Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier


Chris
 Share

Recommended Posts

  • 10 years later...

Jeg er ganske fersk siden vår første tibetanske er 11 mnd gammel nå, men jeg kan dele litt av det jeg har sett. De er smarte og lærevillige, men sta og kan være litt trassige. De er veldig lojale og familiekjære, vil helst være der du er. Vanskelig å holde de unna sofaen siden de helst vil ligge inntil deg eller på fanget, inntil det blir for varmt. Vokterinstikt har de absolutt, varsler på lyd og bevegelse. Her må det trening til for å hindre at det blir mye bjeffing. Gjeting ligger latent, noen trener tibbene sine på sau med hell mens de fleste bare ser det som tendenser til å ville gjete sykler/biler. Ikke så ille på gjeting av folk. De fleste er vennlige mot barn og voksne, noen kan være reserverte. Vår må få litt tid på seg og få være den som tar kontakt først, men om han får snuse litt på en hånd før han blir klappet er han bestevenn med de fleste. Men han blir skeptisk overfor folk som er pågående, min bror gikk rett inn for å kose og holdt ham litt fast første gang de møttes og Uno er fortsatt ikke helt trygg på ham. Noe samkjønnsaggresjon er det, men lite krangling ellers. Vi dro på tibbetreff der 13 hunder som ikke kjente hverandre ble sluppet fri sammen, det var bare et par små tilløp til krangling mellom hanner pga en med dårlige sosiale antenner. Gemyttmessig er de en fin blanding av milde og myke men sta og egenrådige... De er kreative og kan finne på mye rart om de kjeder seg, trenger både fysiske og mentale utfordringer men vil underholde deg og more deg med sine påfunn. De er kjappe og smidige så hundesporter som agility er perfekt, lydighetstrening er mer for moro skyld. Positiv trening er cluet, de responderer dårlig på straff/hard tale da de kan hente frem en del trass. De krever MYE pelsstell om man ikke klipper dem kort. Det er egentlig bare fordeler med å klippe dem, man slipper mye vask da de elsker å bade, rulle seg eller løpe tulling i gjørme og bekker. Hjelper til med hagearbeid gjør de gjerne, eller makulering av papp og papir inne. De hopper gjerne opp på bord og benker, så man må trene på grensesetting. Noen kan utvikle separasjonsangst men med tidlig og gradvis trening er det ikke noe problem å la dem være alene hjemme. Bare rydd bort det du ikke vil de skal få tak i :ahappy: Innkalling kan være så som så, de kan det men skal bare først... så vår går med langline på i skogen. De elsker å løpe og er flotte hunder for aktive folk, men har heldigvis god avknapp inne. Sover helst på rygg med bakbena spredt :P

Morsomme, fine og lojale hunder som trenger en del aktivisering og mental trening, som må trenes med for å ikke bjeffe en del og kan være innmari sta!

Anbefaler at du ser over oppdretterlisten her og tar kontakt om det er noen i ditt nærområde, det er alltid lurt å treffe flere av dem før du bestemmer deg. Eller sjekk facebookgruppene om det skal være noen treff du kan delta på så du får sett flere av dem sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel si ivrige og energiske på tur og rolige ellers, flinke å slappe av inne :ahappy:

Det er store individuelle forskjeller og forskjeller mellom linjer både på energinivå, gemytt og størrelse så det er en fordel å snakke med oppdrettere om hvordan foreldredyrene er. På tibbegrupper på FB har det vist seg at størrelse kan variere fra små nette tisper på 5-6 kg til hannhunder på rundt 20 kg. Vår er langbeint og slank på 13,5 kg, både høyere og lengre enn rasestandard.

Vi har jo en unghund med en del energi men jeg vil ikke si han er veldig krevende. Han får en tissetur om morgenen før frokost, en times tur eller 45 min jogging i skogen på formiddagen, sover og slapper av gjennom dagen og får ny langtur på 1 til 1,5 time på ettermiddag/kveld før han går og legger seg i åtte/ni-tida. Med unntak av en tissetur er han da rolig eller sover til sju-åtte om morgenen. I helgene eller om vi er syke tåler han helt fint at det skjer mindre, han kan like godt gå og legge seg igjen etter frokost og ligge til 12...får de ligge i senga kan de visst ligge så lenge du bare gidder:ahappy: Han trenger å få løpt fra seg noen ganger i uka, med langline i skogen eller med ball på fotballbaner osv. Han har ikke noe problem med å være med på enda lengre turer bare han får pause litt underveis.

Hopp og sprett er noe man kan trene på, her er det også individuelle forskjeller. Vår er ung og litt uoppdratt så han hopper på folk for å få kos om han får lov, men mye mindre på meg enn på gubben siden jeg gir ham beskjed om å la være. Noen er snurrebasser hele livet mens andre er verdige frøkner fra de er valp... 

Men de kan absolutt skape liv og røre, de elsker å løpe rundt i hagen eller ute og sier ikke nei til en liten runde zoomies inne heller om de får lov. De er veldig tilpasningsdyktige og innretter seg fort etter eier og hvilket aktivitetsnivå de blir tilbydt.

Det jeg ser i mange grupper er at mange eiere har mer enn en TT. Da har de selskap i hverandre og aktiviserer hverandre mer med lek, her må vi være med og leke en del siden Uno er enehund. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Tomine skrev:

Ojjjj det var stor størrelsevariasjoner på tibetansk terrier. Fra 5-6 kilo til 20 kilo. Trodde de var ca.10-11 kilo. :innocent: 

Hunden din var søt på bussen :wub:

Rasestandard sier vel 36-40 cm høy og 10-12 kg, de fleste ligger rundt det. Men ja, det er variasjon. Samme med farge, det er mye variasjon selv om det er en del sort og hvitt. De kan også endre farger gjennom livet, mange som er ganske mørke kaffefargede som valper ender opp som lys kremfargede som voksne. Vår var kullsort med litt hvitt i men blir mer og mer grå i det sorte. 

På utstillinger går dommer ut fra rasestandard slik som for andre raser, så hunder som er langt utenfor rasestandard vil neppe bli stilt. 

Takk for det, jeg måtte vekke ham da vi skulle av :ahappy:

Du kan finne mye god informasjon på sidene til NTTK: http://www.nttk.no/sider.php?s=72&m=7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...