Aslan

For å snakke som en fagperson igjen, så stemmer det at det et stort faretegn om man jobber med suicidale er om de ut av det blå blir glade, fornøyde og tilfredse. Da har de ofte tatt en avgjørelse, og den handler sjeldent om å leve videre om en sånn reaksjon kommer plutselig. Så glede rundt avgjørelsen er på ingen måte uvanlig, og heller ikke et tegn på at personen er mer eller mindre rasjonell, og heller ikke et bevis på at personen er egoist.

Schäfer er vel den mest registrerte hunderasen i Norge? Husker ikke nedover lista, men gjetter på overvekt av mellomstore/store

Samme her

Huff, dette med å sitte på fingrene da... Men, det jeg også ville si er at strengt tatt, mange som begår suicid er såpass langt nede at de oppriktig sett anser at verden, samfunnet, venner og familie har det bedre uten dem. Hva blir egoistisk med det da? Det strider i mot meg å anse selvmord som en slem og reinspikka egoistisk handling, selv om det på et vis er det også. Vanskelig er det. Jeg opplever dette mest som fagperson, og det er jeg på flere måter glad for, selv om det aldri er lett. Edit: sånn så det ikke ser ut som at jeg motsier meg selv, så joda, suicid er egoistisk på et vis, noe veldig også, men det er samtidig det motsatte, liksom. Og det å kalle det egoisme strider i mot meg altså, selv om jeg kan se at det kan sees på slik syns jeg ikke det blir rett okkesom

Blander meg litt inn igjen. Takk

Nå må jeg hoppe inn og si at MER enn medisinering er viktig (selv om jeg tror du vet det), og det håper jeg de har bedrevet på UNN Særlig siden mange av de vanligste psykofarmaka vi bruker øker selvmordsfaren signifikant, særlig hos tenåringer og unge voksne (som er jo der vi oftest har suicid om jeg ikke husker feil), fordi de blant annet øker impulsiviteten. Impulsive suicide er det farligste. Resten av diskusjonen blander jeg meg ut av, både som fagperson og privatperson.

De fleste har en ganske så ukrysselig grense på å skade seg selv og andre Tankeløs er forsåvidt aldri "greit", men nå er vi jo lagd sånn at det skjer iblant (hvor mange her er fullstendig rasjonelle og altruistiske når de er stormende nyforelska egentlig?). Aktivt suicidale er svært lite rasjonelle, og de som velger å ikke blande inn andre gjør det nok neppe for å være greie, men man velger den metoden som er tilgjengelig. Joda, suicid er egoistisk så det monner, men igjen har vi dette med rasjonellt og irrasjonellt. Det er ikke en unnskyldning, men en forståelsesmodell og en forklaring.

Huff Kjenner en hund i min rase med lever og nyreproblemer, men han går på medisin som forårsaker det. De jobber med å få det under kontroll

Får lyst til å grine Fine fine setterne, egentlig. Hva er det med bakbeina?

Er det noen spesiell grunn til at kennelen lot dere kjøpe ham ut? Det kan jo bety at de ikke anser ham som god nok for avl, så kunne vel vært greit å høre med de som eide hunden før om hva de tenker?

Ta kontakt med raseklubben Ihvertfall i vår raseklubb har vi et avlsråd som bistår i spørsmål rundt dette, og kan komme med forslag til eventuelle andre kombinasjoner om det ikke skulle være optimal den som er nå. Er mer som skal til for å avgjøre om det er en god kombinasjon enn innavlsgraden

BIR GCH Yutori's Shades Of Autumn Så ikke så ille ut egentlig, googla litt andre bilder av ham, syns han så ut som en fin lapphund Også heter'n visst Leif BIM Ch Yutori's Winter Solstice Så også fin ut, ikke på dette bildet, men på noen andre bilder jeg fant

Lær den gå vekk/gå til plassen sin? Og ellers ville jeg bare ledet den rolig til plassen sin før den kunne det

Huff og huff

Vi skal på utstilling i Kongsberg, men der er det meste leid ut, så vi tenkte å heller bo i nærheten. Har du sofa til fire voksne, ei jente på 2 år og 3-5 hunder også? Jaa, stemmer! Jeg var i Oslo i helga, men hadde stramt program fra vi fikk av flyet på Gardermoen til vi dro igjen, ellers hadde jeg sagt ifra. Hadde nemlig tenkt til det. Kan se om jeg får det til denne gangen!

Jeg kjøpte fra noen som hadde sitt første kull, og angrer ikke. Jeg var i kontakt med oppdrettere som hadde hatt mange kull med denne rasen, og som hadde hatt mange kull på annen rase og nå skulle ha med denne rasen. De vi kjøpte av var så definitivt de som ga best inntrykk av tanker rundt kombinasjonen som hadde blitt gjort og opplegget for valpetida. Jeg angrer ikke, har fått en strålende hund og har veldig god kontakt med oppdretter per i dag. De andre er nok også flinke, men det var med disse uerfarne vi fikk best kontakt og viktigst av alt, det var her vi likte foreldredyrene best. Og det gjør jeg fortsatt Er flere ting som teller inn på om oppdretter er seriøse og flinke enn antall tidligere kull

For å ta dette med finsk lapphund vs eurasier så er det et spørsmål som ofte kommer opp. Mitt inntrykk fra de jeg kjenner med eurasier så er det at eurasieren er hakket seigere, treigere og mer egen enn lapphunden. Lapphunden er nok generelt hakket mer opptatt av samarbeid og hakket mer aktiv Men tror ikke det er store forskjellen på de egentlig, begge rasene er heterogene, ergo kan du like gjerne ende opp med eurasier-aktig lapphund eller lapphund-aktig eurasier, om du skjønner Vi titta litt på eurasier før vi endte på lapphund, men helt ærlig husker jeg ikke helt hva som avgjorde det. Vi likte det litt mer sportye med lapphunden ihvertfall Men alt i alt tror jeg eurasieren virker som en finfin rase for dere, eventuell en lapphund av den mindre aktive sorten. Det er mange av de også nemlig Lapphunden min oppfyller i alle fall alt dette, med unntak av katt, for det vet jeg ikke Jeg tror han kunne lært seg å la de være, men per nå har han kun møtt sinnakatter som løper utendørs, og de kan jo jages.. Mange som har lapphund og katt sammen uten noe problem, og min er ikke av de med mest jaktinnstinkt heller Ellers er han enormt kosete, men han er mer kosete enn mange jeg kjenner da. Litt lett klegg, men det er koselig Kvelden er komplett om han kan dytte rumpa si mellom meg og samboeren sånn at han kan ligge tett inntil begge og kooooose Frem til det blir for vamt da, hehe. Min trenger minimalt pelsstell, men vet av endel som trenger mer. Men tror det avhenger av pelskvalitet, jo bedre kvalitet, jo mindre stell Vil tro at det er lik med eurasieren. Det en god del lapphunder ryker på på lista di er bjeffing. Er mange med mye lyd, til en viss grad er det nok mye oppdragelse her, men at enkelte hunder har lavere bjeffeterskel enn andre tror jeg nok (og dette kombinert med ikke-konsekvent nok reaksjon på de bjeffene som dukker opp gir fort et gneldreproblem). Blant annet oppdretteren vår har to stk, ene er moren til min, hun er stille som en mus, kan bjeffe litt under lek hvis hun blir skikkelig gira, ellers kan hun finne på å boffe på noen lyder (da bjeffer hun egenlig ikke, høres mest ut som hosting). Den andre hunden de har har vel stort sett bjeffa siden han kom 8 uker gammel, men de har jobbet steinhardt med ham, og har fått vekk utrolig mye (han er nå 8 måneder ellernoe), bjeffer i noen situasjoner fortsatt, men det virker å være fiksbart og han er lettere å avbryte før han tar hel av nå. Kommer nok alltid til å være mer lyd i han enn tispa de har da. Min hund er som moren sin, bare med eeenda mindre lyd. Han bjeffer veldig veldig sjeldent, jeg blir skikkelig overraska når det skjer Han varsler ikke på ringeklokke ellernoe heller. Når det gjelder aktivitet så er lapphunden (alle jeg kjenner i alle fall, som begynner å bli endel), veldig tilpasningsdyktige. Han er stort sett med på det vi gjør, og takler fint rolige dager. På travle hverdager får han kanskje lengste turen på rett under enn time, samt et par tisseluftinger (maks 20 minutt, og stort sett blir det kortere på travle dager), ikke noe problem, men han blir masete om det blir mange dager på rad. Rett over jul hadde både jeg og samboer influensa, og da ble det 2-3 x 20 minutt på han i 1-2 dager, og det gikk fint Her er det igjen litt hva man gjør det til da, om valpen fra dag 1 blir vant til at hver dag er en fest med masse gøy går man på en smell, vi begynte tidlig å legge inn kjipe, kjedelig dager sånn at han skulle bli vant til det, særlig hvis vi hadde allerede hatt noen aktive dager, og det tror jeg er lurt. I skrivende stund har han bare fått en halvlang tur i hele dag, men ligger med frempotene og hodet på føttene mine og slumrer fordet Syns ikke de krever voldsomt mye egentlig, men de er med på det som skjer Men tror ikke det er så stor forskjell fra eurasier her heller, legger du opp til rolig tilværelse får du det med disse rasene

Ja til smitting

Ikke overtenk

Du har ikke et rom hun kan låses inn på da? Du har sikkert tenkt på det, men tenkte jeg skulle spørre lell

Noen som har tips til overnatting mellom Kongsberg og Oslo? Fortrinnsvis campinghytte ellernoe, med lov til mer enn 1 hund. Gjelder begynnelsen av mars da, så er vel endel som har stengt ennå :/

Dette med avstand er skikkelig ukult allerede før man får barn, merker jeg. Mamma stresser allerede litt med det, hun vil ikke være to-ganger-i-året-bestemor og det skjønner jeg jo godt. Samboeren min og hans familie er fra ca midt mellom Haugesund og Bergen, min mamma og pappa bor på østlandet, og jeg og samboer bor i Trondheim. Vi er liksom langt pokkerivold uansett, og må velge og telle dager hver ferie for at det skal bli så likt som mulig. Helt sånn "Ja vi hadde jo en helg på østlandet da, så da får vi nesten være en dag ekstra på vestlandet nå". Huff. Det blir jo bare rot. Skal anskaffe meg privatfly ellernoe når vi en gang skal få barn Eller lære meg apparition

Hun kommer snart, jeg føler det på meg!

Herlige bilder, altså