Gå til innhold
Hundesonen.no

Førsteinntykk


Djervekvinnen

Recommended Posts

De fleste sier jeg er svært smilende og glad person. Og ganske bråkete... snakker høyt, gestikulerer veldig med armene..

Og dette stemmer da det :)

Samme her - i tillegg er jeg ironisk 98 % av tiden, og litt for frekk i kjeften for noen.... Men det venner man seg til når man blir bedre kjent med meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling på hvordan førsteinntrykket er jeg. Har aldri hørt noe liksom :D .

Men jeg er ekstremt sjenert til å begynne med men etterhvert som du blir bedre kjent med meg så er jeg virkelig ikke sjenert (såfremt jeg føler meg trygg på den personen det angår da :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket mitt er at folk ser på meg som en stille person. Litt tilbaketrukket, rolig og en sær type. Virker alvorlig og noen har sagt at de trodde jeg var en bitch. (knis) Kan framtre som en slubbert, men det er vel egentlig det at jeg er mer guttejente. (ikke sminker meg og ikke bestandig like nøye med klestilen)

Har jo briller,så dette gjør at mange ser på meg som typiskt skolelys og flink, litt nerdete. Typisk elevrådsleder..

Om dette stemmer? hehe.. Jeg er stille til å begynne med ja, og jeg skjønner at jeg kan virke sær. Men når folk blir kjent med meg er jeg annerledes. jeg er pratsom, ler mye, tuller mye, har en slem humor. Jeg er ikke veldig flink på skolen, og engasjerer meg ikke på den måten. Vil heller ikke si at jeg er nerdete. finner på mye rart og er med på mye. Er veldig høflig og grei. Ellers blir de fleste svært overrasket over den nye meg som trer frem. Så mitt førsteinntykk stemmer somregel ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avhenger av hvem jeg er med.

Kan oppføre meg veldig "profesjonellt", "omtenksomt", etc.

men, mot venner, kødder jeg mye.. finner på mye tull, mobber de litt, etc.. heheh..

ja.. jeg lager mye morsomme situasjoner..

mange tror jeg røyker, etc. vet ikke hvorfor.

en venninne av meg, vil absolutt ikke tro meg..

vet ikke why :)

men.. ja.. jeg er ganske "vill" av og til..

driver med ekstremsport, etc.. så om jeg ikke får ut energien på en måte, hehe.. da kan jeg bli litt rampete...

jeg liker å lure folk.. ikke på en slem måte altså :D men.. hehe..

en gang feks., hadde vi møte med jobben da..

så gikk jeg med en dame, jeg sølte kaffe.

så gikk vi bare videre da og jeg spøkte med henne og spurte hvorfor hun sølte kaffe.

så satt hun ved siden av meg da.. var et rimelig stort arrangement jobben vår hadde.. godt over 100 folk.

men, ja.. så går hun frem for å snakke med noen andre fra jobben og da kommer en annen dame fra jobben forbi.

så kommer hun andre tilbake da.. og jeg sier til henne at jeg sa til hun som gikk forbi, at hun hadde sølt kaffe og ikke tørket opp.

hehe..

så hun går frem og sier "jeg har ikke sølt kaffe!".. hehe..

hun andre skjønte jo ikke en drit og bare "eh?? åja? hva har du gjort da?".

ja, ikke så slemt.. men det var litt morro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste tror jeg er en søt liten skoleflink, kristen jente som går i kirken vær søndag, og som ikke kunne tenkt seg å gjort noe galt. Jeg blir visst også sett på som et skolelys som alltid har gjort lekser, og i begynnelsen av skoleåret når vi diskuterte rundt et fag, og det var noe vi var usikker på så sa et par: du har sikkert lest det og kan det. Det stemmer nok ikke gitt.... Jeg er litt stille å beskjeden i begynnelsen og det er vel det som gir folk et litt annet inntrykk av meg, enn hvordan jeg egentlig er, men det varer ikke lenge. Førsteinntrykket har samtlige jeg har spurt sagt at det ikke stemmer, mange av de ble litt satt ut da de ble kjent med meg for de hadde regnet med noe helt annet. Jeg er en skravlebøtte uten like, jeg har en litt slem og meget sarkastisk humor. Jeg er rett å slett en bråkebøtte uten like når jeg føler meg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket til folk er at jeg er stille og litt tilbaketrukket, men at jeg er en smilende og glad person. Det kan nok også stemme. Jeg er veldig sjenert når jeg er med folk jeg ikke kjenner/stoler på, men når man først blir kjent med meg så snakker jeg som en foss, smiler og ler. Folk tror også at jeg er en skikkelig "pappa-pike" som aldri kan gjøre noe galt, og til og med noen av mine beste venner kan bli overrasket over hvor utspekulert jeg er og hvor mye galt jeg egentlig er villig til å gjøre hvis det har en hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro folk ser på meg som middels utadvendt, bråkete og pratesyk på skolen. Men jeg tar sjelden kontakt med andre, det blir som regel omvendt. Til tider er jeg så gira at folk lurer på om jeg er gal.. :) Jeg er ganske sikker på at jeg blir oppfattet som litt rar i alle fall..

Også når jeg møter "vanlige" folk er jeg som regel veldig pratesyk, og alltid ironisk. Det har falt meg så naturlig, med de vennene jeg er sammen med på skolen, å være ironisk med et alvorlig ansikt, så folk kan lett mirsforstå hva jeg egentlig mener.

I tillegg er jeg ofte den som "brillierer" med ord. Har en tendens til å bruke ord ingen forstår, som jeg har plukket opp fra et eller annet sted. Noen mener jeg er "veslevoksen".

Det varierer altså veldig på hvem jeg møter, hvordan jeg er. Så førsteinntrykket til folk er det vanskelig å gjette seg til hva er egentlig. Det er nesten så jeg lurer på om jeg er to forskjellige personer, for det varierer sånn fra dag til dag.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har en tendens til å bli redd meg første gang de møter meg. Som når jeg begynte på VK1, og hele Grunnkursklassen hadde kommet før meg, og jeg trapper opp med motorsykkelhjelmen under arma, svarte lærklær osv... Og sier ikke et ord til dem. Jeg var visstnok ganske skummel! :huh:

Men det som er sant da, er at jeg er veldig sjenert... Gjemmer meg litt inni meg selv. Ser ikke opp når jeg er på kjøpesenter og sånn; går med blikket i gulvet.

Men når folk blir kjent med meg, så finner de ut at jeg er helt sprø! :P Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs vel på situasjonen og typen folk jeg møter... Møter jeg folk som er stille og sjenerte, kan jeg ha vanskelig for å finne på noe å si, og virke akkurat som samme typen selv. Møter jeg utadvente folk er jeg utadvent og tullete med en gang. Egentlig er jeg ganske utadvent, men jeg har en fortid som det omvendte, derfor kan det slå tilbake innimellom. I rett selskap er jeg gal og har utrolig vid og kanskje en smule dårlig humor. Alt i alt er jeg typen som kan "prate med alle om alt" tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket av meg har forandret seg veldig de siste årene. Gikk gjennom en tøff periode

tidligere, og folk som møtte meg da trodde jeg var redd. Jeg var veldig sjenert, og ønsket bare

at folk skulle la meg være. Så kom selvtilliten seg "litt", og jeg oppdaga at å snakke med nye

folk var bare gøy. Folk som møter meg nå får inntrykk av at jeg er utadvendt, ærlig og har en

merkelig sans for humor. Førsteinntrykket til de fleste er nok dessverre bare at jeg er tjukk, så

jeg kjemper alltid litt med at de skal se forbi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Du skummel? :P:P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skummel? :huh::P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Helt ærlig så syntes jeg jo han hadde litt godt av det..Måte på til høy og mørk liksom! Han er så J***ig innbildsk og kuleste gutten i gata at det nesten var litt festlig å se trynet hans når han fikk grisebank... "Mamma! jeg fikk VONDT!Jeg er redd mamma!" :P Uff..stakkar liten...godt han avreagerer som et lyn..like blid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. jeg fikk høre på skolen at de syns jeg var skummel første skoledag. Hehehe.

Det varierer litt som med mange andre her, noen ganger jeg jeg utadvent og tøysete, andre ganger er jeg stille og sjenert. Det kommer helt ann på hvordan dagen min er og hvem jeg møter. Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Folk tror jeg er gal også, fordi jeg har en helt merklig humor og snakker nesten ironi hele tida, så folk missforstår lett.

Og humoren til olav er nesten som min noen ganger.

hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førsteinntrykket noen har sagt at de har fått av meg er at jeg går fort :huh:, at jeg er litt prektig og at jeg er sjenert, ærlig og til tider litt englebarnaktig(Alle har fort funnet ut at det siste ikke stemmer :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Tja, litt stille kanskje :P

Men alltid når folk er stille så tror jeg at det er fordi det er på grunn av at jeg er så bråkete og at de derfor ikke slipper til... så da prøver jeg å holde meg litt stille jeg også... men når det ikke nytter, så går jeg tilbake med å være bråkete igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kan oppfatte meg som rolig og stille første gangen de møter meg, og at jeg ikke bryr meg så mye om noenting.

Men akk, så åpner jeg kjeften og sier ett eller annet rart/dumt/frekt/sarkastisk/perverst.

Og da tror de at jeg er gal bare fordi jeg bretter hele privatlivet mitt rundt dem slik at de ikke unnslipper?? Kan ikke skjønne det :huh:

Egentlig er det jo bedre at andre forteller sånt. Men det er hvertfall hva jeg tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...