Aslan

Aw, tusen takk Hahahaha, den syns jeg var kul Takk!

Gratulerer til alle fornøyde, og bedre lykke neste gang til dere andre

Har bare lyst til å gi en stor klem til mange her! Både til de triste og til de glade og til de ventende. Det er mange følelser i sving! Edit, og Mari, H altså. En sjarmør uten like. Det var så trivelig å hilse på ham og dere. Håper det kan gjentas

Ååh, det var hyggelig skrevet Takk! Han er min lille drømmehund, virkelig Takk :D

Åh. Kos!

*peke* Kooooser seg med snø!

Jeg har en moleskine, a5 str. Alle ukedagene ned på en side, og plass til å notere mer på andre sida. Og, den er Star Wars-edition

Min er 1 år og 5 mnd eldre enn meg

I følge mamma og pappa var det endel år hjemme hos oss at ingen våkna i den senga de ble lagt i

Tja, aller første gang var på dugnad der hvor vi begge jobbet som frivillige. Han sendte meg et malingsspann Et par uker etterpå var alle vi frivillige på snurrepipperifylla, de to jentene jeg var med forsvant i noen guttearmer, så jeg satt alene litt før jeg så et kjent fjes, nemlig han karen fra dugnaden, så da, dritings som jeg var, ruslet jeg bortom. Vi satt vel og snakket stort sett hele natta, etterhvert begynte vi å kline, og sånn utpå morgenkvisten ble jeg vel med ham hjem. Og dro aldri Neida, men jeg ble til langt på kveld, til han skulle på jobb igjen. Vi hadde snakket om mye, blant annet om filmen The Birds og at jeg ikke hadde sett den selv om jeg hadde den, og kvelden etterpå tikket det inn en sms om vi skulle se den en kveld snart Og da gjorde vi det, og da avtalte vi å se en annen film neste gang. Dette er vel 4 år og 4 mnd siden nå Vi ble offisielt et par rett før jul det året, men for mange var vi et par lenge før det Så krysset av på fest

Dét hadde vært kjekt! Men er vel sikkert diskriminering eller noe, så da går det jo ikke...

http://web2.nkk.no/forside/ny-sykdom-pavist/

La henne slippe store hunder, ihvertfall til hun har blitt mer moden og trygg mentalt sett. Skal hun treffe store hunder får det være trygge og voksne hunder hun selv kan få bli trygg på, altså ikke svære valper. Kan få masse uheldige konsekvenser å pushe henne gjennom masse utrivelige hundemøter.

:lol: Er fordi du skal ha en Thorvaldbeibi det

Venter her og.... Jeg er veldig veldig veldig spent hannhundeier, det er noe dritt for oss også Edit: heldigvis ikke sen enda hun her da. Forventes ikke før om en tre ukers tid og hun har såvidt begynte å vise tegn (men godt mulig det er ønsketenkning ), hun pleier å bruke laaang tid på å bygge seg opp. Men, hun bør ikke bli forsinka, siden vi skal til USA i april

Oh man Det så FLOTT ut! Kjenner et par som var publikum, og det var visst helt utrolig stemning Sjalu. Mere bilder mere bilder

Hva ser dere for dere at dere kan dere tilby hunden da? I forhold til fysisk mosjon? Mental stimulering? Pelsstell? Hvordan har dere det med bjeffing? Optimal størrelse?

TS startet tråden for 1 år siden

Hunden min er variabelt alene hjemme. Han trengte ikke å være rutinemessig alene hjemme før han var halvannet år (fjor høst). og det er egentlig ikke mange dager det blir fulle arbeidsdager aleine siden jeg har 8-16-jobbing og samboer jobber tredelt turnus. På de dagene vi begge jobber dag er han 8,5-9 timer alene, avhengig av trafikk etc. Det meste han har vært alene er 9,5 timer, det er første gang siden han var liten valp at han møtte meg ved døra Ellers gidder han aller nådigst å flytte rumpa ned fra sofaen når vi går inn på stua, og stort sett må vi rope på ham Nei, tror ikke han lider noen nød. Men før slike langdager prøver jeg så godt det er mulig å gi ham godt med trim og input, så går det stort sett fint Han var lufting på morgenen, og har tilgang på vann og mat om han ikke spiser den med en gang. Ellers tilgang på tyggebein, leker og hele leiligheten minus soverom (med mindre vi har glemt å lukke døra), badet og yttergangen. Samvittigheten gnager når det drar seg nærmere 9 timer alene, men det virker ikke som at han lider noen nød. Har landet på at jeg har det verst

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for. Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe

Ekkelt. Har gått tur der før jeg

Spennende dager for mange nå fremover

Jeg gir opp sånne jeg

Det var ingen som fortalte det til blandingshunden vi hadde i familien når jeg var liten heller Skrøpeligere hund mentalt skal man leite lenge etter. Han var fysisk frisk da, ihvertfall frem til han ble avlivet som 1-åring fordi han rett og slett ble for farlig å ha rundt oss ungene. Joda, det ble nok gjort mye gærent med hunden fra vår side. Men vår nåværende renrasede hund tåler mere enn det den blandingshunden ble utsatt for, uten at han prøver å amputere fingrene til småunger. Edit: hvis avl var så enkelt som at man får de beste genene fra vært individ bare man mikset raser hadde det ikke vært mange sykdommer å spore hos blandingshunder heller. Men det er det jo. Dessverre. Jeg gjør som malamuten jeg, velger heller en rase som ikke er avlet i stykker

Rett og slett Du bor på et drømmested du