Bård

Oldie but a goodie:

Gammel tråd ser jeg, men jeg kjører på: Løpetid nr.2 er rett rundt hjørnet og det merket jeg for fullt i går. Vi var ute å gikk tur, og de første 10 minuttene av turen gikk for seg uten annet enn vanlig tissing. Så møtte vi på Onkel Ludvig (Onkelen til Kuma som bor i nabolaget), og stoppet og hilste på og snakket sammen i noen minutter. Etter dette møte så var det i gang. Hver eneste liten grastust, lyktestolpe, skilt etc skulle tisses på - med løftet bakbein som regel etterfulgt av sparking. Sånn roughly hver femte meter. Og ikke snakk om at hun ikke skulle markere; hun setter seg bare ned og lar seg dra med videre mens hun tisser. Dette pågikk frem til vi var fremme ved Borrehaugene der vi slapp henne, og hun løp tulling i noen minutter. Etter dette var hun tilbake til "normalen". Så det jeg lurer på er om dette er normen nå fremover? Blir det ekstrem markering hver gang vi møter på en hannhund (når hun har løpetidish)? Er dette i tilfelle normal oppførsel? Jeg var forberedt på en viss markering, kanskje noe ala det hannhunden vår gjør når noe lukter godt, men dette var helt hinsides! PS. For meg er det ikke et stort problem, annet enn det er en smule irriterende, men det er jo interessant å få høre litt tanker rundt dette.

Hei, og velkommen hit! Hvilken rase er det, og hvor gammel er den? Hunden din er forsatt(?) veldig ung, og ikke forvent at den skal ta alt med en gang. Den trenger tid til å venne seg til rutiner, ditt hus og din eiendom. På generelt grunnlag: 1. Det er veldig vanskelig å si noe om hvor lett dette er å få til da det kommer veldig ann på rase og individ. Det som har funket for oss er å lære at det er kult å være i nærheten av oss, og at det lønner seg. Vi har ikke bikkja fri rundt huset, men vi praktiserer det på tur i skogen. Har bikkja "stukket av", noe som i hans/hennes øyner er å følge et spor litt lengre enn vanlig så venter vi aldri på hunden; faktisk så bruker vi å jogge litt bort for å få enda litt større avstand, for å prøve å fremprovosere en viss panikk hos hunden når den kommer; og det gjør den alltid. Og når den kommer så roser vi masse, og gir godbit. Kommer du å henter den/venter på den så lærer den at det ikke er så farlig å "stikke av", for du er jo der/kommer etter hvis den gjør det. En oppdretter vi besøkte bodde i lignende omgivelser som deg, og hun hadde bikkjene løst rundt huset, og hadde en vei en 100 meter unna hun ikke ville hundene skulle gå til. Hun hadde også en stabel med tømmer stående på tomten, og da hundene var unge så gikk hun bort til denne stabelen sammen med hundene, og lot de snuse litt på. Så bevegde hun litt på tømmeret slik at det sklei litt og kanskje en stokk gikk i bakken. Da ble hundene litt skremt og i det det tømmeret sklei så gav oppdretteren i fra seg et høyt hyl. På denne måten fikk hun hundene til å assosiere dette hylet med noe negativt som var "farlig", og dersom hun så at hundene var på vei ned mot hovedveien, så gav hun fra seg samme hylet, og hundene stoppet opp. Etter litt gjenntagelse så fikk hun hundene til å assosiere hovedveien med "noe farlig" og de gikk aldri dit. Det siste eksempelet kan nødvendigvis ikke brukes direkte for alle da ikke alle bor slik at de har en tømmer liggende rundt på eigendommen, men prinsippet kan brukes, selv om det krever en viss erfaring for å få til dette med timingen, og for å gjøre det på en måte som hundene kan forstår. Det er viktig å sette seg inn i hodet på en hund, å prøve å forstå hvordan den tenker, for den tenker absolutt ikke det samme som deg. 2. Dette er våres hunder ekstremt dårlig på, men det kan vi takke oss selv for. En ting som vist nok skal fungere (i følge unstruktør på Gilabb) er med en gang bikkja har stramt band, så snur du og går andre veien. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om du bør belønne med godbit her, for iallefall våres hunder han en tendens til å glemme seg når de har fått godbit/ros og giver i gang på drainga. Det er også viktig å ha god kontakt i grunn for å få til dette. Husk at målet er at hunde skal ville følge deg, og at ikke du hele tiden skal måtte passe på at den følger deg. Noen hunder tar dette som verdens mest naturlige ting å gjøre (gå pent i bånd), mens andre, som de vi har, ikke skjønner poenget i å være tjora fast til matfar/matmor. 3. La hunden være på plassen sin når du spiser. Har du ikke etablert en "gå og legg deg" plass, så anbefales det. Da mener jeg ikke et bur, men en kurv, stol e.l. der hunden går til når du sier det, eller når hunden selv vil være i fred. Tren opp denne plassen ved å gi godbiter og ros når hun er i t.d. kurven, slik at hun assosierer det med noe positivt. For å få hunden til å frivillig og på kommando legge seg der, så kan du geleide bikkja (mens du har en godbit skjult på ryggen slik at den følger deg frivillig) i kurven. Når hunden har "fulgt" deg opp i kurven så gir du godbit og roser. Etter x antall ganger med dette (alt fra 10 til 1000 varierende fra hund til hund), så kan du begynne å legge på kommando: Gjenta samme øvelsen, men i det hunden går i kurven så sier du ønsket kommando samtidig som du gir godbit og etterpå så roser du. Jeg anbefaler å ikke bruke for lang kommando. "Gå og legg seg i kurven" kan bli vell langt og mye og fatte for en hund, så det er tilstrekklig å bare si t.d. "kurven". Etter x antall ganger med dette så kan du begynne å bruke kommandoen uten å geleide hunden dit. Da sier du kommando, hunden går i kurven og du gir godbit og roser. For å få hunden til å bli værende, noe som kan være vanskelig, så kan du lære inn vent/bli. Dette kan du gjøre samtidig som du trener inn dette med å gå i kurven: La det gå litt lengre tid for hver, la oss si 5. gang, før du gir godbit når du bruker "kurven" kommandoen. Blir bikkja utolmodig og går ut, så har du brukt for lang tid, og må justere dette. Igjen, hvor vanskelig dette er å lære inn kommer ann på rase og individ. Noen hunder vil ta dette første gangen, mens andre vil "aldri" lære det 100%. Og husk at å lære inn nye ting til hunder sjelden er en lineær greie. Med det mener jeg at du så og si aldri vil kunne gå fra stadie 1, til stadie 2, til stadie 3 som om det skulle være satt opp på et skjema. Forvent at hunden for tilbakefall, og at den ikke alltid skjønner hva du vil/ikke gidder å høre på deg. Vær tolmodig og positv så går dette kjempebra. Og en siste ting: KOM DEG PÅ VALPEKURS!

For en tåplig måte å kalle inn til et møte på. Hva er vitsen med å diskutere noe som møteleder allerede har bestemt seg for? Stakkars den jævelen på det møtet som står på "feil" side. Med sånn ordbruk og argumentasjon allerede i møteinnkallelsen så kan det bli friskt..

Jeg tror du blander kortene litt: Mad Men, Entourage og Downton Abbey er TV-serier med betalte skuspillere som følger et manus som er skreddsydd med tanke på underholdning. Dette er ikke ekte personer, men karikaturer og ekstremversjoner av mennesker skapt for å underholde deg og meg. I dramaserier så setter, iallefall jeg, pris på gode dialoger og interessante karakterer som man kan følge utviklingen på gjennom flere år. Paradise Hotel, Robinson, m.f. er ekte mennekser plassert i et fiktivt miljø tilrettelagt for din underholdning, med et kamera rundt seg 24/7. Her får man, i beste fall, gjennomsnittelig intelligente personer som snakker om og utfører sex på redigert TV. Du trenger ikke å unnskylde deg med at du ser på sånne TV-programmer - det går helt bra for meg. Men det er ikke noe som jeg gidder å se på.

Ro, ro, til fiskeskjær...

Kikker!

Det er bare fantasien og smaksløkene som setter en stopper på hva man kan ha i taco. Vi bruker som oftest å ha med (i en lefsetaco): Kjøttdeig (kylling, kjøtt eller svin) med tacopulver, Salsa, Rømme, Guacamole (hjemmelaga), Løk og/eller rødløk, Mais, Ananas, Salat, Agurk, Tomat, Paprika, Tacoskjell (knuses over tacolefsa), Ost. Jeg er åpen for å prøve det meste, men jeg er fornøyd med den kombinasjonen jeg har og gidder ikke å eksprimentere

De opprinnelige instinktene i disse/dine raser er kanskje mer latente i de fleste linjene, enn hva de er i en norsk rase der de fleste som eier en slik hund nettop bruker dyrene til jakt? Det blir bare synsing fra min side, men de jeg vet om som har drivende hunder bruker de nettopp til jakt. Men jeg er helt klart enig når det kommer til BC. Ikke mange av disse brukes til gjeting, men hvor mange av disse har ikke gjeteinnstinktet inntakt og gjeter kosebamser, biler eller hva det måtte være? Men BC's popularitet har mer med BC'n allsidighet mtp bruksområder. Da tenker jeg hovedsaklig på lydighet og agility.

Her får folk utløp for sine kikker-instinkter uten at de trenger å forlate sine trygge hjem. Hva som er så facinerende med dette vet bare de som følger med på det for jeg forstår det ikke. Allerede etter to "episoder" med intriger og pulings så har folk, her inne og IRL, fått sine favoritter. "Han er kul, hun er teit, hun virker dum, han har stygg sveis." Sosialantropologene gnir seg i hendene. Her får de timesvis med materiale om gruppedynamikk, hvordan alkohol påvirker vår oppførsel, hvor (lite) kritiske enkelte er i valg av sex-partnere, hvor lett noen kan dolke noen i ryggen for å oppnå egne mål. Trash TV sa du?

Hvordan det? Føler du deg truffet? Poenget mitt var at man aldri vet hva man får ved kjøp av hund. Og i og med at TS kjenner tispa godt, og har gode referanser på hannhunden, så vil jeg påstå at hun vet mer om hvordan dette valpekullet vil bli en en gjenommsnittelig rasehundkjøper.

Dette er strengt talt ingen regel. Ikke aller orker/evner å lete i en jungel av useriøse oppdrettere, og ikke alle er aktiv på Sonen og får Sonens Store Pekefinger i trynet dersom de trår feil i valg av rase/oppdretter/treningsmetode/burbruk/fandens oldemor.

Men noe av dette kan hun kanskje finne ut ved å leke litt detektiv? Dersom ingen av hundene i linjene bakover er røntget er det vanskelig å si noe om ad/hd annet enn dersom en hund har så store plager at det er synlig for det blotte øyet, men ettersom dette er en liten rase så er ikke ad/hd-status sååå viktig sammenlignet ved en mye større hund. Allergier, øyeproblemer og andre plager en hund måtte ha som ikke går på røntging m.m vil være lettere for en lekmann å si noe om. Nå er det også slik at det er en rekke raser der ute som har ekstremt mye sykdommer/lidelser i mange linjer. Å si at TS ikke bør kjøpe en av disse blandigshundene, er som å si at noen som er interessert i f.eks en Boxer eller Schæfer ikke bør skaffe seg den rasen - satt på spissen.

Dersom sitt-kommandoen (eller andre kommandoer) ikke fungerer, og du må gjennta det mange ganger før det går igjennom så må ta du et steg tilbake og begynne "på nytt" uten bruk av kommando. Ta for eksempel fem minutter noen ganger om dagen der du kun trener sitt uten bruk av kommando. Når hunden skjønner tegninga, så legger du på kommando i det hunden setter seg. Etter hvert kan du bruke kommando for å få hunden til å sitte, for så i gi belønningen i etterkant.

Det skader jo ikke å prøve ut sånne fôr. Fungerer hunden bra på et ikke-dyrebutikk-eller-veterinærkjøpt fôr så er det jo penger å spare. Det blir fort noen tusenlapper i året, spesielt for en stor hund. Vår eldstemann utviklet allergi i perioden han gikk på Labb, uten at det trenger å være (den eneste) grunnen.

I og med at du kjenner tispa og har fått god informasjon om hannhunden så vet du jo bedre hva du får enn ved en annen vilkårlig blandingshund. Det er ingen garantier for at en rasehund vil være "perfekt", selv om det er en viss forutsigbarhet i hva man kan få. Er det ingen kjente alvorlige sjukdommer i "linjene" bakover for disse hundene, og BC'n ikke har ekstreme gjeteinnstinkter så synest jeg at du skal følge magefølelsen. Og dersom du velger å skaffe deg en valp fra dette kullet, så er det iallefall èn hund som kommer til et bra hjem (ikke at det bør være med i din vurdering).

Hvorfor ikke? Da slipper du å rope på den! *ba-dsh*

Gøy tråd! Gruppe 1: Groenendael Gruppe 2: Rottweiler Gruppe 3: Amstaff Gruppe 4: Ingen Gruppe 5: Shiba? Gruppe 6: Rhodesian Ridgeback Gruppe 7: Ungarsk Vizla Gruppe 8: Golden Gruppe 9: Storpuddel Gruppe 10: Irsk Ulvehund Nesten alle disse hundene vurderte jeg seriøst og mindre seriøst i tiden før vi skaffet oss hund nr.2.

Så langt i fra det jeg vanligvis hører på at det fortjener en post:

Morsomt at det kommer fra en bruker som (i følge statistikken) er desidert mest aktiv i "Alt Mulig"-subforumet.

Typisk sonen å gå tur 10 timer om dagen. MINST!

Jeg mente rette seg for TS's hund. Toget har gått for Kuma for mange månder siden. Har det ikke rettet seg før andre tannsett har begynt å vokse seg ferdig så skal det mye til for at det retter seg.

Vi har hatt 2x underbitt, der ingen har rettet på seg. Den sista, Shibaen, har et heller uheldig tannsett. Vi fikk også høre at det kunne rette seg, men det ble bare verre. Men det kan helt sikkert rette seg, siden både oppdretter og veterinær fortalte oss det, men sjangsen er vell større for at det ikke gjør det.

Serfitikat er ikke veien å gå. En stor del av problemet er at mange raser er stigamtisert ene og alene på grunn av utseende. Er en hund korthåret og har markerte muskler så er den, i Ola og Kari Nordmanns øyner, en "kamphund". Ved å ha et serfitikat på sånne type hunder vil bare forsterke denne stigmatiseringen. "Ja, jeg har en pitbullterrier, men jeg har spesiell tilatelse for å ha det." Løsningen er å avskaffe dagens hundelov mht "farlige hunder". Altså akkurat det samme som NKK proklamerer.

Seks på Lorentsen.