Gå til innhold
Hundesonen.no

Førsteinntykk


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Folk skaper seg et bilde av nye mennekser. Enten på jobb, skolen, gata, nye venner etc.. Vet du om hvordan andre ser deg? Hvilket førsteinntykk folk får av deg? Viser det seg å være rett, eller helt feil?

Skrevet

De fleste sier jeg er svært smilende og glad person. Og ganske bråkete... snakker høyt, gestikulerer veldig med armene..

Og dette stemmer da det :)

Skrevet

De fleste sier jeg er svært smilende og glad person. Og ganske bråkete... snakker høyt, gestikulerer veldig med armene..

Og dette stemmer da det :)

Samme her - i tillegg er jeg ironisk 98 % av tiden, og litt for frekk i kjeften for noen.... Men det venner man seg til når man blir bedre kjent med meg..

Skrevet

Har ikke peiling på hvordan førsteinntrykket er jeg. Har aldri hørt noe liksom :D .

Men jeg er ekstremt sjenert til å begynne med men etterhvert som du blir bedre kjent med meg så er jeg virkelig ikke sjenert (såfremt jeg føler meg trygg på den personen det angår da :) )

Skrevet

Førsteinntrykket mitt er at folk ser på meg som en stille person. Litt tilbaketrukket, rolig og en sær type. Virker alvorlig og noen har sagt at de trodde jeg var en bitch. (knis) Kan framtre som en slubbert, men det er vel egentlig det at jeg er mer guttejente. (ikke sminker meg og ikke bestandig like nøye med klestilen)

Har jo briller,så dette gjør at mange ser på meg som typiskt skolelys og flink, litt nerdete. Typisk elevrådsleder..

Om dette stemmer? hehe.. Jeg er stille til å begynne med ja, og jeg skjønner at jeg kan virke sær. Men når folk blir kjent med meg er jeg annerledes. jeg er pratsom, ler mye, tuller mye, har en slem humor. Jeg er ikke veldig flink på skolen, og engasjerer meg ikke på den måten. Vil heller ikke si at jeg er nerdete. finner på mye rart og er med på mye. Er veldig høflig og grei. Ellers blir de fleste svært overrasket over den nye meg som trer frem. Så mitt førsteinntykk stemmer somregel ikke :)

Skrevet

Folk som ikke kjenner meg tror jeg er sjenert, stille og engleunge. Men når de blir kjent med meg finner de ut at det er jeg ikke. Jeg prater som en foss, og er absolutt IKKE noen engleunge, stille er jeg heller ikke.

Skrevet

Jeg avhenger av hvem jeg er med.

Kan oppføre meg veldig "profesjonellt", "omtenksomt", etc.

men, mot venner, kødder jeg mye.. finner på mye tull, mobber de litt, etc.. heheh..

ja.. jeg lager mye morsomme situasjoner..

mange tror jeg røyker, etc. vet ikke hvorfor.

en venninne av meg, vil absolutt ikke tro meg..

vet ikke why :)

men.. ja.. jeg er ganske "vill" av og til..

driver med ekstremsport, etc.. så om jeg ikke får ut energien på en måte, hehe.. da kan jeg bli litt rampete...

jeg liker å lure folk.. ikke på en slem måte altså :D men.. hehe..

en gang feks., hadde vi møte med jobben da..

så gikk jeg med en dame, jeg sølte kaffe.

så gikk vi bare videre da og jeg spøkte med henne og spurte hvorfor hun sølte kaffe.

så satt hun ved siden av meg da.. var et rimelig stort arrangement jobben vår hadde.. godt over 100 folk.

men, ja.. så går hun frem for å snakke med noen andre fra jobben og da kommer en annen dame fra jobben forbi.

så kommer hun andre tilbake da.. og jeg sier til henne at jeg sa til hun som gikk forbi, at hun hadde sølt kaffe og ikke tørket opp.

hehe..

så hun går frem og sier "jeg har ikke sølt kaffe!".. hehe..

hun andre skjønte jo ikke en drit og bare "eh?? åja? hva har du gjort da?".

ja, ikke så slemt.. men det var litt morro :P

Skrevet

Er noen som har sagt til meg at de var "redd" meg første gangen de så meg. De trodde eg var en hissig tøffing liten bole wannabe eller noe. :rolleyes:

Ka trodde du denatus/morten?

Skrevet

De fleste tror jeg er en søt liten skoleflink, kristen jente som går i kirken vær søndag, og som ikke kunne tenkt seg å gjort noe galt. Jeg blir visst også sett på som et skolelys som alltid har gjort lekser, og i begynnelsen av skoleåret når vi diskuterte rundt et fag, og det var noe vi var usikker på så sa et par: du har sikkert lest det og kan det. Det stemmer nok ikke gitt.... Jeg er litt stille å beskjeden i begynnelsen og det er vel det som gir folk et litt annet inntrykk av meg, enn hvordan jeg egentlig er, men det varer ikke lenge. Førsteinntrykket har samtlige jeg har spurt sagt at det ikke stemmer, mange av de ble litt satt ut da de ble kjent med meg for de hadde regnet med noe helt annet. Jeg er en skravlebøtte uten like, jeg har en litt slem og meget sarkastisk humor. Jeg er rett å slett en bråkebøtte uten like når jeg føler meg trygg.

Skrevet

Førsteinntrykket til folk er at jeg er stille og litt tilbaketrukket, men at jeg er en smilende og glad person. Det kan nok også stemme. Jeg er veldig sjenert når jeg er med folk jeg ikke kjenner/stoler på, men når man først blir kjent med meg så snakker jeg som en foss, smiler og ler. Folk tror også at jeg er en skikkelig "pappa-pike" som aldri kan gjøre noe galt, og til og med noen av mine beste venner kan bli overrasket over hvor utspekulert jeg er og hvor mye galt jeg egentlig er villig til å gjøre hvis det har en hensikt.

Skrevet

Jeg vil tro folk ser på meg som middels utadvendt, bråkete og pratesyk på skolen. Men jeg tar sjelden kontakt med andre, det blir som regel omvendt. Til tider er jeg så gira at folk lurer på om jeg er gal.. :) Jeg er ganske sikker på at jeg blir oppfattet som litt rar i alle fall..

Også når jeg møter "vanlige" folk er jeg som regel veldig pratesyk, og alltid ironisk. Det har falt meg så naturlig, med de vennene jeg er sammen med på skolen, å være ironisk med et alvorlig ansikt, så folk kan lett mirsforstå hva jeg egentlig mener.

I tillegg er jeg ofte den som "brillierer" med ord. Har en tendens til å bruke ord ingen forstår, som jeg har plukket opp fra et eller annet sted. Noen mener jeg er "veslevoksen".

Det varierer altså veldig på hvem jeg møter, hvordan jeg er. Så førsteinntrykket til folk er det vanskelig å gjette seg til hva er egentlig. Det er nesten så jeg lurer på om jeg er to forskjellige personer, for det varierer sånn fra dag til dag.. :D

Skrevet

Folk har en tendens til å bli redd meg første gang de møter meg. Som når jeg begynte på VK1, og hele Grunnkursklassen hadde kommet før meg, og jeg trapper opp med motorsykkelhjelmen under arma, svarte lærklær osv... Og sier ikke et ord til dem. Jeg var visstnok ganske skummel! :huh:

Men det som er sant da, er at jeg er veldig sjenert... Gjemmer meg litt inni meg selv. Ser ikke opp når jeg er på kjøpesenter og sånn; går med blikket i gulvet.

Men når folk blir kjent med meg, så finner de ut at jeg er helt sprø! :P Hehe...

Skrevet

Spørs vel på situasjonen og typen folk jeg møter... Møter jeg folk som er stille og sjenerte, kan jeg ha vanskelig for å finne på noe å si, og virke akkurat som samme typen selv. Møter jeg utadvente folk er jeg utadvent og tullete med en gang. Egentlig er jeg ganske utadvent, men jeg har en fortid som det omvendte, derfor kan det slå tilbake innimellom. I rett selskap er jeg gal og har utrolig vid og kanskje en smule dårlig humor. Alt i alt er jeg typen som kan "prate med alle om alt" tror jeg...

Skrevet

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Skrevet

Førsteinntrykket av meg har forandret seg veldig de siste årene. Gikk gjennom en tøff periode

tidligere, og folk som møtte meg da trodde jeg var redd. Jeg var veldig sjenert, og ønsket bare

at folk skulle la meg være. Så kom selvtilliten seg "litt", og jeg oppdaga at å snakke med nye

folk var bare gøy. Folk som møter meg nå får inntrykk av at jeg er utadvendt, ærlig og har en

merkelig sans for humor. Førsteinntrykket til de fleste er nok dessverre bare at jeg er tjukk, så

jeg kjemper alltid litt med at de skal se forbi det.

Skrevet

Det jeg har fått tilbakemelding på er at jeg virker blid, men samtidig "skummel" og smartere enn jeg er...En eks av meg som opprinnelig var en kompis av søsteren min var pissredd meg helt til vi ble kjent :huh: Jeg er bestemt, men ikke farlig liksom...

Grunnen til at folk tror jeg er smart (frem til jeg åpner kjeften) er nok fordi jeg er så mørk, verden har nå en gang blitt sånn at folk kobler blond=dum, mørk= smart og mystisk. Vel jeg er blÅnd inni meg på mange områder B)

Men jeg er blid da...stort sett :P

Du skummel? :P:P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Skrevet

Vel ehem, når jeg begynte på vgs så var jeg kanskje litt frampå så de vennene jeg er kjent med nå trodde jeg var skikkelig bitchy i begynnelsen <_< :huh: Men nå er jeg visst bare tøff i trynet <_< :P

Skrevet

Du skummel? :huh::P:P Og ja, blid er du, selvom hunden din får juling! :P

Helt ærlig så syntes jeg jo han hadde litt godt av det..Måte på til høy og mørk liksom! Han er så J***ig innbildsk og kuleste gutten i gata at det nesten var litt festlig å se trynet hans når han fikk grisebank... "Mamma! jeg fikk VONDT!Jeg er redd mamma!" :P Uff..stakkar liten...godt han avreagerer som et lyn..like blid :P

Skrevet

Hm. jeg fikk høre på skolen at de syns jeg var skummel første skoledag. Hehehe.

Det varierer litt som med mange andre her, noen ganger jeg jeg utadvent og tøysete, andre ganger er jeg stille og sjenert. Det kommer helt ann på hvordan dagen min er og hvem jeg møter. Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Folk tror jeg er gal også, fordi jeg har en helt merklig humor og snakker nesten ironi hele tida, så folk missforstår lett.

Og humoren til olav er nesten som min noen ganger.

hehe.

Skrevet

Førsteinntrykket noen har sagt at de har fått av meg er at jeg går fort :huh:, at jeg er litt prektig og at jeg er sjenert, ærlig og til tider litt englebarnaktig(Alle har fort funnet ut at det siste ikke stemmer :P )

Skrevet

Silje syns kanskje jeg var litt sjenert??? hehe :huh:

Tja, litt stille kanskje :P

Men alltid når folk er stille så tror jeg at det er fordi det er på grunn av at jeg er så bråkete og at de derfor ikke slipper til... så da prøver jeg å holde meg litt stille jeg også... men når det ikke nytter, så går jeg tilbake med å være bråkete igjen :P

Skrevet

Jeg tror kan oppfatte meg som rolig og stille første gangen de møter meg, og at jeg ikke bryr meg så mye om noenting.

Men akk, så åpner jeg kjeften og sier ett eller annet rart/dumt/frekt/sarkastisk/perverst.

Og da tror de at jeg er gal bare fordi jeg bretter hele privatlivet mitt rundt dem slik at de ikke unnslipper?? Kan ikke skjønne det :huh:

Egentlig er det jo bedre at andre forteller sånt. Men det er hvertfall hva jeg tror.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...