tm100008

Jeg bor slik at vi kommer rett ut i en liten og kjekk hage, og nedenfor en skrens fra hagen har vi et ganske stort skogsholt med kratt, trær og bekker. (Burde være et godt utvalg av doplasser for hunder, mener jeg..hehe) Nå har jeg på grunn av helsen gjerne kunne tenkt meg å fått hvilt foten min fra kvelden av, og det hadde vært veldig praktisk om hunden kunne benyttet seg av det fine skogsholtet rundt oss til å gått på do. På den måten får jeg nyte svært godt av det, og hunden har nok aktiviteter iløpet av dag og kveld til at man trenger å ha dårlig samvittighet til at den vanlige kveldsrunden forsvinner heller. Er det håp til å få en voksen hund til å skjønne at kveldsærendet må gjøres der? Tips ønskes! ...sårt! Så langt kan han til nøds gå å tisse i krattet, men kommer rett tilbake for å spise snø i hagen. Han forstår ikke i det hele tatt at han må gjøre sine ærend der nede i skogen....

Ah, okey! Noen som vet hvilken butikk(-kjede) det kan være som ligger rett før Strømstad som omtales som Sveriges svar på Felleskjøpet??

Noen som har handlet RC i Sverige og vet noe om hva prisen ligger på? Jeg tenker på 15-20 kilos sekker.

Det finnes tydeligvis noen feillærte klikkertanter der ute da Hvis man lar hunden sin gå rundt og selvbelønne seg når den gjør feil - vel, det er IKKE klikkertrening ifølge min kunnskap i hvert fall...

Jeg synes det er viktig å variere litt i både min og hundens hverdag - og det er viktig at hunden også har såpass ro at den takler at det plutselig skjer lite. I perioder kan jeg fint trene og gi høy aktivitet av variert art daglig, for så å ha noen rolige dager med kos og lufting. Innimellom kommer rolige perioder for hunden helt naturlig også når det dukker opp sykdom, eksamensperioder og andre ting i livene våre. Det går helt fint for monstergutten min det også

Jeg duller gjerne jeg Bikkja er veloppdragen (stort sett), fungerer i miljøene vi ferdes og vi har det bra både hund og mennesk. Så lenge vi har det fint og ikke plager andre, så forbeholder jeg meg retten til å ha hund på en måte som jeg synes er trivelig på alle plan - og det inkluderer dulling i hauger og lass PS! Jeg har ikke lest artikkelen. Hva som defineres som dulling er ulikt da..

En god sele, strikkline og deg selv - trene i en bakke hvor hun kan få passelig og regulert motstand med hjelp av deg. Gjerne varier terreng. Begynn forsiktig og kort. Steget i bakken er det viktigste. Jevne og lange steg. Trener selvfølgelig også flere muskelgrupper, men avsparket er god for bakparten. Våren, sommer,høst, ev basseng: Svømming: Trener jo samtidig flere muskelgrupper, men fin trening også for den eldrende hund. Sitte bamse: gradvis igjen. Trener balanse og noe styrke fra bekken og for rygg. God øvelse for alle voffser det Kosttilskudd. Massasje, også gjerne lett strekking.

Det første dere bør gjøre er å ta hunden til dyrlege for en grundig utredning. La hunden få tilgang på litt over normalen vann frem til utredningen er ferdig. Gå ut ofte for å gi hunden mulighet til å tisse ute. En slik tørste som beskrives kan stamme fra alt fra diabetes, svulst på nyre, feil i saltbalanse, urinveisinfeksjon og så videre - så slike tegn bør man etter min mening ta på alvor og gå til dyrlegen med. Det er må ingen måte normalt at unghunder drikker vann til de tisser på seg, så dermed er veterinæren stedet å starte. Etter å ha utelukket vanlige sykdommer, da kan dere begynne med andre tiltak. Det å fjerne vann kan også ha motsatt effekt hos en eventuelt drikkeglad hund. Vannet blir desto mer verdifullt når det er fremme og setter enda mer fokus på å drikke mens man kan. Dette med å fjerne vannet er jo akkurat fremgangsmåten man har med matleie hunder..

Jeg leste hva du skrev, og så leste jeg svarene dine. Jeg er enig med alle sammen! Det vil si: Er hunden din en sosial type, så trenger han både å få bruke språket sitt (og bli hørt) med hunder som tilfører han noe positivt, og enda mer trenger nok også det å tilvennes (trene/miljø) at han ikke trenger å forholde seg til alle hunder på denne jord. To forskjellige ting, og som for en sosial type hund er begge deler viktig nok det

Kjerringa og gubben? - det høres jo ut som det går opp i opp det der altså..

Du kan også an sende en mail for å stemme (link), og stemmen gikk selvfølgelig til vakre Tesh

Jeg så noen som annonserte på dette forumet, og som selv hadde en liten hund - som ville passe hund hjemme hos andre da deres egen bopel ble for liten.. Noen som vet hvor jeg finner den personen igjen??

Hei og velkommen til hundesonen Staselig rase du har! Lykke til med valpekull senere - det blir nok bra spennende

Ta kontakt med de respektive hundeklubbene i ditt område (eventuelt andre hvis du er interessert i helgeturer), de har ofte kjekke pelsstellkurs for sin(e) rase®. Det finnes også noen oppdrettere som er meget flinke på pelsstell og som også er trivelige nok til å la deg få være med å lære mens de steller sine hunder/avkom.

Ofte er det slik at stressnivået er så høyt i en slik situasjon at man må til med så sterke korreksjoner for å nå gjennom at hele situasjonen blir ganske utrivelig. Hvis jeg ser for meg hunden din riktig ut fra din lille beskrivelse, så er det lukkede dører oppe i hodet hans når han "tar av" med riingen sin. Hvis dette skulle være alternativet, da holder jeg med de øverst i tråden hvor du heller bare unngår tisper i en lengre periode for å se om perioden går over av seg selv i modningsprosessen hans. Når det kommer til rådet mitt i innlegget ovenfor, så er det på ingen måte ment som at tispa selv skal ta ansvaret for å gi beskjed. Det er det du som skal kontrollere situasjonen, og da ikke med stressøkende korrigeringer - men ved å avlede og drive videre. At tispa er bestemt mener jeg da ikke ei som skal knøvle stakkaren og ha fulle ansvaret. Jeg mente godt voksen med et klart språk med det ordvalget. Ja, bare for å presisere for de som skulle komme til å måtte misforstå. Hvis hannen din ikke klarer å la være på tross av at dere driver sammen, så gå båndturer sammen. Så lange/lenge at han gir opp det han aller helst da vil, og blir mottakelig av andre påvirkninger. Håper du har noen kjekke hundevenner som du trives å gå turer med

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr. Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen. Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

Så SØT! Til å spise opp

Det som bekymrer meg ved tidlige kastreringer er at hormonsystemet kan bli påvirket negativt. Kjønnskjertlene er ikke der bare for formering, de har også flere viktige oppgaver. Vi har ennå bare skrapt i overflaten når det kommer til kunnskaper om det endokrine system. Kalsiumomsetningen er påvirket også av østradiol og testosteron, og hvis denne reduseres kraftig, fører det til nedsatt nydannelse av beinvev - og over tid økt risiko for beinkjørhet. Et hundeliv varer 10-15 år, og det er så vidt jeg vet ikke forsket særlig på eldre hunder og økt hyppighet av skader relatert på skjelett, inkludert sener og ligamenter. Det hadde vært interessant å sett. Testosteron stimulerer proteinsyntesen og veksten av skjelett og muskulatur i utviklingsfasene. Kastrerer du hunden i tidlig alder, så vil det være stor sjanse for at du kan se at hunden ikke utvikler seg så muskuløs og kraftig som den egentlig skulle bli. Testosteron har tross alt en anabol virkning på hannens vekstfaser. I forholdt til utvikling styrer kjønnshormonene også en stor rolle. Jeg ser flere i tråden anbefaler kastrering før hundens primære og sekundære kjønnskarakterer er formet, og synes det er merkelig at man anskaffer seg en hannhund, men ønsker å hindre at hannhunden blir nettopp en hanne.. Jeg forstår ikke hvorfor man velger å kastrere friske og helt normale hunder for. En ting er hunder som skal i jobb som førerhunder eller servicehunder, men vanlige hobby-, familie- og sportshunder? Selve inngrepet vil jo alltid føre med seg en risiko. Ikke for å snakke om diverse mulige bivirkninger fjerning av testikler eller livmor har. At noen forsvarer kastreringen med å forebygge eventuelt sykdom som gjerne kommer i sen alder, f eks testikkelkreft hos hannhund - som faktisk har så sen gjennomsnittelig "debutalder" at det overgår gjennomsnittsalderen hos hunder i Norge? Forebygging av kreft kan man gjøre på andre måter enn å fjerne friske organer!

Hverdagslydighet høres ut som et kurs som kan være svært bra for dere. Når dere har hverdagslydigheten på plass, da kan dere jo legge i mer trening på andre ting som f eks et bronsjemerkekurs. Ut fra raseblandingen din er det absolutt fint og nyttig ut med et brukskurs i tillegg. F eks et kurs i rundering hvor hunden både for bruke hodet og kroppen eller eventuelt et sporkurs. Kjempegøy for dere begge, pluss at hunden kan få brukt seg slik som de bør få

Jeg synes du burde lagt i de pengene på et hundekurs eller tre heller. Det høres det ut som at både du og hunden har mye mer igjen for

Det er jo et viktig poeng dette. Mine hadde små ulveklør som lå tett inntil sammen med at kloen hadde igjen hår rundt som var med å beskyttet. Det gjør nok sannsynligheten for skader noe mindre. Jeg har også sett flere hunder med store eller mer utstående ulveklør, og det er ikke lenge siden det var en liten korthårstass som måtte til dyrlegen og fjerne den ene etter et uhell med buret sitt. Det er jo slik at ulveklørne både foran og bak har en risiko for skader. Poenget blir som du sier hvordan de er formet, og hvordan den enkelte hund lever av aktiviteter og hvordan den enkelte hunden er av type (klomsete eller mer forsiktig type..) er jo med å sier litt om risikoen også, men man vet jo aldri med de ulveklørne Heldigvis er det enkelt og greit å holde et øye med de.

Jeg har ikke hatt bakre ulveklør på de siste hundene på sikkert femten år, men jeg har hatt to stykk med ulveklør bak. Der klippet jeg beinhår uavhengig av ulveklør. Jeg formklippet pelsen slik som pelsen skulle være (mellomschnauzer) eller klippet vekk unødig pels (blandingshund) av praktiske årsaker som en del av en klipp uavhengig av ulveklør fremme eller bak. Jeg klippet ikke "frem" ulveklørne. Håper det var greit at jeg svarte selv om vi ikke akkurat har like raser Jeg foreslår derfor at du formklipper beinhår slik som du pleier å gjøre med din rase, og at du fortsetter med det du gjør - å se på hva som er mest praktisk for deg og hunden. Du skriver jo at hunden selv ikke har noen problemer i det daglige, og da synes jeg du bare kan prøve deg frem med å klippe slik at du synes det er finest og mest praktisk!

Hei og velkommen til sonen, havanaislove! Hunden min har en forkjærlighet til Bichon-ene Jeg aner ikke hvorfor han har det, men de har jo ofte en litt morsom fremtoning i møtesituasjoner, litt sånn "tripp-tripp" med hodet lekent og nysgjerrig hevet! Veldig trivelig er det også når eierne kommer bort med de søte små

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Kua gjorde ikke at drømmen om en dvergpinscher ble mindre akkurat Hun var jo til å spise opp!