med glans...

Har dere en hat-øvelse? En dere skulle ønske rett og slett ikke fantes?

Guest Jonna
Skrevet

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :P

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Skrevet

Verste jeg vet er venstreomogholdt, men det er fordi jeg alltid stokker om på beina. Ellers pleier jeg bare legge vekk ting og se på dem med litt andre øyne etter en (god) stund, å legge dem for hat ødelegger bare hele attituden min føler jeg og det smitter fort over...

Skrevet

jeg er ikke så tålmodig når det kommer til å lære gizmo å gå fot, ikke alltid like enkelt nei :P men håper han lærer det litt mer snart :P

Skrevet

Hat og hat.. vi har innkalling, særlig i hall. Men misforstå meg rett, hugo kommer han.. Det er bare såååå tungt å reise seg opp, og kan det haste sånn da mamma? Kommer i tutletrav bortover, og øker farten litt når han er inntil meg.

I det siste har vi fått til noen skikkelig gode innkallinger da, med vill fart.. Problemet blir da siktingen på slutten.. Vi sikter på midten, han har jo lært at man ikke skal gå for langt ut i innsitten må skjønne.. Så sikter vi på midten, i full galopp, og så blir problemet å bremse hundre kilo hund... Så kræsjer vi i mamma, svinger rundt i luften, og setter oss ved siden av magen hennes...

Treneren våres så showet engang, og han sa han ville gitt full score på entusiasme. Jeg vet ikke om knærne mine er like entusiastiske...

Skrevet

Sitt! Hun hater denne øvelsen, og er alltid treig. Har ikke peiling på hvordan jeg kan få henne til å like denne øvelsen. Eneste gangen jeg klarer å få henne til å sitte er når jeg f.eks. plutselig begynner å løpe fort noe meter (hun følger kjapt etter), bråstopper og sier sitt, men aldri ellers. Går jo ikke ann å gjøre dette hver gang.

Skrevet

Apport og bære på ting. Ero kan godt bære på ting og han kommer løpende med leker, men ikke på kommando

Skrevet

Fri ved fot. Ask synes det er kjedelig, og jeg synes det er kjedelig :P :P kanskje fordi vi ikke helt får det til :P

felles - og enkelt dekk liker vi heller ikke, fordi ingen av oss har tolmodighet til å holde oss i ro i to min :P

Skrevet

Vår hat-øvelse er faktisk blitt apport-øvelsen :icon_redface:

Var godt i gang med en fin og rask apport, men så fikk bikkja tre-apporten på labben sin da hun slapp den. Og du vet belgere, Loke ^_^ . En fiks liten ide, blir lett til et kjempeproblem når man ikke husker at det er belger man jobber med, hehe

Det er blitt komplett umulig å få henne til å ta solid grep om noe som ligner apportbukk. Hun bare pingler uansett hvor god forsterkning jeg bruker. Føles nesten som om jeg forsterker skepsisen hver gang jeg prøver å trene apport. Vet ikke åssen jeg skal gripe an dette, men har lagt øvelsen på hylla for en stund mens jeg er i tenkeboksen i håp om å finne på en lur innfallsvinkel. :rolleyes:

Skrevet

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :icon_redface:

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Hmm.. Jeg føler meg litt utafor nå, men den eneste "hat-øvelsen" jeg har, er egentlig ikke en øvelse.. Jeg har fått store problemer med å møte andre hunder (og nå gamle damer og små barn) med hund i bånd. Samme diagnose som deg, JeanetteH, postraumatisk stress.. Etter å ha ødelagt Herverket, fortsatte jeg med å ødelegge Zarten.. Og så fikk jeg en voksen hund uten noe dill, og jammen jobber jeg hardt og intenst for å ødelegge henne også.. Og det verste er at jeg aner ikke hva jeg gjør galt :P Tror jeg skal kjøpe meg katt istedet jeg..

Skrevet

Har ikke hund nå, men det var definitivt dekk og bli. Bli var et ikke-eksisterende begrep, hvorfor i alle dager kunne ikke han få briefe med sin elegante fri ved foten istedet for å bare ligge der, og se at jeg gikk fra han? Ellers var det passering av barn (overhappy) og passering av gamle damer (litt skummelt). Jeg har en tendens til å trene såå mye kontakt og lineføring/fri ved fot, belønne alt som heter kontakt og følge tett ved eier uansett, og når man har en hyperaktiv hund med seperasjonsangst blir dekk og bli øvelser desto vanskeligere.. :)

Skrevet

Godt det ikke bare er meg som har ting jeg på mystisk vis klarer å gjøre utrolig vanskelig.. Jeg tror det sitter et eller annet sted i bakhodet mitt at dette klarer vi bare ikke..Og når jeg i tillegg har satt som mål at apporten skal sitte før belgerklubben starter opp brukstreningene sine igjenn når snøen går så blir det fort anløp til panikk. (fy, som den smelter!) Det er sikkert noe overtroisk i det hele..eller postraumatisk stress ja :)

Skrevet

Kontakt i fri ved for av alle ting...men instruktøren min mener det er fordi hun fikk vondt i ryggen før av å ha hodet opp og se på meg samtidig...så nå som hun blir bedre så begynner øvingen igjen, kan ikke si jeg gleder meg akkurat.. <_<

Skrevet

Vi sliter veldig med kontakt på steder med litt forstyrrelser, noe som gjør det vanskelig og i hele tatt få trent.

Utenom det, så er det nok apport, hvis den ikke får tygges på er den kjedelig.

Skrevet

På Nirm er det fellesdekk. Han ligger så pent og pyntelig på trening uansett, men oppfinnsomheten hans på konkurranser er stor. Vel. Han ligger jo.... Det skal han ha, men til tider både opp ned og bak fram...

Samt spor. Han har null interesse for å gå spor, og synes det er kjeeeeeedelig... Uansett hva jeg gjør.

Ellers var gå pent i band et virkelig hat moment, så jeg kjøpte seler og belte....

Bogar er pensjonert. Men problemet hans var egentlig bare at det var litt for mye lyd. Alltid tre bjeff på starten av apporteringsøvelser og fremadsendig. Og for å ikke glemme skriking på fri ved foten.

Vida har jeg nettopp starta å trene, så vi har ikke kommet så langt å fått noen hat øvelse enda. Og håper at vi ikke får noen. Enda i hvert fall.

Skrevet

Med Vesla er det dekk. Hun tar ikke poenget. Har slitt med å lære henne det i flere måneder.

Med Lisa er det apport. Etter at hun fikk slag glemte hun omtrent alt hun har lært, så nå sliter jeg med å få henne til å holde apporten.

Skrevet

Her er det stå under marsj.. Det enkleste å lære hunden ifølge instuktøren..

Vi sliter og har sliti noe gudsjammerlig med det men nå endelig ser vi lyset i tunnellen. Herregud for et slit det har vært!! Tror vi har en eller annen fobi mot å stå; både hunden og jeg..

Skrevet

Må vel si fellesdekk. Vi debuterte i lp i dag, og det hadde gått veldig bra om vi ikke hadde fått null der:p æsj:P:P

Guest Vicky
Skrevet

Må vel si fellesdekk. Vi debuterte i lp i dag, og det hadde gått veldig bra om vi ikke hadde fått null der:p æsj:P:P

Så morro da! Det går sikkert bedre neste gang :huh: Mange nuller på debuten. Det er jo da man er mest nervøs. Var det klasse en?

Skrevet

Tja, jeg vet ikke om jeg har noen spesiell hat-øvelse. Det er jo litt opp og ned på treningene. Det som er kjempelett den ene dagen er et helvete den neste, og omvendt :huh:

Skrevet

Fellesdekk! Alle tre huskiene jeg har gått lydighet med har reist seg i fellesdekk. De gjør aldri noe dramatisk eller noe, kommer bare til meg.. To av dem sluttet å reise seg når jeg begynte å gå i skjul (aner jeg en tendens der? :) ). Tror jeg omtrent har vært på besvimelsens rand når jeg står på klasse I og ser hunden min. ;) Har nesten ikke turd trene lengre dekk med Likka enda nettopp fordi jeg er så redd det samme skal skje igjen. Posttraumatisk stress ja! :huh:

Dessuten er jeg ikke glad i apport akkurat nå.. :P

Skrevet

Tja, jeg vet ikke om jeg har noen spesiell hat-øvelse. Det er jo litt opp og ned på treningene. Det som er kjempelett den ene dagen er et ******* den neste, og omvendt :)

kan signere den...

og en annen ting jeg hater er at toya har en knall aport når hu gidder... men enkelte ganger så kan hun finne på å slække farta på tilbakeveien, slippe aporten.. og ikke komme tilbake i det hele tatt...

så aport er hat øvelse ... og en øvelse hu ikke kan godt nok enda ;) enkelt og greit

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...