tm100008

Det er ikke for å være ekkel mot deg, men du spør om råd. En hund som ikke kan være alene uten å tygge og lage lyd - det er en hund som ikke kan omtales som fin alenehjemmehund. Da kan hunden din fort komme i retur. For å gjøre omplasseringen til hundens beste, så bør du jo fokusere på bakdelene hos hunden slik at du tiltrekker deg hundefolk som har mulighet og lyst til å jobbe med det hunden din sliter med. Så man gir ikke råd i denne tråden for å plage deg, men tvert imot for å hjelpe til for å få en bra match i omplasseringen - nettopp det du spurte om hjelp om, stemmer ikke det?

Jeg syntes å lese at hunden din har vansker med å være alene? Jeg mener jeg leste om Lyd fra hunden etter en viss tid? Tygging? Det er isåfall et viktig punkt å få med.

Jeg ser på det som trivelig tidsfordriv. Spesielt hvis bikkja må søke opp høna først, for så å få legge seg ned og nyte livet mens den arbeider med maten sin. At mat kan brukes til å få inn variasjon, sunn og hyggelig tidsfordriv er jeg helt enig i, men hjernetrim er vel litt i overkant å kalle det. Ja, basert på de dyrene jeg har matet da. *leter litt i hukommelsen* Altså, jeg har gitt kalkunhals til en hund som mente det var så kostbare greier den hadde fått, at den måtte gjemmes på ett par titalls steder først, med iherdig "nedgraving", utstudering av hvor godt dette var blitt gjort, grubling over om den skulle ta sjansen, for så å finne fram kalkunhalsen for å lete etter en ny plass å gjemme herlighetene... Det var litt ekstra tridsfordriv det da, for det tok jo sin tid før hunden resignerte og satte tenne i kyllingshalsen og startet med tygginga. Det fjeset på den hunden etterpå fortalte meg at det var uvant og noe slitsomt med slike herligheter servert At den hadde hatt de små grå i aktivitet en liten stund var det liten tvil om... men dette er jo ikke helt den mentale utfordringen vi etterspør, er det vel?

Sett deg selv i første rekke. Du lever bare en gang, så du bestemmer dine egne prioriteringer. Føler du at hund ikke passer inn i et aleneliv, så bruk energien på å finne et godt hundehjem til Kiwi - ikke til å ha dårlig samvittighet. Ta med deg erfaringen videre. Lykke til!

Hvorfor selger du øredråpene, matskålene, tispetrusa og båndene hennes? Greit nok med slikt som bilbur og lignende, men utstyret som hunden har i bruk? Jeg personlig synes det er merkelig når jeg ser du har utstyrslisten til hunden til salgs, når fokuset så absolutt burde være på å få hunden omplassert til et godt hundehjem.. og ikke selge brukt hundeutstyr.

Jeg er alene med en stor hund. Jeg har også et liv utenom hunden. Det sier vel seg selv at jeg ikke går fast fire timers tur hver eneste dag, men likevel er jeg regnet som et aktivt turmenneske. Jeg går i hverdagene minst en hovedtur på 1-2 timer, flere av ukedagene blir det gjerne to hovedturer. Bor vi slik at jeg kan avtale en lekedate, da gjør vi gjerne det i tillegg hvis vi ikke går flere hundeeiere på tur sammen. Helgene tar jeg ofte dagsturer eller gjør noe som er hunderelatert. Jeg varierer også godt på aktiviteter og miljø slik at hunden min får et kjekt og tilfredstillende hundeliv. Hundens aktivitet og "all våkentid" bærer jeg helt alene. Det er jeg veldig bevisst på. Jeg må jo ha min "innetid" jeg også, så da varierer jeg av og til innendørs for at han skal inkluderes, og han er ofte min lille assistent Jeg aktiviserer han på en fin måte ved å la han få små oppgaver mens jeg gjør gjøremål - og han er helt med! Jeg vet om veldig mange som får seg hund, og synes hunden sin er masete. Når man går gjennom hva hunden deres har av aktiviteter og oppmerksomhet generelt, så er det mange som får seg en oppvekker. Mitt inntrykk er at ganske mange mennesker (blant hvermansen) krever mye passivitet og ro av hundene sine mot et ganske dårlig aktivitetstilbud.

Så bra! Er den like hel? Krysser fingrene hardt for at hunden får en ny og god eier!

Hva? Skal man vente helt til påskeaften? Går det an?

Jeg har allerede kjøpt påskegodteriet flere ganger nå, men det går tomt før det er i nærheten av påskeegget. Selvdisiplinen er ekstra dårlig i år visst

Er det bare meg som tidvis kommer til å tusle avgårde med bikkja i de da aktuelle skoger i skumringen, nå mens jeg tar en høylydt trall de gangene jeg får det for meg? Jeg kommer ikke til å være særlig bekymra hvis jeg går alene, men jeg har skremt meg selv opp til å være mer bekymra når jeg går med hunden.

Det er bedre at hunder blir omplassert til et sted de får tid og kjærlighet, enn alternativet. Jeg håper bare at folk tar seg tid til å finne skikkelige hundehjem i det minste, slik at hundene ikke ender opp som kasteballer.

Mine drømmeraser (utenom min faktiske rase som er Riesenschnauzer): Irsk Ulvehund Dvergpinscher og Pinscher Grand Danois Briard Flere mastifftyper Flere av de små artige terrierne Chihuahua (en brukschihuahua vel og merke! hehe) Afghansk mynde (den minst sannsynlige rasen jeg kommer til å være den heldige eier av disse i denne listen, for den pelsen blir for upraktisk) Whippet Jah, og den listen fortsetter litt til den altså

Hvilken forhandler bruker du? Det var jo finfine skiver de laget klar i din blokk

De er slitesterke og gode i bruk, men hundetenner og ødeleggelsestrang tåler de ikke sånn veldig mye av, desverre.

Det forklarer saken. Da har du quotet feil

Hva vil du frem til? Jeg skriver basert og med vekt på personlig syn, og jeg kommer aldri til å haste til noen veterinær på 12månedersdagen igjen (repetert til det kjedsommelige i denne tråden nå snart, men...). Så fremt det da ikke foreligger krav om at jeg ikke kan få vente noen måneder med røntgen av hofter etter de 12 måneder, så angår det meg ikke at Bernere nå kan få godkjent bilder fra de er 12 måneder gamle liksom... (?)

Jeg tenkte meg det. Har du en erfaren oppdretter som kan veilede deg? Eller prøv å få oppmerksomheten fra noen her??

Har du fått god veiledning fra dyrlegen for hva du bør gjøre nå??

Hva hvis du jobber litt med å øke interessen og nysgjerrigheten hennes da? At anden (leken) kommer frem, du leker og koser deg med leken - og vips så var den borte igjen? Plutselig så kommer den frem igjen, og du lager liv i leken - kaster den i lufta og tar imot den igjen, beveger den litt i bakken og du viser at du har det supergøy, og vips så var den borte. Blir hun ikke nysgjerrig da? Neste steg er å la henne snuse litt, kanskje såvidt få låne den bittelitt, for at du så bytter den tilbake igjen... og sånn kan du erte henne opp til at hunden mener den leken er GULL! Den leken du har lagt inn bilde av der, den hadde min hund blitt helt tussete etter. Sååå mye liv og røre vi kunne skapt med den der, gitt For meg og min hund så er det det livet jeg skaper rundt leken, og hvordan jeg velger å leke med han på som gjør susen. Det er også viktig at han ikke har fri tilgang på enkelte leker, slik at jeg kan få beholde intensiteten på nysgjerrigheten hans på den og den leken - og dermed fungerer den som super forsterkning i belønningslek. Hvis hunden er f eks litt forsiktig, så tilpasser man leken deretter. La hunden få jage etter deg og leken. La hunden få bestemme tempo, og se til at det ikke blir for voldsomt heller. Da kan det være stas å få riste/leke bittelitt litt i den, og så få bytte den til deg mot super belønning. Da vil leken i seg selv også stige i gradene ganske raskt, for leken forbindes til enda mer hyggelige ting. Leken blir spennende og kjekk. En "kombileke" - rett og slett

Jeg prøver å lese litt rundtom på nettet, men det tar jammen tid når de fleste spesifikasjoner ikke sier meg så veldig mye Jeg har sett på ett par tester, og fikk noen pekepinn der på hva man skal se på, men så veldig mye lurere ble jeg ikke. Utfordringen min ble nå prisen som må være lav. Hvis noen har noen tips eller innspill til meg, så tar jeg imot med et stort og takknemlig glis! Mine krav til ønsket student-pc: - kan være en mini-pc hvis det er dvd-stasjon på den og nok lagringsplass til ett par store filer (jeg kan være flink til å hive over på min stasjonære med jevne mellomrom) - brukervennlig (jeg har ikke tid til å sette meg inn i helt nye systemer for tiden) - ikke bråke så veldig mye (slitsomt!) - ha grei batteritid - desverre: være så rimelig som mulig (meget viktig) - kunne laste ned noen tunge filer (som jeg kan slette eller brenne over og dermed frigi plass ganske fortløpenede) - ellers vanlig bruk slik som internett, skrive dokumenter og printe ut (noe som gjør ipadene litt uaktuelle..?) Tusen takk på forhånd for tips og hjelp

Jeg må få si at dere virker så oppriktig interesserte i å bli flinke hundeeiere samtidig som dere er veldig fornuftige i bunn også! Jeg synes nesten det er trist at dere får en slik utfordring med deres første familiehund, men det kan jo være at hunden responderer kjempebra med det treningsopplegget som dere får foreslått når hundetreneren kommer på mandag. Kudos til dere både for det overnevnte og det at dere har hentet inn en hund fra omplassering! Når det kommer til hundens reaksjonsmønster, så kan det høres ut som det er mye stress og frykt i hunden, og hos småhundene (som gjerne er de som kommer seg unna lengst med slik atferd) så er det desverre ikke uvanlig at de opparbeider seg slike reaksjonsmønstre. Det kan komme av frykt, feilbehandling og lært atferd (det er slik de "må" reagere for å skape avstand)

Hei! Jeg tror ikke det er mye testosteron i hunden, men mye STRESS. Dere tenker på at dette kanskje ikke er riktig hund for dere, og det er en ærlig og viktig sak - men jeg tror også likemye at dere ikke er helt riktige for akkurat den hunden. Den hunden trenger sannsynligvis et roligere sted med mindre trafikk også

Jeg hadde ikke bevisst tatt nye bilder den ene eller den andre veien så fremt det ikke var en medisinsk grunn for det. Jeg kommer nok sannsynligvis ikke haste ned til vetten med en hund på 12-månedersdagen sin igjen, være seg en Labbis eller en Riesen.

Jeg skriver i denne tråden med trykk på min personlige mening og erfaring her Hvis jeg hadde opplevd at hoftene hadde vist seg å være dårligere ved tilfeldigheten av nye bilder den gangen, så hadde jeg tenkt hva jeg skal gjøre for å forebygge og handlet deretter. Hvis min neste hund hadde vært en Labbis, så ser jeg heller ingen grunn til å ta bilder på 1-årsdagen hans så fremt jeg ikke mistenkte dårlige hofter, for går jeg ut fra at jeg i samråd med dyrlegen eventuelt tok bildene når mistanken da først kom at noe kanskje var galt. Jeg hadde ikke måttet f eks kløve tungt med en ett år gammel Labbis heller.

Som jeg skrev i første innlegg, så var det tilfeldighetene som gjorde at hunden min fikk nye bilder av hoftene. Min personlige erfaring er at det er bra å vente de 6 månedene med å røntge min egne store hund, så da gjør jeg det. Hva jeg definerer som stor hund er da vel ikke så nøye, men det er nå Riesenschnauzer som er min rase