Gå til innhold
Hundesonen.no

Førsteinntykk


Djervekvinnen

Recommended Posts

De fleste sier jeg er svært smilende og glad person. Og ganske bråkete... snakker høyt, gestikulerer veldig med armene..

Og dette stemmer da det :)

Samme her - i tillegg er jeg ironisk 98 % av tiden, og litt for frekk i kjeften for noen.... Men det venner man seg til når man blir bedre kjent med meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på hvordan førsteinntrykket er jeg. Har aldri hørt noe liksom :D .

Men jeg er ekstremt sjenert til å begynne med men etterhvert som du blir bedre kjent med meg så er jeg virkelig ikke sjenert (såfremt jeg føler meg trygg på den personen det angår da :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket mitt er at folk ser på meg som en stille person. Litt tilbaketrukket, rolig og en sær type. Virker alvorlig og noen har sagt at de trodde jeg var en bitch. (knis) Kan framtre som en slubbert, men det er vel egentlig det at jeg er mer guttejente. (ikke sminker meg og ikke bestandig like nøye med klestilen)

Har jo briller,så dette gjør at mange ser på meg som typiskt skolelys og flink, litt nerdete. Typisk elevrådsleder..

Om dette stemmer? hehe.. Jeg er stille til å begynne med ja, og jeg skjønner at jeg kan virke sær. Men når folk blir kjent med meg er jeg annerledes. jeg er pratsom, ler mye, tuller mye, har en slem humor. Jeg er ikke veldig flink på skolen, og engasjerer meg ikke på den måten. Vil heller ikke si at jeg er nerdete. finner på mye rart og er med på mye. Er veldig høflig og grei. Ellers blir de fleste svært overrasket over den nye meg som trer frem. Så mitt førsteinntykk stemmer somregel ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avhenger av hvem jeg er med.

Kan oppføre meg veldig "profesjonellt", "omtenksomt", etc.

men, mot venner, kødder jeg mye.. finner på mye tull, mobber de litt, etc.. heheh..

ja.. jeg lager mye morsomme situasjoner..

mange tror jeg røyker, etc. vet ikke hvorfor.

en venninne av meg, vil absolutt ikke tro meg..

vet ikke why :)

men.. ja.. jeg er ganske "vill" av og til..

driver med ekstremsport, etc.. så om jeg ikke får ut energien på en måte, hehe.. da kan jeg bli litt rampete...

jeg liker å lure folk.. ikke på en slem måte altså :D men.. hehe..

en gang feks., hadde vi møte med jobben da..

så gikk jeg med en dame, jeg sølte kaffe.

så gikk vi bare videre da og jeg spøkte med henne og spurte hvorfor hun sølte kaffe.

så satt hun ved siden av meg da.. var et rimelig stort arrangement jobben vår hadde.. godt over 100 folk.

men, ja.. så går hun frem for å snakke med noen andre fra jobben og da kommer en annen dame fra jobben forbi.

så kommer hun andre tilbake da.. og jeg sier til henne at jeg sa til hun som gikk forbi, at hun hadde sølt kaffe og ikke tørket opp.

hehe..

så hun går frem og sier "jeg har ikke sølt kaffe!".. hehe..

hun andre skjønte jo ikke en drit og bare "eh?? åja? hva har du gjort da?".

ja, ikke så slemt.. men det var litt morro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste tror jeg er en søt liten skoleflink, kristen jente som går i kirken vær søndag, og som ikke kunne tenkt seg å gjort noe galt. Jeg blir visst også sett på som et skolelys som alltid har gjort lekser, og i begynnelsen av skoleåret når vi diskuterte rundt et fag, og det var noe vi var usikker på så sa et par: du har sikkert lest det og kan det. Det stemmer nok ikke gitt.... Jeg er litt stille å beskjeden i begynnelsen og det er vel det som gir folk et litt annet inntrykk av meg, enn hvordan jeg egentlig er, men det varer ikke lenge. Førsteinntrykket har samtlige jeg har spurt sagt at det ikke stemmer, mange av de ble litt satt ut da de ble kjent med meg for de hadde regnet med noe helt annet. Jeg er en skravlebøtte uten like, jeg har en litt slem og meget sarkastisk humor. Jeg er rett å slett en bråkebøtte uten like når jeg føler meg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket til folk er at jeg er stille og litt tilbaketrukket, men at jeg er en smilende og glad person. Det kan nok også stemme. Jeg er veldig sjenert når jeg er med folk jeg ikke kjenner/stoler på, men når man først blir kjent med meg så snakker jeg som en foss, smiler og ler. Folk tror også at jeg er en skikkelig "pappa-pike" som aldri kan gjøre noe galt, og til og med noen av mine beste venner kan bli overrasket over hvor utspekulert jeg er og hvor mye galt jeg egentlig er villig til å gjøre hvis det har en hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro folk ser på meg som middels utadvendt, bråkete og pratesyk på skolen. Men jeg tar sjelden kontakt med andre, det blir som regel omvendt. Til tider er jeg så gira at folk lurer på om jeg er gal.. :) Jeg er ganske sikker på at jeg blir oppfattet som litt rar i alle fall..

Også når jeg møter "vanlige" folk er jeg som regel veldig pratesyk, og alltid ironisk. Det har falt meg så naturlig, med de vennene jeg er sammen med på skolen, å være ironisk med et alvorlig ansikt, så folk kan lett mirsforstå hva jeg egentlig mener.

I tillegg er jeg ofte den som "brillierer" med ord. Har en tendens til å bruke ord ingen forstår, som jeg har plukket opp fra et eller annet sted. Noen mener jeg er "veslevoksen".

Det varierer altså veldig på hvem jeg møter, hvordan jeg er. Så førsteinntrykket til folk er det vanskelig å gjette seg til hva er egentlig. Det er nesten så jeg lurer på om jeg er to forskjellige personer, for det varierer sånn fra dag til dag.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har en tendens til å bli redd meg første gang de møter meg. Som når jeg begynte på VK1, og hele Grunnkursklassen hadde kommet før meg, og jeg trapper opp med motorsykkelhjelmen under arma, svarte lærklær osv... Og sier ikke et ord til dem. Jeg var visstnok ganske skummel! :huh:

Men det som er sant da, er at jeg er veldig sjenert... Gjemmer meg litt inni meg selv. Ser ikke opp når jeg er på kjøpesenter og sånn; går med blikket i gulvet.

Men når folk blir kjent med meg, så finner de ut at jeg er helt sprø! :P Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs vel på situasjonen og typen folk jeg møter... Møter jeg folk som er stille og sjenerte, kan jeg ha vanskelig for å finne på noe å si, og virke akkurat som samme typen selv. Møter jeg utadvente folk er jeg utadvent og tullete med en gang. Egentlig er jeg ganske utadvent, men jeg har en fortid som det omvendte, derfor kan det slå tilbake innimellom. I rett selskap er jeg gal og har utrolig vid og kanskje en smule dårlig humor. Alt i alt er jeg typen som kan "prate med alle om alt" tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket av meg har forandret seg veldig de siste årene. Gikk gjennom en tøff periode

tidligere, og folk som møtte meg da trodde jeg var redd. Jeg var veldig sjenert, og ønsket bare

at folk skulle la meg være. Så kom selvtilliten seg "litt", og jeg oppdaga at å snakke med nye

folk var bare gøy. Folk som møter meg nå får inntrykk av at jeg er utadvendt, ærlig og har en

merkelig sans for humor. Førsteinntrykket til de fleste er nok dessverre bare at jeg er tjukk, så

jeg kjemper alltid litt med at de skal se forbi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Du skummel? :P:P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skummel? :huh::P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Helt ærlig så syntes jeg jo han hadde litt godt av det..Måte på til høy og mørk liksom! Han er så J***ig innbildsk og kuleste gutten i gata at det nesten var litt festlig å se trynet hans når han fikk grisebank... "Mamma! jeg fikk VONDT!Jeg er redd mamma!" :P Uff..stakkar liten...godt han avreagerer som et lyn..like blid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. jeg fikk høre på skolen at de syns jeg var skummel første skoledag. Hehehe.

Det varierer litt som med mange andre her, noen ganger jeg jeg utadvent og tøysete, andre ganger er jeg stille og sjenert. Det kommer helt ann på hvordan dagen min er og hvem jeg møter. Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Folk tror jeg er gal også, fordi jeg har en helt merklig humor og snakker nesten ironi hele tida, så folk missforstår lett.

Og humoren til olav er nesten som min noen ganger.

hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket noen har sagt at de har fått av meg er at jeg går fort :huh:, at jeg er litt prektig og at jeg er sjenert, ærlig og til tider litt englebarnaktig(Alle har fort funnet ut at det siste ikke stemmer :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Tja, litt stille kanskje :P

Men alltid når folk er stille så tror jeg at det er fordi det er på grunn av at jeg er så bråkete og at de derfor ikke slipper til... så da prøver jeg å holde meg litt stille jeg også... men når det ikke nytter, så går jeg tilbake med å være bråkete igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kan oppfatte meg som rolig og stille første gangen de møter meg, og at jeg ikke bryr meg så mye om noenting.

Men akk, så åpner jeg kjeften og sier ett eller annet rart/dumt/frekt/sarkastisk/perverst.

Og da tror de at jeg er gal bare fordi jeg bretter hele privatlivet mitt rundt dem slik at de ikke unnslipper?? Kan ikke skjønne det :huh:

Egentlig er det jo bedre at andre forteller sånt. Men det er hvertfall hva jeg tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...