Wilhelmina

Jeg bruker Mush Vaisto Wild, som består av rein/elg/lam fra Finland. Det blir vel ikke stort mer økologisk og frittgående enn rein og elg, men lammet vet jeg ingenting om.

Her: https://www.kennelliitto.fi/sv/om-oss/nyheter/finska-kennelklubben-godkande-egna-raskorsningsprojekt-cavalier-king-charles-spaniel-och-fransk-bulldogg

Da er Finland i gang med første krysningsprosjekt, og krysningsrasen er Beagle. Uventet men spennende valg!

Kondolerer ?

I går var det 12 år siden hentedagen, og det feira vi likesågodt med en aldri så liten bestått LGT ?

Frøkna mi på 12 år tror altså hun er med på Finnmarksløpet hver gang vi er på tur, det går i et helsikes tempo... I utgangpunktet ikke et problem, men etter at hun hadde blodforgiftning i vinter fikk hjertet seg en skikkelig trøkk, så nå går hun på hjertemedisin for å forebygge hjertesvikt. Det kan da ikke være bra for hjertet med en sånn belastning da? Var hos hjertespesialist senest i går som synes det er supert at hun er så aktiv og mener at hun skal få bestemme tempoet selv, men jeg har allikevel denne gnagende følelsen av at det umulig kan være bra å holde på sånn... Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men ja... noen tanker?

Jeg ville vært obs dersom løpetiden endrer seg, i hvert fall. Min gamle tispe hadde stille løpetider i mange år før hun plutselig fikk en som var uvanlig blodig til å være henne, og rett etterpå fikk hun livmorbetennelse.

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

Nå er det lenge siden jeg konkurrerte, men da mener jeg arrangøren strakk seg ganske langt for å tilrettelegge. Rally er (var?) jo en lavterskelaktivitet som skulle være tilgjengelig for "alle".

Med så små barn ville jeg valgt en relativt stor rase.

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

18. april fylte Ariel 12 år! Tradisjonen tro dro vi på roadtrip denne dagen for å finne barmark, og hun ble virkelig som en valp igjen når hun etter mange måneder med snø endelig kunne løpe rundt i skogen. Lykke! Kake ble det selvsagt også

Sa ikke veterinæren noe om dette? Da min var nyoperert skulle hun ikke gå noe slags tur, hun skulle ikke engang hoppe eller gå trapper, måtte holde henne helt i ro og bære henne opp og ned trappa.

Kondolerer. 17 år er virkelig en respektabel alder.

https://www.anicura.no/for-dyreeiere/hund/fakta-og-rad/mental-stimulering-av-hund/

Tenkte vel mest på at de fleste hunder (kanskje med unntak av husky og lignende) også setter pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.

Min fungerer best på Mush.

Min synes kos er det beste i verden, og hun er egentlig fornøyd bare med å bli tatt på hvor som helst. Men favoritten er å bli klødd bak ørene, da blir hun helt salig. Apropos det, så hadde vi en veterinær før i tiden som var overbevist om at alle cavalierer har SM, og som prøvde å provosere frem symptomer på frøkna hver gang vi var der nettopp gjennom å klø henne bak ørene og i nakkeområdet. Det gikk ikke så bra kan man man si, hun syntes jo bare det var deilig

En måned har gått, og det føles helt uvirkelig å ha vært gjennom dette. Av og til lurer jeg på om jeg bare har drømt det. Frøkna er mer eller mindre tilbake til normalen igjen, det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg fikk hjem en hund som knapt kunne gå for tre uker siden. Aktivitetsmengden har vi fått beskjed om å øke gradvis, noe hun synes er dødskjedelig. Men nå er vi i hvert fall sakte men sikkert på vei tilbake til det vanlige livet igjen, så håper jeg hun får enda noen gode år før alderdommen tar henne

Prøv å legge litt mat under leppa hennes og se om hun spiser da? Det fungerte på min da hun var syk og måtte "tvangsfores".

Det er i alle fall en arbeidshypotese det forskes ut i fra. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2212877819304272 https://www.nature.com/articles/s41467-017-01019-z

Men dette er det jo ingen som har påstått heller. Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere med noen som ikke engang leser det jeg skriver, men for ordens skyld: Det jeg sa var at karbohydrater ikke er en nødvendig del av et fullverdig kosthold. Det er det i hvert fall ingen som har påstått. Jeg sa at det er en link mellom karbohydrater og kreft. Og den linken er at kreftceller er avhengig av karbohydrater for å kunne vokse og spre seg. Det er jeg helt sikker på at du finner dokumentasjon på gjennom et superenkelt googlesøk. Det sa jeg heller ikke. Jeg sa at jeg har råforet i over 20 år, og følgelig vært en del av råforingsmiljøet like lenge. Og det har ikke vært en eneste tilfelle av råfor knyttet opp mot sykdom hos noen av de sikkert hundrevis av dyreeierne jeg hare utvekslet erfaring med gjennom alle disse årene.

Jeg har heller ikke sagt at det er noen link mellom hjertesykdom og karbohydrater, jeg sier at karbohydrater ikke er en nødvendig del av et fullverdig kosthold. For øvrig kan du jo se litt på linken mellom karbohydrater og kreft. Utover det tar jeg amerikansk forskning på amerikanske tilstander med en god klype salt, de har helt andre forskningsetiske retningslinjer (eller mangel på sådan) å forholde seg til over there og hundeholdet deres kan heller ikke sammenlignes med det vi driver med her hjemme.