Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier


Chris
 Share

Recommended Posts

  • 10 years later...

Jeg er ganske fersk siden vår første tibetanske er 11 mnd gammel nå, men jeg kan dele litt av det jeg har sett. De er smarte og lærevillige, men sta og kan være litt trassige. De er veldig lojale og familiekjære, vil helst være der du er. Vanskelig å holde de unna sofaen siden de helst vil ligge inntil deg eller på fanget, inntil det blir for varmt. Vokterinstikt har de absolutt, varsler på lyd og bevegelse. Her må det trening til for å hindre at det blir mye bjeffing. Gjeting ligger latent, noen trener tibbene sine på sau med hell mens de fleste bare ser det som tendenser til å ville gjete sykler/biler. Ikke så ille på gjeting av folk. De fleste er vennlige mot barn og voksne, noen kan være reserverte. Vår må få litt tid på seg og få være den som tar kontakt først, men om han får snuse litt på en hånd før han blir klappet er han bestevenn med de fleste. Men han blir skeptisk overfor folk som er pågående, min bror gikk rett inn for å kose og holdt ham litt fast første gang de møttes og Uno er fortsatt ikke helt trygg på ham. Noe samkjønnsaggresjon er det, men lite krangling ellers. Vi dro på tibbetreff der 13 hunder som ikke kjente hverandre ble sluppet fri sammen, det var bare et par små tilløp til krangling mellom hanner pga en med dårlige sosiale antenner. Gemyttmessig er de en fin blanding av milde og myke men sta og egenrådige... De er kreative og kan finne på mye rart om de kjeder seg, trenger både fysiske og mentale utfordringer men vil underholde deg og more deg med sine påfunn. De er kjappe og smidige så hundesporter som agility er perfekt, lydighetstrening er mer for moro skyld. Positiv trening er cluet, de responderer dårlig på straff/hard tale da de kan hente frem en del trass. De krever MYE pelsstell om man ikke klipper dem kort. Det er egentlig bare fordeler med å klippe dem, man slipper mye vask da de elsker å bade, rulle seg eller løpe tulling i gjørme og bekker. Hjelper til med hagearbeid gjør de gjerne, eller makulering av papp og papir inne. De hopper gjerne opp på bord og benker, så man må trene på grensesetting. Noen kan utvikle separasjonsangst men med tidlig og gradvis trening er det ikke noe problem å la dem være alene hjemme. Bare rydd bort det du ikke vil de skal få tak i :ahappy: Innkalling kan være så som så, de kan det men skal bare først... så vår går med langline på i skogen. De elsker å løpe og er flotte hunder for aktive folk, men har heldigvis god avknapp inne. Sover helst på rygg med bakbena spredt :P

Morsomme, fine og lojale hunder som trenger en del aktivisering og mental trening, som må trenes med for å ikke bjeffe en del og kan være innmari sta!

Anbefaler at du ser over oppdretterlisten her og tar kontakt om det er noen i ditt nærområde, det er alltid lurt å treffe flere av dem før du bestemmer deg. Eller sjekk facebookgruppene om det skal være noen treff du kan delta på så du får sett flere av dem sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel si ivrige og energiske på tur og rolige ellers, flinke å slappe av inne :ahappy:

Det er store individuelle forskjeller og forskjeller mellom linjer både på energinivå, gemytt og størrelse så det er en fordel å snakke med oppdrettere om hvordan foreldredyrene er. På tibbegrupper på FB har det vist seg at størrelse kan variere fra små nette tisper på 5-6 kg til hannhunder på rundt 20 kg. Vår er langbeint og slank på 13,5 kg, både høyere og lengre enn rasestandard.

Vi har jo en unghund med en del energi men jeg vil ikke si han er veldig krevende. Han får en tissetur om morgenen før frokost, en times tur eller 45 min jogging i skogen på formiddagen, sover og slapper av gjennom dagen og får ny langtur på 1 til 1,5 time på ettermiddag/kveld før han går og legger seg i åtte/ni-tida. Med unntak av en tissetur er han da rolig eller sover til sju-åtte om morgenen. I helgene eller om vi er syke tåler han helt fint at det skjer mindre, han kan like godt gå og legge seg igjen etter frokost og ligge til 12...får de ligge i senga kan de visst ligge så lenge du bare gidder:ahappy: Han trenger å få løpt fra seg noen ganger i uka, med langline i skogen eller med ball på fotballbaner osv. Han har ikke noe problem med å være med på enda lengre turer bare han får pause litt underveis.

Hopp og sprett er noe man kan trene på, her er det også individuelle forskjeller. Vår er ung og litt uoppdratt så han hopper på folk for å få kos om han får lov, men mye mindre på meg enn på gubben siden jeg gir ham beskjed om å la være. Noen er snurrebasser hele livet mens andre er verdige frøkner fra de er valp... 

Men de kan absolutt skape liv og røre, de elsker å løpe rundt i hagen eller ute og sier ikke nei til en liten runde zoomies inne heller om de får lov. De er veldig tilpasningsdyktige og innretter seg fort etter eier og hvilket aktivitetsnivå de blir tilbydt.

Det jeg ser i mange grupper er at mange eiere har mer enn en TT. Da har de selskap i hverandre og aktiviserer hverandre mer med lek, her må vi være med og leke en del siden Uno er enehund. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Tomine skrev:

Ojjjj det var stor størrelsevariasjoner på tibetansk terrier. Fra 5-6 kilo til 20 kilo. Trodde de var ca.10-11 kilo. :innocent: 

Hunden din var søt på bussen :wub:

Rasestandard sier vel 36-40 cm høy og 10-12 kg, de fleste ligger rundt det. Men ja, det er variasjon. Samme med farge, det er mye variasjon selv om det er en del sort og hvitt. De kan også endre farger gjennom livet, mange som er ganske mørke kaffefargede som valper ender opp som lys kremfargede som voksne. Vår var kullsort med litt hvitt i men blir mer og mer grå i det sorte. 

På utstillinger går dommer ut fra rasestandard slik som for andre raser, så hunder som er langt utenfor rasestandard vil neppe bli stilt. 

Takk for det, jeg måtte vekke ham da vi skulle av :ahappy:

Du kan finne mye god informasjon på sidene til NTTK: http://www.nttk.no/sider.php?s=72&m=7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...