Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var du?


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gammel var du første gang du fikk hund? Jeg tenker da ikke på hunder du hadde mens du bodde hjemme hos foreldre, men første hund som var bare din?

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg var 13 år da jeg fikk Vega hun var bare min og Mira er nå min som jeg fikk til 16 års dagen.

Vega er blitt en familie hund nå, mens Mira er bare Min, Men jeg vil ha vega for meg selv og. men vega liker jo allle i familien så hun får kose sæj med alle :huh:

Skrevet

Det var ikke aktuelt å ha noen hund da jeg vokste opp, så jeg var 21 da jeg fikk min første hund. Er nå 47 og har bortsett fra et halvt år hatt hund hele tiden.

Skrevet

jeg bor hjemme og vi har alltid hatt hund(nesten), men nå har jeg en som er MIn, og MITT ansvar. Så jeg var 17 da jeg fikk min første (egne) hund..

Skrevet

Vesla er egentlig bare min, men hun fungerer også som familiehund, det er jeg som gjør omtrent alt, de andre går noen turer for meg. Fikk henne da jeg var 15.

Skrevet

jeg var 15 år når jeg kjøpte Pito.

Hun er bare min, står i mitt navn og det er jeg som betaler alt for henne. (bortsett fra at pappa betaler forsikringen)

Skrevet

Jeg var 6 år første gang jeg fikk hund,en Labrador som het Toby.Borettslaget nektet oss hund..til tross for at hun eide samme rase selv.Hunden ble gitt bort etter 2 uker selv om vi kunne fått det gjennom via søknad så var boretslag formann ei stygg heks.

Så fikk jeg ny hund som 9 åring.En blanding av Chow Chow og Flatcoated,hun het Sheila,men var omplasseringshund,og fikk kreft ca .1 år etter anskaffelsen.Hun var mellom 12-15 år ble det sagt av dyrlegen da vi avlivet henne.

Første Akita fikk jeg endelig ved ca 11 års alder,etter å ha mast fra jeg var 9 år.

Fikk nøye meg med en sort liten "lookalike"(chowblandingen) til å begynne med.

Da jeg måtte kjøpe en dyr rasehund for egne penger,ville det ta tid som avisbud...

Foreldre betalte ingen ting og har aldri hatt noe med mitt hunde hold å gjøre,min mor innså at det var hund for livet.Selv om hun ikke har hatt peiling,så hun at det var mitt område...ellers hadde jeg aldri fått hund så tidlig..

Hun merket vel at det ikke bare var den der "søt liten valp er gøy"opplegget...

Det var ekte hundegalskap..hehehe.

Skrevet

Min første helt egne hund fikk jeg da jeg var 21. Hun er nå snart 6 år gammel.

Familien har hatt en labrador og har nå en blanding av lapphund og golden. Disse har jeg aldri regnet som mine da de har vært familiehunder og jeg ikke har hatt noe ansvar for dem.

Skrevet

Jeg var 16 da jeg fikk min helt egne hund. Men når jeg var 7 så fikk jeg og søsteren min en blanding mellom lundehund, shæfer og labrador. En herlig liten skapning som var roligheten selv. Mamma brukte å si at han var født lydig, og han gjorde stort sett aldri noe galt (bortsett fra at han var litt av en utbryterkonge på sine eldre dager). Han måtte avlives som 9 år gammel pga nervøsitet og dårlig helse. Jeg fikk Buster rundt et halvt år etter at Bonso måtte avlives.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...