Wilhelmina

Et par spørsmål om nesemidd: 1. Hvor lang tid etter smitte kan man se symptomer? 2. Hvor lang tid etter påbegynt behandling gir symptomene seg?

Flytta visst en del som baby, men det husker jeg ikke så mye av Bodde i blokkleilighet i 13 år, så flytta jeg i enebolig der jeg bodde i 14 år. Og tilbake til leilighet for 4 år siden. Bare rundt i Tromsø.

Shit! Skulle bare inn og ha et kjapt oljeskift på bilen, så får jeg beskjed om at registerreima synger på siste versert og maks ville holdt 2-3 dager til Det var altså på håret at jeg ble fri for bil...

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Fullstendig irrelevant for min del. Før frøkna her ble tunghørt, uoppdragen og ulydig gikk hun mye løs, og da var det helt utenkelig for meg å ha en hund som alltid måtte være i bånd. Men nå er hun 100% båndhund og det går faktisk helt greit.

Min kunne gå løs og kom på innkalling 99,99% av gangene, null interesse for dyr og var stort sett veldig grei. Så ble hun hva, 3-4 år kanskje? Og fikk opp øynene for både sau og rein og andre godsaker. Så da var det totalt slutt på den moroa.

Men har ikke værhårene en funksjon? Jeg får meg bare ikke til å synes at dette er greit...

Tror vi er fra samme kull

Hva slags type b-vitamin gir du, og hva hjelper det mot?

Nei du har helt rett i det, det er utrolig vanskelig å skulle vurdere sånt. Hunder er jo eksperter på å skjule plager, så det overlater jeg til fagfolk. Min hund får en gjennomgang hos fysioterapeut en gang i måneden, så det er vedkommendes vurdering som avgjør om det skal gis smertestillende. Min har ikke forkalkninger, så hovedproblemet her har vært spenninger i ryggen som følge av avlastning fordi den ene hofta var stivere enn den andre. Det er den ikke nå lengre, og hun fremstår som symptomfri. Men det er klart, hva som foregår "på innsiden" er det jo umulig å vite. Så man må nesten bare forholde seg til de synlige tegnene og det som det faktisk er mulig å kjenne på hunden. Selv om min per nå ikke får smertestillende er hun allikevel under medisinsk behandling. En gang i måneden får hun injeksjon av et medikament som bl.a. øker produksjon av leddvæske, og det ser ut til å ha hatt veldig god effekt her. Det er ikke et direkte alternativ til smertelindring, men det kan bidra til at man kan redusere bruk av smertestillende. Min (svært ukvalifiserte) vurdering er i alle fall at min hund fungerer bedre på dette enn på f.eks. Metacam.

Det gikk veldig langt før jeg skjønte at min hadde HD. Hun har nok hatt store plager, og jeg blir helt ødelagt av å tenke på all lidelsen som kunne vært unngått hvis jeg hadde røntget henne tidligere. Etter intensiv rehabilitering og en million små tiltak i hverdagen er hun nå symptomfri, og jeg merker enorm forskjell på henne nå sammenlignet med i fjor vinter (her er det vintrene og kulda som er verst, men denne gangen ser det ut til at vi kom vi oss gjennom uten bruk av smertestillende *bank i bordet*). Det er vel kanskje ikke så uvanlig at man først i ettertid skjønner alle de små tegnene, dessverre...

Min får omega3 og Multiflex fra Norsk Dyrehelse. Hun har HD, så jeg «tør ikke å la vær». Men nå har jeg vært tom for Multiflex en stund og forhandleren har også vært fri, som har resultert i en ufrivillig pause. Hoftene har ikke blitt noe verre i alle fall, så kan man jo konkludere som man vil.

Jeg kommer til å gjøre det. Jeg har en 18 år gammel katt som fortsatt lever takket være seniorblodprøve, der man kunne se begynnende nyresvikt og sette igang tiltak før det ble livstruende.

Strengt tatt ikke mine, men vi har hatt elghunder i familien i 25 år. Fordi samboeren til mamma er elgjeger. Cavalier. Fordi jeg ville ha en liten, førerorientert hund med supermildt gemytt og massevis av arbeidsglede som jeg kunne utforske mange ulike hundesporter med. (Jeg kjøpte henne altså ikke på grunn av utseendet, slik mange ser ut til å tro når man kjøper søte små selskapsraser ) Noe i gruppe 7 eller 8. Eller en ny cavalier. Hvis det blir noen ny hund, det er slettes ikke sikkert. Absolutt. Hun er nøyaktig det jeg ville ha.

Bilen er vel det eneste. Jeg er veldig glad i leiligheten min med alt det innebærer også, men jeg har bodd i hytte uten vann og strøm (i 15 minusgrader...) og jeg klarte meg åpenbart Moro var det dog ikke. Å ikke ha bil derimot ville begrenset bevegelsesfriheten såpass at jeg hadde fått livskvaliteten fullstendig ødelagt og sannsynligvis dødd

Hele tiden når jeg er hjemme. Da ligger hun enten på fanget eller i armkroken.

Skulle akkurat skrive det samme

For meg er det helt ubegripelig at småbarnsforeldre kan sitte og forsvare dette, hvilken planet er jeg på Takk og lov at jeg ikke har barn som skal vokse opp i en verden der dette er normalt...

Både jeg og dyret sovna på sofaen etter hundesvømming i dag. Det var den døgnrytmen...

Ellers takk. Jeg ble kvalm nok bare av å lese om det.

Jeg og Til tross for at vinteren her egentlig ikke starter skikkelig før i mars

Vi antropologer prøver å se ting fra mange ulike ståsted for å finne rasjonelle forklaringer på fenomener som virker uforståelige, men dette her...? Helt ubegripelig fra alle vinkler

Det er ikke min heller, men hun har ikke så mye valg Hun er et gnagsår å ha i hus når hun ikke blir aktivisert nok, noe som tidvis er håpløst om vinteren her i nord. Men en god svømmeøkt i uka redder husfreden

Twisty cats var det ja! Fant heldigvis ikke så mye på google så det er vel lov å håpe at det ble satt en stopper for galskapen.

Halleluja! Endelig godkjent skisse, bare en siste finpuss nå før den skal leveres formelt. Og nå er det bare ei uke igjen før jeg er ferdig med aller, aller siste forelesning. Vet ikke helt hva jeg synes om det, litt godt å være ferdig men samtidig liker jeg jo å studere. Ikke at jeg er ferdig som student, skal fortsatt gjøre feltarbeid og skrive en masteroppgave, men ferdig med å stå opp klokka seks i hvertfall